Nåtlerske: Forskjell mellom sideversjoner

Nåtlerske (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. feb. 2014 kl. 09:25

1 byte fjernet , 7. feb. 2014

pirk

Aslak Kittelsen

Administratorer

29 014

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Nåtlersker.jpg|thumb|Nåtlersker ved [[Trondhjems Skofabrik A/S]]. Foto:Schrøder]]En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 «Nåtle» på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>«Nåtler» i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref> Idag brukes særlig den maskuline formen ''nåtler'' som betegnelse på dem som har denne jobben.<ref>[http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3266500.ece Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008].</ref>
-Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler|naatlerske|notler|notlerske|natler|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler|naatlerske|notler|notlerske|natler|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk, <ref>{{folketelling person|pf01036993000090|Josefine Svens.|1900|Fredrikshald kjøpstad}}. Beda Svens. på samme adresse hadde samme yrke.</ref> og i skomakerverksted.<ref>{{folketelling person|pf01037252028210|Laura Tollaks.|1900|Stavanger kjøpstad}}.</ref>  Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i [[Halden kommune|Fredrikshald]] i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som «Notlerske i hjemmet». <ref>{{folketelling person|pf01036993003663|Amanda Hendriks.|1900|Fredrikshald kjøpstad}}.</ref>
+Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler|naatlerske|notler|notlerske|natler|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler|naatlerske|notler|notlerske|natler|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk,<ref>{{folketelling person|pf01036993000090|Josefine Svens.|1900|Fredrikshald kjøpstad}}. Beda Svens. på samme adresse hadde samme yrke.</ref> og i skomakerverksted.<ref>{{folketelling person|pf01037252028210|Laura Tollaks.|1900|Stavanger kjøpstad}}.</ref>  Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i [[Halden kommune|Fredrikshald]] i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som «Notlerske i hjemmet». <ref>{{folketelling person|pf01036993003663|Amanda Hendriks.|1900|Fredrikshald kjøpstad}}.</ref>
 ==Hva innbefatta arbeidet==