Nålebinding: Forskjell mellom sideversjoner

Det finnes mange ulike nålebindingsteknikker, men felles for dem alle er at men arbeider med ukuttet tråd. Når tråden er brukt opp må man derfor en ny skjøtes på. Sa fliser man opp endene, legger dem inntil hverandre og tover dem sammen ved hjelp av litt vann eller spytt. Ulike garnkvaliteter kan benyttes til nålebindeing, men som oftest brukes ullgarn. Det er en fordel å rykke tråden for å få lange fibere som er enklere å tove sammen. Til en del gjenstander ble ull blant med geitehår, hestehår eller kutagl. Det gjorde det sterkere og gjorde plaggene mer slitesterke.

Den store fordelen med nålebinding er at når løkkene først er sydd sammen kan det ikke raknes opp. Blir det et hull i nålebundet plagg forblir det altså et hull lite. Med nålebindingsteknikken kan man dessuten få svert tette og dermed varme. Det er da også særlig votter, luer og sokker som er blir nålebundet. Det nålebundet andre gjenstander som melkesiler, ullskotøy som lodder og labber, og matposer og nistesekker.

=== Kilde: ===