276 673
redigeringer
m (Bildetekst) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Musikkpaviljong i Harstad.jpg|Musikkpaviljongen etter at den ble flyttet rundt i Generalhagen for fjerde gang.|Gunnar Reppen 2008.}} | ||
{{ | {{Thumb|Musikkpaviljong i Harstad II.jpg|Byggeåret for den første musikkpaviljongen i Generalhagen er usikker, men i 1906 ble det vedtatt å flytte den og bygge den om. Bildet er tatt før Ullvarefabrikken (Spinneriet) ble bygd ca. 1906.|Ukjent fotograf.}} | ||
{{ | {{Thumb|Storgata - fredriksengården..jpg|Til høyre på dette bildet, foran befalsskolebygningen, ser vi en paviljong. Det er usikkert om det er den samme som er avbildet ovenfor. Flytting av musikkpaviljonger i Harstad har antakelig foregått til alle tider.}} | ||
{{ | {{Thumb|Musikkpaviljong i Harstad III.jpg|Musikkpaviljongen etter at den ble flyttet for andre gang helt i enden av Generalhagen. Dette var en kompromissløsning i striden mellom generalen og Harstad kommune..}} | ||
{{Thumb|Musikkpaviljongen i Harstad IV.jpg|Musikkpaviljongen i Parken ble bygd i forbindelse med avdukingen av statuen over [[Alfred Evensen]] i 1950.}} | |||
'''Musikkpaviljongen i Harstad sentrum''' er et viktig blikkfang og symbol for oppblomstringen av byens kulturliv med røtter langt tilbake i lokalhistorien. Siden Brigademusikken (senere Divisjonsmusikken) ble etablert i byen i [[1911]] har paviljongen vært dens faste konsertscene. | '''Musikkpaviljongen i Harstad sentrum''' er et viktig blikkfang og symbol for oppblomstringen av byens kulturliv med røtter langt tilbake i lokalhistorien. Siden Brigademusikken (senere Divisjonsmusikken) ble etablert i byen i [[1911]] har paviljongen vært dens faste konsertscene. | ||
Den første paviljongen må ha stått omtrent der [[Carl Gustav Fleischer|Fleischer]]-statuen ble reist i [[1950]]. Det er usikkert når tid den ble oppført opprinnelig, men i [[1906]] ble det vedtatt å flytte den til «kommandantboligen» (Generalboligen som brant ned i [[1941]]) og pusse den opp og utvide den. Det ble holdt pengeinnsamling samt at [[Harstad Øl- og Vinsamlag]] i 1911 bevilget 800 kroner (tilsvarer ca. 44.000 kroner i 2013) til formålet. I [[ | Den første paviljongen må ha stått omtrent der [[Carl Gustav Fleischer|Fleischer]]-statuen ble reist i [[1950]]. Det er usikkert når tid den ble oppført opprinnelig, men i [[1906]] ble det vedtatt å flytte den til «kommandantboligen» (Generalboligen som brant ned i [[1941]]) og pusse den opp og utvide den. Det ble holdt pengeinnsamling samt at [[Harstad Øl- og Vinsamlag]] i 1911 bevilget 800 kroner (tilsvarer ca. 44.000 kroner i 2013) til formålet. I [[1912]] var den nye paviljongen på plass, og [[6. brigades musikkorps]] spilte sin første konsert der 31. oktober. | ||
== Strid om plasseringen == | == Strid om plasseringen == | ||
Paviljongen ble imidlertid liggende slik at tilgangen til den måtte skje gjennom hagen til Kommandantboligen. Dette skulle vise seg å medføre interessemotsetninger mellom kommunen og general Harald I. Johannessen, som ikke ville ha adgangen gjennom boligens hage. Dessuten var det nok et politisk aspekt i dette. [[Harstad Mandskor]] pleide hver 17. mai å gi en friluftskonsert fra paviljongen, men i [[1927]] nektet generalen koret tilgang til hagen med henvisning til det hadde hendt at noen hadde tråkket i generalinnens blomsterbed og at det i forbindelse med konsertene pleide å bli holdt politiske taler fra paviljongen – til og med antimilitaristiske utsagn fra «kommandantens grunn». Dette ble det spetakkel av. [[Alfred Evensen]] som var korets dirigent, vegret seg for å dirigere konserten fordi han kom i konflikt med sin general og folk stimlet sammen rundt kommandantboligen 13. mai og fremførte i et kvarter sine høylytte protester. | Paviljongen ble imidlertid liggende slik at tilgangen til den måtte skje gjennom hagen til Kommandantboligen. Dette skulle vise seg å medføre interessemotsetninger mellom kommunen og general Harald I. Johannessen, som ikke ville ha adgangen gjennom boligens hage. Dessuten var det nok et politisk aspekt i dette. [[Harstad Mandskor]] pleide hver 17. mai å gi en friluftskonsert fra paviljongen, men i [[1927]] nektet generalen koret tilgang til hagen med henvisning til det hadde hendt at noen hadde tråkket i generalinnens blomsterbed og at det i forbindelse med konsertene pleide å bli holdt politiske taler fra paviljongen – til og med antimilitaristiske utsagn fra «kommandantens grunn». Dette ble det spetakkel av. [[Alfred Evensen]] som var korets dirigent, vegret seg for å dirigere konserten fordi han kom i konflikt med sin general og folk stimlet sammen rundt kommandantboligen 13. mai og fremførte i et kvarter sine høylytte protester. | ||
Noe av det eiendommelige i saken var at striden sto mellom generalen og kommunen, der ordfører [[Erland Frisvold]] var offiser og sto tjenestemessig under generalens kommando. | Noe av det eiendommelige i saken var at striden sto mellom generalen og kommunen, der ordfører [[Erland Frisvold]] var offiser og sto tjenestemessig under generalens kommando. Kordirigent Alfred Evensen var også offiser. Samtidig var boligen kommunens eiendom, utleid til Forsvaret. | ||
Resultatet ble at paviljongen ble flyttet to-tre meter ut mot Hvedingsgate med trapp opp fra gata. Generalen protesterte også på dette trekket, men 17. mai-konserten og feiringen gikk sin gang. Men folkets protest mot generalen stilnet ikke. Med tanke på de turbulente opprørstidene på 1920-tallet måtte nok generalen ha følt seg truet, for han beordret | Resultatet ble at paviljongen ble flyttet to-tre meter ut mot Hvedingsgate med trapp opp fra gata. Generalen protesterte også på dette trekket, men 17. mai-konserten og feiringen gikk sin gang. Men folkets protest mot generalen stilnet ikke. Med tanke på de turbulente opprørstidene på 1920-tallet måtte nok generalen ha følt seg truet, for han beordret politimesteren å sørge for at brannkorpset rykket ut med «vannkanoner» hvis «opptøyene» vedvarte. Dessuten beordret han befalsskolen til å være under våpen – klar til aksjon – dersom generalen fant det påkrevet. Som «straff» ville han også nekte befolkningen å benytte den militære gymnastikksalen til den tradisjonelle 17. mai-festen. Departementet ble koplet inn og omgjorde generalens forbud angående bruk av gymsalen. | ||
== Stadig på flyttefot == | == Stadig på flyttefot == | ||
Linje 23: | Linje 24: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Generalen som gikk til krig mot sitt folk». ''Årbok for Harstad'' 2001. | |||
*Programhefte - 6. brigades musikorps: 31. oktober 1912 - i Riksarkivet. | |||
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003 | *[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003 | ||
{{DEFAULTSORT:Musikkpaviljongen i Harstad}} | {{DEFAULTSORT:Musikkpaviljongen i Harstad}} | ||
Linje 31: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1850]] | [[Kategori:Fødsler i 1850]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1913]] | [[Kategori:Etableringer i 1913]] | ||
[[Kategori:Musikkpaviljonger]] | [[Kategori:Musikkpaviljonger]] | ||
[[Kategori:Kulturminner]] | [[Kategori:Kulturminner]] | ||
[[Kategori:Harstad Mandskor]] | [[Kategori:Harstad Mandskor]] | ||
{{bm}} |