Mortensmesse: Forskjell mellom sideversjoner
m (enda mer pirk) |
m (Endrer utdrag.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|Mortensmesse}} | {{leksikon|Mortensmesse}} | ||
[[Bilde:Sankt Martin detalj.jpg|thumb|Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark. Foto av Wolfgang Sauber 2008.]]<onlyinclude>'''[[Mortensmesse]]''' er en kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som døde omkring år 400. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med "mortensgås", som er populær blant annet i Tyskland og Frankrike. | |||
I norsk sammenheng er minnedagen den 11. november avmerket på primstaven med (bispe)stav, gås eller gris.</onlyinclude> Også i Norge spiste man gås denne dagen (sannsynligvis en skikk "importert" fra Danmark), eller kanskje mer alminnelig mortens-stek av svin<ref>Alver 1981:96</ref>. Brynjulf Alver siterer tradisjon fra Seljord (sannsynligvis fra presten H. J. Willes opptegnelser fra Seljord i 1786): | I norsk sammenheng er minnedagen den 11. november avmerket på primstaven med (bispe)stav, gås eller gris.</onlyinclude> Også i Norge spiste man gås denne dagen (sannsynligvis en skikk "importert" fra Danmark), eller kanskje mer alminnelig mortens-stek av svin<ref>Alver 1981:96</ref>. Brynjulf Alver siterer tradisjon fra Seljord (sannsynligvis fra presten H. J. Willes opptegnelser fra Seljord i 1786): | ||
Linje 11: | Linje 9: | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Sankt Martin er skytshelgen for mange yrkesgrupper (blant annet soldater, kavalerister, hesteskomakere, [[bøtker]]e og så videre). I tillegg er han skytshelgen for tiggere, fattige og andre trengende, og det er kanskje derfor Mortensmesse har vært en dag for å dele av sitt overskudd til de som ikke har det så godt. | <onlyinclude>Sankt Martin er skytshelgen for mange yrkesgrupper (blant annet soldater, kavalerister, hesteskomakere, [[bøtker]]e og så videre). I tillegg er han skytshelgen for tiggere, fattige og andre trengende, og det er kanskje derfor Mortensmesse har vært en dag for å dele av sitt overskudd til de som ikke har det så godt.</onlyinclude> | ||
Vær for vinteren kunne leses Mortensmessedagen - for eksempel mente man i Østfold at om det var kaldt denne dagen så ville det komme milde dager før jul<ref>Alver 1981:97</ref>. | Vær for vinteren kunne leses Mortensmessedagen - for eksempel mente man i Østfold at om det var kaldt denne dagen så ville det komme milde dager før jul<ref>Alver 1981:97</ref>. |
Sideversjonen fra 11. nov. 2010 kl. 08:31
Mortensmesse er en kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som døde omkring år 400. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med "mortensgås", som er populær blant annet i Tyskland og Frankrike.
I norsk sammenheng er minnedagen den 11. november avmerket på primstaven med (bispe)stav, gås eller gris. Også i Norge spiste man gås denne dagen (sannsynligvis en skikk "importert" fra Danmark), eller kanskje mer alminnelig mortens-stek av svin[1]. Brynjulf Alver siterer tradisjon fra Seljord (sannsynligvis fra presten H. J. Willes opptegnelser fra Seljord i 1786):
Da slagter man Grisen, og spiser den til Marteins-Mess-Steg.
Sankt Martin er skytshelgen for mange yrkesgrupper (blant annet soldater, kavalerister, hesteskomakere, bøtkere og så videre). I tillegg er han skytshelgen for tiggere, fattige og andre trengende, og det er kanskje derfor Mortensmesse har vært en dag for å dele av sitt overskudd til de som ikke har det så godt.
Vær for vinteren kunne leses Mortensmessedagen - for eksempel mente man i Østfold at om det var kaldt denne dagen så ville det komme milde dager før jul[2].
Fotnoter
Kilder
- Alver, Brynjulf 1981: Dag og merke, Universitetsforlaget
- Wille, H.J. 1786: Beskrivelse over Sillejords Præstegjeld i Øvre-Tellemarken i Norge, Gyldendals Forlag, Kjøbenhavn.