Muntlig historie: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(→Se også: lenkefiks) |
(korr.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hjelp:Muntlig historie|Muntlig historie]]''' (eller ''Oral history'') brukes noe forvirrende både om det faglige interessefeltet, den historiefaglige metoden og om produktet som blir skapt når man "driver med" muntlig historie. Muntlig historie beskrives ofte som noe nær en ''metode'' for historiefaglig arbeid: man intervjuer enkeltmennesker om deres personlige erfaringer – for å få tak i menneskets egen livshistorie | '''[[Hjelp:Muntlig historie|Muntlig historie]]''' (eller ''Oral history'') brukes noe forvirrende både om det faglige interessefeltet, den historiefaglige metoden og om produktet som blir skapt når man "driver med" muntlig historie. Muntlig historie beskrives ofte som noe nær en ''metode'' for historiefaglig arbeid: man intervjuer enkeltmennesker om deres personlige erfaringer – for å få tak i menneskets egen livshistorie og/eller deres opplevelser av enkeltfenomener. Men muntlig historie innebærer ofte mer enn det. | ||
For mange historikere innebærer muntlig historie en mer grunnleggende streben mot en mer demokratisk historieskriving, der flere stemmer får være med<ref>Se blant annet Hansson og Thor 2006:7ff</ref>. Dette gjelder særlig historikere, folklorister og etnologer som har vært opptatt av arbeiderkultur, kvinnekultur, innvandringshistorie, sosial historie og andre felt og grupper som har vært opplevd som marginale eller stemmeløse på den ene eller andre måten. [[Hjelp:Muntlige kilder|Muntlige kilder]] er til tider helt nødvendige når man studerer ikke-hegemoniske grupper<ref>Portelli 1991:56</ref>, altså samfunnsgrupper som ikke har sosial, økonomisk eller kulturell posisjon til å bli hørt i ordinære kilder (for eksempel grupper av faktiske eller praktiske analfabeter, barn, kvinner, syke eller andre som i mange historiske epoker ikke har kommet til orde i samfunnsdebatten). | For mange historikere innebærer muntlig historie en mer grunnleggende streben mot en mer demokratisk historieskriving, der flere stemmer får være med<ref>Se blant annet Hansson og Thor 2006:7ff</ref>. Dette gjelder særlig historikere, folklorister og etnologer som har vært opptatt av arbeiderkultur, kvinnekultur, innvandringshistorie, sosial historie og andre felt og grupper som har vært opplevd som marginale eller stemmeløse på den ene eller andre måten. [[Hjelp:Muntlige kilder|Muntlige kilder]] er til tider helt nødvendige når man studerer ikke-hegemoniske grupper<ref>Portelli 1991:56</ref>, altså samfunnsgrupper som ikke har sosial, økonomisk eller kulturell posisjon til å bli hørt i ordinære kilder (for eksempel grupper av faktiske eller praktiske analfabeter, barn, kvinner, syke eller andre som i mange historiske epoker ikke har kommet til orde i samfunnsdebatten). I tillegg til å være en metode, er muntlig historie derfor også et tverrfaglig forskningsfelt og en bevegelse<ref>Slettan 1994:17</ref>. | ||
Historiefaget gjorde et midlertidig hopp inn i det skriftliges verden i det tjuende århundre. Ideen om at muntlige kilder måtte betraktes som i beste fall utfyllende eller illustrerende til de «egentlige» kildene (underforstått de skriftlige og materielle) bredde om seg, og har vært vanskelig å komme bort fra seinere. Fra denne posisjonen blir muntlige kilder i verste fall betraktet som ubrukelige eller anekdotiske. | Historiefaget gjorde et midlertidig hopp inn i det skriftliges verden i det tjuende århundre. Ideen om at muntlige kilder måtte betraktes som i beste fall utfyllende eller illustrerende til de «egentlige» kildene (underforstått de skriftlige og materielle) bredde om seg, og har vært vanskelig å komme bort fra seinere. Fra denne posisjonen blir muntlige kilder i verste fall betraktet som ubrukelige eller anekdotiske. | ||
Historikeren [[Edvard Bull d. y.]] var en tidlig foregangsmann for ''historie skrevet nedenfra'' i Norge, og samlet allerede på 1950- og 60- tallet inn arbeideres minner<ref>I følge Slettan 1984:216 var Bull ''en av få historikere som tidlig tok opp arbeidet med minner som kilder og var lenge omtrent alene innenfor faget når det gjaldt å utnytte dem systematisk i forskningssammenheng'.</ref>. | Historikeren [[Edvard Bull d. y.]] var en tidlig foregangsmann for ''historie skrevet nedenfra'' i Norge, og samlet allerede på 1950- og 60- tallet inn arbeideres minner<ref>I følge Slettan 1984:216 var Bull ''en av få historikere som tidlig tok opp arbeidet med minner som kilder og var lenge omtrent alene innenfor faget når det gjaldt å utnytte dem systematisk i forskningssammenheng'.''</ref>. Doktoravhandlingen hans fra 1958, ''Arbeidermiljø under det industrielle gjennombrudd,'' tok i bruk materiale Bull hadde skapt gjennom innsamling av muntlige kilder. Bull skriver blant annet at | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Inspirert av blant annet Bull har minneinnsamlinger av forskjellige typer vært sentrale i blant annet | Inspirert av blant annet Bull, har minneinnsamlinger av forskjellige typer vært sentrale i blant annet historielagsbevegelsens arbeid i etterkrigstida. Et eksempel på det er de store «[[Minneoppgaver for eldre]]» som ble arrangert i Norge i 1964, 1981 og 1995-1996. | ||
== Se også == | == Se også == | ||
*[[Muntlige kilder]] | *[[Muntlige kilder]] | ||
== Eksterne ressurser == | |||
* [http://historymatters.gmu.edu/mse/oral/what.html "What is oral history" på History matters - et amerikansk nettsted for bla a minneinnsamling] | * [http://historymatters.gmu.edu/mse/oral/what.html "What is oral history" på History matters - et amerikansk nettsted for bla a minneinnsamling] | ||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
<references/> | <references /> | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||