Munkebygrenda: Forskjell mellom sideversjoner

[[Fil:Munkebygrenda i Levanger kommune.jpg|miniatyr|Munkebygrenda i Levanger kommune.]]

[[Fil:Munkebygrenda 1909. Foto Herman Christian Neupert.jpg|miniatyr|Munkebygrenda 1909. Foto: Herman Christian Neupert. Lastet ned fra Nasjonalbibliotekts hjemmeside. Bildet er beskåret.]]

'''[[Munkebygrenda]]''' ligger i [[Levanger kommune]] i [[Trøndelag]]. Til grenda regnes gårdene som ligger øverst i gamle Hegle skolekrets, mellom toppen av Gropabakken og Ertsåsen, og mellom Brekken og Langåsdammen.  

Ønsket bak dette arbeidet, som etter hvert vil bli presentert her på Lokalhistoriewiki, er å skape noe som innbyggerne i bygda og andre historieinteresserte kan ha glede og nytte av. Ikke minst er det viktig å formidle lokalhistorisk stoff på en måte som fenger yngre lesere. Interessen for lokalhistorie er stor, og lokalhistorisk kunnskap har en betydelig plass i skoleverket. Kunnskap om det nære, i fortid og nåtid, er viktig for identitet og tilhørighet. Gjennom å styrke det, håper vi å stimulere til at folk blir engasjert i lokalsamfunnet, og at det skaper trivsel og stolthet over egne røtter.

[[Fil:Postkort med motiv fra Munkebygrenda i Levanger.jpg|miniatyr|Postkort med motiv fra Munkebygrenda, postgått 1910. ]]

                                                            

Fakta er viktig, men å finne fram til og forsøke å beskrive hvordan folk i bygda har levd til ulike tider er vel så viktig for å gi liv og farge til historien. Sed og skikk, hvordan høgtider og merkedager ble feiret, religiøse tradisjoner og dagligliv med bal og strev – alt dette gir næring til fantasien, og slik kan vi kanskje forestille oss hvordan våre forfedre levde sine liv. Sagn og historier som kan være vanskelig å verifisere vil vi også finne plass til.

Vi vil gjøre «sidesprang» over de geografiske grensene vi har trukket, der det av ulike årsaker har vært naturlig med kontakt og samarbeid. Slik blir også noe av historia til nabolag og nabogrender fortalt.

I Store Norske Leksikon (https://snl.no/gårdsnavn) kan vi lese følgende om navnesammensetninger med etterleddene -set, -by og -bø: ''«[...] Navneleddet har vanligvis vært forklart som bosted, men nyere forskning tyder på at det opprinnelig har vist til en type slåttemark. Også disse navnene tilhører særlig vikingtida.

''Det samme gjelder de om lag 950 norske navnene på -by (østnorsk form) og -bø (hovedsakelig vestnorsk), som betyr gård, gårdpart eller dyrket del av nedlagt gård, i noen tilfeller grend eller bygd. De rundt 120 usammensatte By og Bø er langt eldre enn de sammensatte. [… ]»''''

Også i Skogn historie bind 1, kan vi lese om gamle steds- og gårdsnavn og utviklingen av disse, s 68: ''«Men de gamle hadde i sitt sprok også et annet verbum ‘buan’ eller ‘bowan’, oldnorsk ‘bua’, nynorsk ‘bu’ (gotisk ‘bauan’, tysk ‘bauen). Av dette hadde de avledet et navneord i to former. Den ene form var ‘bówjaz’ eller ‘bówjar’, som i oldnorsk er blet til ‘bør’. Det brukes i oldnorsk om en bebygget plass, helst med flere hus på. […]''  

''Den annen form av samme navneord var ‘bujaz’ eller ‘bujar’, oldnorsk ‘byr’, vort ‘by’. Det har fæstet seg ved mange steder som egennavn, dels usammensatt, dels som sisteledd. Men ‘bør’ og ‘byr’ har ikke været brukt om den alminnelige tarvelige første bosætning, men om en større bosætning på mere velstående gårder (Husabø og Husaby). Derfor forekommer de i stedsnavn bare spredt hist og her og har ikke været gjenstand for noen egentlig navneskikk. Men gårdnavn med ‘bør’ eller ‘byr’ kann godt skrive seg fra den ældre jernalder. Av såne har vi her i Skogn foruten de nævnte: By (senere Munkeby) i Frol, By i Skogn og By på Ekne.»  

For omtrent ti tusen år siden var vi ved slutten av siste istid. Da isen trakk seg tilbake ble landet gradvis blottlagt, og varmere klima skapte etter hvert vilkår for vegetasjon og dyreliv. De første «nordmenn» vandret inn og fulgte iskanten nordover etter hvert som isen smeltet og trakk seg tilbake slik at det ble levelige kår også for mennesker. Kystområdene ble først befolket, og langs norskekysten finnes tallrike spor av tidlig menneskelig aktivitet. Rikelig med fisk i havet og fjordene, og rikelig med vilt i skogene, samt spiselige bær, frukter, blader og røtter, ga god tilgang på mat.  

Som vi har sett tidligere, må geografisk plassering, jordsmonn og topografi ha dannet noe av grunnlaget for tidlig bosetning i området, samt klima og lokalklimatiske forhold. En har rimelig sikre tegn på at det har levd folk i området allerede i eldre steinalder, 8000 - 3000 fvt. Livsgrunnlaget på denne tida var jakt og fiske og livsstilen var nomadisk. Det betyr at steinalderfolket har vært på vandring, kanskje etter fastlagte ruter bestemt av årstidene, og aktiviteter som hørte årstidene til.                                                                                                                 

[[Kategori:Levanger kommune]]

[[Kategori:Grender og bygdelag]]

{{bm}}