Monsrud (Kongsvinger gnr. 37/5): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten))
(34 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Monsrud
| navn = Monsrud
| altnavn =
| bilde = Monsrud under Spetaler rydningsrøys 2020.jpg
| bilde = Monsrud under Spetaler rydningsrøys 2020.jpg
| bildetekst = En av flere rydningsrøyser på Monsrud. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}
| bildetekst = En av flere rydningsrøyser på Monsrud. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}
Linje 8: Linje 9:
| gnr = 37
| gnr = 37
| bnr = 5
| bnr = 5
| type = Nedlagt [[husmannsplass]] og småbruk
| type = Nedlagt [[husmannsplass]] og skogeiendom
| utskilt = 1861
| utskilt = 1861
| ryddet = Omkring 1810
}}
}}
{{thumb|Marikollen Kongsvinger kart 1884.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til Monsrud og naboplassene [[Grubebakken under Spetalen|Grubebakken (Heien)]], [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)|Marikollien]], [[Stømnerhøiden (Kongsvinger gnr. 32/8)|Maalet]]. [[Bæreia]] i sørøst. [[Statens kartverk]] (1884).}}
{{thumb|Marikollen Kongsvinger kart 1884.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til Monsrud og naboplassene [[Heia under Skyrud|Heia]], [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)|Marikollien]] og [[Stømnerhøiden (Kongsvinger gnr. 32/8)|Maalet]]. [[Bæreia]] i sørøst. [[Statens kartverk]] (1884).}}


Småbruket [[Monsrud (Kongsvinger gnr. 37/5)|'''Monsrud''']] var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Spetalen i tidligere [[Vinger kommune]].   
'''[[Monsrud (Kongsvinger gnr. 37/5)|Monsrud]]''' var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Spetalen i tidligere [[Vinger kommune]]. Husmannsplassen lå et stykke opp i den sydvendte lia nordvest for krysset Marikollvegen/Dalavegen, i kort avstand fra gruvene i området.   


Første gang Monsrud blir nevnt er i 1814 da Mons Kristoffersen født 1782 på Boger og Mari Larsdatter født 1780 fra Harstadmoen i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] har datteren Marthe til dåpen i Vinger kirke. Da sønnen Lars ble døpt fire år tidligere, ble Spetalgruven brukt som navn på plassen for siste gang i kirkebøkene - et navn som hadde vært i bruk fra omkring 1790.  I de tjue årene som fulgte var det kirkelige handlinger fra et titalls familier som var bosatt  i kortere tid på Spetalsgruven. Dette var familier til ansatte ved malmgruven noe også Mons Kristoffersen var.
Første gang Monsrud blir nevnt er i 1814 da Mons Kristoffersen født 1782 på Boger og Mari Larsdatter født 1780 fra Harstadmoen i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] har datteren Marthe til dåpen i [[Vinger kirke]].


Etter barna Lars og Marthe fikk Mons og Mari datteren Mari i 1816 og sønnene Kristoffer og Hans i 1819 og 1822. I 1824 fikk Mons kjøpt plassen.
Da sønnen Lars ble døpt fire år tidligere, oppgis Spetalgruven som navn på boplassen, og her bodde nok familien mens Monsrud ble ryddet. Mons Kristoffersen var ansatt som møller for gruveselskapet. Etter barna Lars og Marthe fikk Mons og Mari datteren Mari i 1816 og sønnene Kristoffer og Hans i 1819 og 1822. Fra konkursboet i Odals Værk fikk Mons i 1824 kjøpt den gamle husmannsplassen [[Grubebakken (Kongsvinger gnr. 37/4)|Grubebakken]] (Gruven/Spetalgruven) hvor familien hadde bodd tidligere. Her bodde Mons da han omkom i 1845 ved å falle ned mellom møllehjulene og mølla som sto nede ved dammen – senere benevnt Masovndammen.


Mons Kristoffersen arbeidet som møller og omkom i 1845 da han falt ned og ble knust mellom møllesteinene. Eldste sønnen Lars som overtok plassen, hadde i 1843 giftet seg med Olia Olsdatter født 1818 fra Leirdalen i [[Nord-Odal kommune|Nord-Odal]]. Ekteparet fikk tre sønner: Marius i 1844, Ole i 1846 og Hans i 1850.
Eldste sønnen Lars Monsen som i 1843 hadde giftet seg med Olea Olsdatter født 1818 fra Leirdalen i [[Nord-Odal bibliotek|Nord-Odal]], overtok Monsrud. Olea hadde sønnen Peder Hansen født 1839 fra tidligere. Lars og Olea fikk tre sønner: Marius i 1844, Ole i 1846 og Hans i 1850. Lars døde i 1852 – 42 år gammel, og enka Olia giftet seg på nytt tre år senere.


Lars døde i 1852 – 42 år gammel, og enken Olia giftet seg i 1855 med enkemann Søren Arnesen født i 1803 fra Glomsåseie i Sør-Odal. Søren hadde ryddet Skyrudheien omkring 1834, og nå ble han også eier av Monsrud etter at eiendommen ble overdratt ham ved det nye giftemålet. Sammen fikk ekteparet barna Dorthea født i 1855 og Martin i 1858. Dorthea var født på Skyrudheien og Martin her på Monsrud.
Søren Arnesen født i 1803 fra Glomsås-eie i Sør-Odal, var enkemann og bosatt på naboplassen [[Heia under Skyrud|Heia]] da han i 1855 giftet seg med enke Olea Olsdatter. De bodde på Heia da Dorthea ble født i 1855 og her på Monsrud da Martin kom i 1858.


I 1865 sådde gårdbruker og selveier Søren Arnesen 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ tønne havre og satte 5 tønner poteter, og fødde 2 kuer og 4 sauer.
I 1861 ble både Heia og Monsrud skilt ut som egne bruk, og Søren fikk året etter skjøte både på 38/15 Heia utskilt fra Skyrud med en matrikkelskyld på 36 øre, og på 37/5 Monsrud utskilt fra Spetalen med en skyld på 48 øre. I 1865 solgte Søren både Heia og Monsrud til Oleas sønn Peder.


Monsrud hadde i 1861 blitt utskilt fra Grubebakken bnr. 4,  og i 1865 solgte Søren Arnesen Monsrud bnr. 5 og Skyrudheien gnr. 38/15 til Peder Hansen Holt født i 1839. Peder var Oleas sønn og hadde vokst opp med sin mor og stefar Lars Monsen. Holtnavnet tok Peder etter å ha giftet seg med enke Marthe Amundsdatter Vestues [[Holt (Kongsvinger gnr. 28)|Holt]]. Selv overtok Søren Grubebakken gnr. 37/4 der han satt som selveier og føderådsmann i 1875.
Ved tellingen 1865 bor Søren og familien på Monsrud. På Monsrud kunne gårdbruker og selveier Søren Arnesen i 1865 så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ tønne havre, sette 5 tønner poteter og fø 2 kuer og 4 sauer. Peder Hansen er dette året tjenestedreng på Spetalen. Han gifter seg noen år senere med en enke på Holt, og ved tellingen 1875 er han gårdbruker der.


Ved folketellingen i 1891 er Peder Olsson født 1860 i Gunnarskog, Sverige og Maren Gulbrandsdatter født 1858 på Monsrud. De hadde giftet seg i Strøm kirke i Sør-Odal. Maren har datteren Sina Amalie født i 1879, og sammen har de Marie Albertine født i 1885 og Ovidie Alvilde i 1888. Peder er ved tellingen omtalt som "Jordbrugs- og skovarbeider".
Senere flyttet Søren til Heia der han satt som selveier og føderådsmann i 1875, mens Monsrud synes å være ubebodd dette året.


Peder Hansen Holt solgte i 1905 skogen der Monsrud lå til M. Gjems, og siden har den vært i Gjemsfamiliens eie. Ved folketellingen i 1900 er Monsrud ubebodd.
Ved folketellingen i 1891 er Peder Olsson født 1860 i Gunnarskog, Sverige og Maren Gulbrandsdatter født 1858 på Kurud, men senere i tjeneste på Stomperud. De hadde giftet seg i Strøm kirke i Sør-Odal. Maren har datteren Sina Amalie født i 1879, og sammen har de Marie Albertine født i 1885 og Ovidie Alvilde i 1888. Peder er ved tellingen omtalt som "Jordbrugs- og skovarbeider", og fra 1900 er familien husmenn på Haratonbråten i Sør-Odal.


Husmannsplassene Monsrud og naboplassen [[Grubebakken under Spetalen|Grubebakken]] (Heia) lå et stykke opp i den sydvendte lia nordvest for krysset Marikollvegen/Dalavegen. Sistnevnte plass lå lengst opp i lia av de to og begge i kort avstand fra Spetals Gruver.
Ved folketellingen i 1900 er Monsrud ubebodd, og i 2020 var det ingen synlige hustufter å se her, men flere rydningsrøyser ligger spredt utover et større område. I 1905 solgte Peder Hansen Holth skogseiendommen Monsrud til M. Gjems, og siden har den vært i Gjemsfamiliens eie.
 
I 2020 var det ingen synlige hustufter å se her, men flere rydningsrøyser ligger spredt utover et større område.  
 
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|5
|5
Linje 42: Linje 40:
|Sven Gjems
|Sven Gjems
|}
|}
==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregister og gamle kart
*Johan Seglsten: Spetalen gruvedrift og jernverk. Gamle Vingers bergverkhistorie ispedd teglverk og moderne industri. Eget forlag. 2022
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 198. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=201}}
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 198. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=201}}
*{{Folketelling|pf01038039004791|Søren Arnesen, Monserud|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039004791|Søren Arnesen, Monserud|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052733000268|Peder Ols. Monserud, Monserud af Skyrud|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052733000268|Peder Ols. Monserud, Monserud af Skyrud|1891|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108350702 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, side 297.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=13&lon=330173.59&lat=6675523.05&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6675523.589618273&markerLon=330085.86810302734&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.18113|N|11.93639|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.18113|N|11.93639|Ø}}
{{bm}}
{{bm}}