Mortensmesse: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kilde til informasjon i forrige revisjon)
(lenke til primstav)
Linje 2: Linje 2:
[[Bilde:Sankt Martin detalj.jpg|thumb|Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark. Foto av Wolfgang Sauber 2008.]]<onlyinclude>'''[[Mortensmesse]]''', [[11. november]], er en hovedsakelig [[Katolsk kristendom|katolsk]] kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år [[316]] og døde i år [[397]]. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i [[Skåne]], [[Danmark]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]].  
[[Bilde:Sankt Martin detalj.jpg|thumb|Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark. Foto av Wolfgang Sauber 2008.]]<onlyinclude>'''[[Mortensmesse]]''', [[11. november]], er en hovedsakelig [[Katolsk kristendom|katolsk]] kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år [[316]] og døde i år [[397]]. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i [[Skåne]], [[Danmark]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]].  


I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på primstaven med (bispe)stav, gås eller gris.</onlyinclude> Også i Norge spiste man gås denne dagen (sannsynligvis en skikk «importert» fra Danmark), eller kanskje mer alminnelig mortens-stek av svin<ref>Alver 1981:96</ref>. Brynjulf Alver siterer tradisjon fra Seljord (sannsynligvis fra presten [[Hans Jacob Wille|H. J. Willes]] opptegnelser fra Seljord i 1786):
I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på [[primstav]]en med (bispe)stav, gås eller gris.</onlyinclude> Også i Norge spiste man gås denne dagen (sannsynligvis en skikk «importert» fra Danmark), eller kanskje mer alminnelig mortens-stek av svin<ref>Alver 1981:96</ref>. Brynjulf Alver siterer tradisjon fra Seljord (sannsynligvis fra presten [[Hans Jacob Wille|H. J. Willes]] opptegnelser fra Seljord i 1786):


<blockquote>
<blockquote>

Sideversjonen fra 14. jun. 2012 kl. 12:38

Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark. Foto av Wolfgang Sauber 2008.

Mortensmesse, 11. november, er en hovedsakelig katolsk kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år 316 og døde i år 397. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i Skåne, Danmark, Tyskland og Frankrike.

I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på primstaven med (bispe)stav, gås eller gris. Også i Norge spiste man gås denne dagen (sannsynligvis en skikk «importert» fra Danmark), eller kanskje mer alminnelig mortens-stek av svin[1]. Brynjulf Alver siterer tradisjon fra Seljord (sannsynligvis fra presten H. J. Willes opptegnelser fra Seljord i 1786):

Da slagter man Grisen, og spiser den til Marteins-Mess-Steg.

Sankt Martin er ikke bare Frankrikes skytshelgen, men også skytshelgen for mange yrkesgrupper (blant annet soldater, kavalerister, hesteskomakere, bøkkere og så videre). I tillegg er han skytshelgen for tiggere, fattige og andre trengende, og det er kanskje derfor Mortensmesse har vært en dag for å dele av sitt overskudd til de som ikke har det så godt.

Vær for vinteren kunne leses Mortensmessedagen - for eksempel mente man i Østfold at om det var kaldt denne dagen så ville det komme milde dager før jul[2].

Fotnoter

  1. Alver 1981:96
  2. Alver 1981:97

Kilder