Munkebygrenda

Munkebygrenda ligger i Levanger kommune i Trøndelag.

Grenda har ei spennende historie, og i 2007 ble det etablert ei arbeidsgruppe på 6 personer som satte seg fore å samle og presentere lokalhistorisk stoff om denne idylliske og fredelige pletten på jorda. Gruppa besto av noen av seniorene i bygda; Ola Indgaard, Liv Munkeby Lindal og Georg Lindal, Margot Løvnes Ofstad, Johannes Munkeby og Jon Steinar Munkeby. Johannes Munkeby falt fra i 2016. Gruppa er senere utvidet med Inger og Per Munkeby, og fra den "yngre" generasjon; Ole Petter Munkeby, Elling Munkeby, Hogne Heir og Rannveig Munkeby Arentz.

Ønsket bak dette arbeidet, som etter hvert vil bli presentert her på Lokalhistoriewiki, er å skape noe som innbyggerne i bygda og andre historieinteresserte kan ha glede og nytte av. Ikke minst er det viktig å formidle lokalhistorisk stoff på en måte som fenger yngre lesere. Interessen for lokalhistorie er stor, og lokalhistorisk kunnskap har en betydelig plass i skoleverket. Kunnskap om det nære, i fortid og nåtid, er viktig for identitet og tilhørighet. Gjennom å styrke det, håper vi å stimulere til at folk blir engasjert i lokalsamfunnet, og at det skaper trivsel og stolthet over egne røtter.

Munkebygrenda plassert i lokalgeografien

I historieskrivinga vår regner vi Munkebygrenda som gårdene som ligger øverst i Heglesgrenda, mellom toppen av Gropabakken og Ertsaasen, og mellom Brekken og Langåsdammen. Gjennom å kartlegge og beskrive gamle og nye boplasser i dette området, finner vi noe av grunnlaget for å fortelle historia om lokalsamfunnet vårt. Så godt det lar seg gjøre vil vi prøve å få oversikt over og kartfeste samtlige bosteder; gårdene og de mange husmannsplassene som fantes i grenda. Mye er glemt nå, og sporene etter tidligere bosetting er vage eller usynlige. Vi mener det er viktig for ettertiden at det finnes dokumentasjon som bekrefter at disse stedene har eksistert.

Fakta er viktig, men å finne fram til og forsøke å beskrive hvordan folk i bygda har levd til ulike tider er vel så viktig for å gi liv og farge til historien. Sed og skikk, hvordan høgtider og merkedager ble feiret, religiøse tradisjoner og dagligliv med bal og strev – alt dette gir næring til fantasien, og slik kan vi kanskje forestille oss hvordan våre forfedre levde sine liv. Sagn og historier som kan være vanskelig å verifisere vil vi også finne plass til. Vi vil gjøre «sidesprang» over de geografiske grensene vi har trukket, der det av ulike årsaker har vært naturlig med kontakt og samarbeid. Slik blir også noe av historia til nabolag og nabogrender fortalt.

Om By som gårdsnavn, og opprinnelsen til navnet Munkeby

I Store Norske Leksikon (https://snl.no) kan vi lese følgende om navnesammensetninger med etterleddene -set, -by og -bø: «[...] Navneleddet har vanligvis vært forklart som bosted, men nyere forskning tyder på at det opprinnelig har vist til en type slåttemark. Også disse navnene tilhører særlig vikingtida. Det samme gjelder de om lag 950 norske navnene på -by (østnorsk form) og -bø (hovedsakelig vestnorsk), som betyr gård, gårdpart eller dyrket del av nedlagt gård, i noen tilfeller grend eller bygd. De rundt 120 usammensatte By og Bø er langt eldre enn de sammensatte. [… ]» By, senere Munkeby, var en av tre by-gårder i det gamle Skeyna-området; By på Ekne, By i Skogn og By i Frol. Skeynafylki var et av de åtte historiske fylkene i Trondheimen fra jernalderen til ut i middelalderen (SNL https://snl.no) og tilsvarer omtrent området til dagens Levanger kommune, minus Åsen, pluss Mosvik. Et særtrekk ved de tre By-gårdene er at de alle ligger innerst i det som var en fjordarm for ca. 5000 år siden. By på Ekne og By i Frol (Munkeby) ligger i tillegg ved et elveutløp. Videre kan vi lese om gårdene i Torunn Herjes «Fragmenter av en fortid» s 32 og 33: «De representerte godt jordbruksland etter datiden krav, og avstanden var ikke lang til andre ressurser i fjord, elv og skog. De hadde et bedre klima enn vi har i dag. Somrene var varme, og det var lite nedbør. Selv om vintrene kunne være kalde, var de snøfattige. Og lauvskog preget det landskapet de (steinaldermenneskene) levde i.»

Midt på 1100-tallet ble det bygd et cistercienserkloster her. Cistercienserne var munkeorden som hadde sin opprinnelse i Frankrike. Med det kom navnet Munke- som naturlig tillegg til -by.

Om By som gårdsnavn, og opprinnelsen til navnet Munkeby I Store Norske Leksikon (https://snl.no) kan vi lese følgende om navnesammensetninger med etterleddene -set, -by og -bø: «[...] Navneleddet har vanligvis vært forklart som bosted, men nyere forskning tyder på at det opprinnelig har vist til en type slåttemark. Også disse navnene tilhører særlig vikingtida. Det samme gjelder de om lag 950 norske navnene på -by (østnorsk form) og -bø (hovedsakelig vestnorsk), som betyr gård, gårdpart eller dyrket del av nedlagt gård, i noen tilfeller grend eller bygd. De rundt 120 usammensatte By og Bø er langt eldre enn de sammensatte. [… ]» By, senere Munkeby, var en av tre by-gårder i det gamle Skeyna-området; By på Ekne, By i Skogn og By i Frol. Skeynafylki var et av de åtte historiske fylkene i Trondheimen fra jernalderen til ut i middelalderen (SNL https://snl.no) og tilsvarer omtrent området til dagens Levanger kommune, minus Åsen, pluss Mosvik. Et særtrekk ved de tre By-gårdene er at de alle ligger innerst i det som var en fjordarm for ca. 5000 år siden. By på Ekne og By i Frol (Munkeby) ligger i tillegg ved et elveutløp. Videre kan vi lese om gårdene i Torunn Herjes «Fragmenter av en fortid» s 32 og 33: «De representerte godt jordbruksland etter datiden krav, og avstanden var ikke lang til andre ressurser i fjord, elv og skog. De hadde et bedre klima enn vi har i dag. Somrene var varme, og det var lite nedbør. Selv om vintrene kunne være kalde, var de snøfattige. Og lauvskog preget det landskapet de (steinaldermenneskene) levde i.» Midt på 1100-tallet ble det bygd et cistercienserkloster her. Cistercienserne var munkeorden som hadde sin opprinnelse i Frankrike. Med det kom navnet Munke- som naturlig tillegg til -by.