Monsrud (Kongsvinger gnr. 37/5): Forskjell mellom sideversjoner

| type = Nedlagt [[husmannsplass]] og skogeiendom

{{thumb|Marikollen Kongsvinger kart 1884.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til Monsrud og naboplassene [[Heia under Skyrud|Heia]], [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)|Marikollien]] og [[Stømnerhøiden (Kongsvinger gnr. 32/8)|Maalet]]. [[Bæreia]] i sørøst. [[Statens kartverk]] (1884).}}

'''[[Monsrud (Kongsvinger gnr. 37/5)|Monsrud]]''' var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Spetalen i tidligere [[Vinger kommune]]. Husmannsplassen lå et stykke opp i den sydvendte lia nordvest for krysset Marikollvegen/Dalavegen, i kort avstand fra gruvene i området.   

Første gang Monsrud blir nevnt er i 1814 da Mons Kristoffersen født 1782 på Boger og Mari Larsdatter født 1780 fra Harstadmoen i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] har datteren Marthe til dåpen i [[Vinger kirke]].

Da sønnen Lars ble døpt fire år tidligere, oppgis Spetalgruven som navn på boplassen, og her bodde nok familien mens Monsrud ble ryddet. Mons Kristoffersen var ansatt som møller for gruveselskapet. Etter barna Lars og Marthe fikk Mons og Mari datteren Mari i 1816 og sønnene Kristoffer og Hans i 1819 og 1822. Fra konkursboet i Odals Værk fikk Mons i 1824 kjøpt den gamle husmannsplassen [[Grubebakken (Kongsvinger gnr. 37/4)|Grubebakken]] (Gruven/Spetalgruven) hvor familien hadde bodd tidligere. Her bodde Mons da han omkom i 1845 ved å falle ned mellom møllehjulene og mølla som sto nede ved dammen – senere benevnt Masovndammen.

Eldste sønnen Lars Monsen som i 1843 hadde giftet seg med Olea Olsdatter født 1818 fra Leirdalen i [[Nord-Odal bibliotek|Nord-Odal]], overtok Monsrud. Olea hadde sønnen Peder Hansen født 1839 fra tidligere. Lars og Olea fikk tre sønner: Marius i 1844, Ole i 1846 og Hans i 1850. Lars døde i 1852 – 42 år gammel, og enka Olia giftet seg på nytt tre år senere.

Søren Arnesen født i 1803 fra Glomsås-eie i Sør-Odal, var enkemann og bosatt på naboplassen [[Heia under Skyrud|Heia]] da han i 1855 giftet seg med enke Olea Olsdatter. De bodde på Heia da Dorthea ble født i 1855 og her på Monsrud da Martin kom i 1858.

I 1861 ble både Heia og Monsrud skilt ut som egne bruk, og Søren fikk året etter skjøte både på 38/15 Heia utskilt fra Skyrud med en matrikkelskyld på 36 øre, og på 37/5 Monsrud utskilt fra Spetalen med en skyld på 48 øre. I 1865 solgte Søren både Heia og Monsrud til Oleas sønn Peder.

Ved tellingen 1865 bor Søren og familien på Monsrud. På Monsrud kunne gårdbruker og selveier Søren Arnesen i 1865 så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ tønne havre, sette 5 tønner poteter og fø 2 kuer og 4 sauer. Peder Hansen er dette året tjenestedreng på Spetalen. Han gifter seg noen år senere med en enke på Holt, og ved tellingen 1875 er han gårdbruker der.

Senere flyttet Søren til Heia der han satt som selveier og føderådsmann i 1875, mens Monsrud synes å være ubebodd dette året.

Ved folketellingen i 1891 er Peder Olsson født 1860 i Gunnarskog, Sverige og Maren Gulbrandsdatter født 1858 på Kurud, men senere i tjeneste på Stomperud. De hadde giftet seg i Strøm kirke i Sør-Odal. Maren har datteren Sina Amalie født i 1879, og sammen har de Marie Albertine født i 1885 og Ovidie Alvilde i 1888. Peder er ved tellingen omtalt som "Jordbrugs- og skovarbeider", og fra 1900 er familien husmenn på Haratonbråten i Sør-Odal.

Ved folketellingen i 1900 er Monsrud ubebodd, og i 2020 var det ingen synlige hustufter å se her, men flere rydningsrøyser ligger spredt utover et større område. I 1905 solgte Peder Hansen Holth skogseiendommen Monsrud til M. Gjems, og siden har den vært i Gjemsfamiliens eie.