Næringslivet i lokalhistorien: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Næringslivet i lokalhistorien (vis kilde)

Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 08:59

7 750 byte fjernet , 13 mars

m

Robot: Legger til {{Bm}}

Chris Nyborg (botkonto) (Cnyborgbot)

Roboter, Administratorer

276 671

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{under arbeid}}<onlyinclude>{{thumb høyre|Schous bryggeri Oslo.jpg|[[Schous bryggeri]] på [[Grünerløkka]] i Oslo. Bryggeriet ble nedlagt i 1981, men andre næringsvirksomheter har tatt over lokalene. Foto: Stig Rune Pedersen 2009.}}[[Metode:Næringslivet i lokalhistorien|Næringslivet i lokalhistorien]] er en samling med tips rundt det å skrive næringslivshistorie fra et lokalt ståsted. Denne artikkelen handler spesielt om sekundær- (vareproduksjon og –foredling) og tertiærnæringene (serviceytere). En tilsvarende artikkel om landbruks- og gardshistorie finner du [[Bruker:Hans P. Hosar/Hvordan skrive gardsartikler? Trinn 1|her]].</onlyinclude>
+[[Hjelp:Næringslivet i lokalhistorien|Næringslivet i lokalhistorien]] er en artikkel om hvordan lokal- og faghistorikere skriver bedrifters historie. Er du ute etter mer praktiske tips om hvordan slik historie bør skrives, gå til [[Hjelp:Hvordan skrive bedriftshistorie?]].
 ==Hva er næringslivshistorie?==
-===Institusjonsorientert===
+{{Thumb|L.A. Meyer 100 aar.jpg|Firmaet [[L.A. Meyer (foretak)|L. A. Meyer]] i [[Mo i Rana]] brukte sin høge alder i markedsføringa. I 1954 var forretningen 100 år.<br><small>Fra [[Helgelands Blad]]</small>}}
+Bedriftshistorie blir ofte skrevet i forbindelse med jubileer. De fleste mindre og mellomstore bedrifter bruker ved slike høve en skrivefør person fra lokalsamfunnet, eventuelt en som kjenner foretaket innenfra, til å lage ei bok eller et hefte om virksomheten. I noen tilfeller legges også noe av historikken ut på bedriftens hjemmesider. Mye av denne typen historieskriving fungerer som reklame for bedriftene. Framstillinga er sjelden nøytral; firmaets historie presenteres ofte som en eneste stor suksess (et eventyr!). Litt mer subtilt oppbygde bedriftshistorier avdekker nok nedturer og konflikter, men de skal helst tilhøre et tilbakelagt stadium. Slik presenterer nettbokhandelen Bokkilden jubileumsboka Hunton – strev, strid og seier, om treforedlingsbedriften [[Hunton]] på [[Gjøvik]]:
-{{thumb høyre|Solvang opphørssalg.jpg|Opphørssalg ved [[Solvang Handel (Skreien)|Solvang Handel]] i 2010. Dette var et av de siste landhandleriene i [[Østre Toten]]. Foto: Sæmund Moshagen ([[Oppland Arbeiderblad]]).}}
+<blockquote>
-Næringslivshistorie kan blant annet handle om enkeltbedrifter, som en fabrikk, en bank eller en butikk. Bedriftshistorie blir ofte skrevet i forbindelse med jubileer. De fleste mindre og mellomstore bedrifter bruker ved slike høve en skrivefør person fra lokalsamfunnet, eventuelt en som kjenner foretaket innenfra, til å lage ei bok eller et hefte om virksomheten. I noen tilfeller legges også noe av historikken ut på bedriftens hjemmesider. Større bedrifter, som [[Telenor]] og [[Norsk Hydro]], engasjerer gjerne faghistorikere over flere år for å skrive djuptpløyende bøker om firmahistorien. Et sentralt miljø i denne typen oppdragsforskning er [[Senter for næringslivshistorie]] ved [[Handelshøyskolen BI]].<ref>Se f.eks. Thue 2008.</ref> Slike, større historieverk tar normalt sikte på å gi ei balansert framstilling av bedriftens historie, ikke å drive reklame. Det vil si at også mindre flatterende sider ved firmaets historie trekkes fram og drøftes.
+Boken handler om Gjøviks suksessfulle treforedlingsbedrift, Hunton, og utgis i forbindelse med bedriftens 75-års dag. Forfatteren forteller om dramatiske hendelser bedriften har vært utsatt for, og hvordan den har reist seg tross motgang.<ref>[http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2934340 Bokkilden.no]</ref>
+</blockquote>
-===Sektororientert===
+Ikke bare bedriftene sjøl, men også lokalsamfunnene de er en del av, kan bruke bedriftshistorie for å markedsføre seg. I [[Stavanger]] trekkes gjerne byens stolte hermetikkindustri fram for å drive «merkevarebygging». Fargerike siddiser og [[Bjelland]]-familien er vanlige ingredienser i denne formen for historiefortelling. Fattigdommen i kvartalene der hermetikkarbeiderne bodde, blir derimot sjelden nevnt.<ref>Fossåskåret 2008, s. 121-134.</ref>
-En sektororientert næringslivshistorie tar for seg et segment av næringslivet på stedet, for eksempel kolonialbutikker eller banker. Artikler av denne typen vil ofte legge mye vekt på utviklingen på stedet utenom selve bedriften det skrives om, fordi den favner videre enn en institusjonsorientert artikkel. Sektororienterte artikler er gode kilder for mer helhetlige artikler. De kan også gjerne være krydret med eksempler hvor man går dypere i historien til en enkelt bedrift.
+== Ubestikkelige faghistorikere? ==
-===Næringslivet i sin helhet===
+Større bedrifter, som [[Telenor]] og [[Norsk Hydro]], engasjerer gjerne faghistorikere over flere år for å skrive djuptpløyende bøker om firmahistorien. Slike, større historieverk tar normalt sikte på å gi ei balansert framstilling av bedriftens historie, ikke å drive reklame. Det vil si at også mindre flatterende sider ved firmaets historie trekkes fram og drøftes. Et sentralt miljø i denne typen oppdragsforskning er [[Senter for næringslivshistorie]] ved [[Handelshøyskolen BI]]. Senteret ble etablert i 1988 av [[Even Lange]] og har på 2000-tallet hatt 12-15 forskere.<ref>Thue 2008.</ref>
-En artikkel som tar for seg det lokale næringslivet i sin helhet vil oftest si svært mye om hvordan lokalsamfunnet er utformet, fordi den må ta for seg hele utvalget av arbeidsplasser, tilbud og forhold for næringsliv.
+[[Lars Thue]], en av forskerne ved BI, skriver at det av og til kan oppleves press fra oppdragsgivere. For eksempel var Telenor svært misfornøyd med framstillinga av fusjonsforhandlingene mellom Telenor og Telia på slutten av 1990-tallet. Det norske teleselskapet mente at det var svenskenes versjon av forhandlingene som kom sterkest fram. Thue, som var forfatteren, ga imidlertid ikke etter for presset fra Telenor, som kom rett før boka skulle i trykken!<ref>Thue 2008.</ref> BI-miljøet presenterer seg altså som ubestikkelig; det vil ikke unnlate å skrive om ubehagelige fakta.
-==Hvorfor næringslivshistorie?==
+== Skitten forskning? ==
-{{thumb høyre|L.A. Meyer 100 aar.jpg|[[Meyer (handelsmenn i Mo)|Firmaet L. A. Meyer]] i [[Mo i Rana]] brukte sin høye alder i markedsføringa. I 1954 var forretningen 100 år (annonse i Helgeland Blad)}}.Næringslivshistorie er nyttig for både bedriftene sjøl og lokalsamfunnet. For de som leder en bedrift, kan det for eksempel være nyttig å kjenne til bedriftens opp- og nedturer. Ble det i fortida tatt beslutninger, dårlige eller gode, som ledelsen nå kan lære av? Analyse av regnskapsserier over lange tidsrom kan gi det nødvendige overblikket for å se når og hvorfor ei utvikling har snudd. Bedriftshistorie kan også brukes i markedsføringssammenheng. Ofte er det et kvalitetsstempel å vise til at firmaet har høg alder og dermed mye kunnskap om hva kundene trenger.
+[[Eirinn Larsen]] skriver på historieblogg.no at oppdragsforskning alltid er «skitten» forskning, der imidlertid noen oppdragsgivere er reinere enn andre. Ifølge Larsen er de som steller med bedriftshistorie, de skitneste! <blockquote>
+«Historikernes sympati og antipati, "likes and dislikes", med oppdragsobjektet er klart bestemmende for oppdragshistorien verdi internt i faget. Har man tendens til å skrive om marked, bedrifter, penger og ledere med gylne fallskjermer – ja, da kan man nesten være sikke på å havne nederst på den historiefaglige hylle. Men unntak finnes alltid. Skriver du på trebindsverket om Hydros historie, juvelen i den norske næringslivskrone, er sjansen stor for at du rykker framover i rekken. Hydros historie er også nasjonens historie, fra selvstendighet til globalisering.»<ref>[http://www.historieblogg.net/?p=47 Larsen 2011.]</ref>
-Næringslivshistorie er samtidig viktig for samfunnet rundt bedriftene. Næringslivets historie har stått helt sentralt i utformingen av et lokalsamfunn etter overgangen til pengebasert økonomi. Noen sentrale problemstillinger er:NY OVERGANG HER
+</blockquote>
-== Hva bør næringslivshistoriske artikler inneholde? ==
-{{thumb høyre|Rikard Kaarbo.jpg|Gründeren [[Rikard Kaarbø]] (1850-1901). Rundt hans kai, pakkhus og brygge vokste stedet [[Harstad]] fram. Ukjent fotograf.}}
-Noen eksempler:
-* Finnes det mange lokale arbeidsplasser, eller er det mange pendlere?
-* Finnes det et bredt tjenestetilbud, eller  er innbyggerne avhengige av å reise andre steder?
-* Har stedet hatt et stabilt næringsliv, eller har det være mange små og store kriser?
-* Har stedet en hjørnesteinsbedrift, eller har det vært en slik bedrift som nå er nedlagt?
-Svarene på disse spørsmålene kan bidra til å svare på andre spørsmål om lokalsamfunnet, for eksempel om inn- og utflytting (arbeidsplasser), anlegging av nye boligområder (befolkningsøkning og mer velstand), mulighetene for offentlige prosjekter (skattegrunnlaget) og annet.
-=== Balansert framstilling ===
-Næringslivshistoriske artikler på lokalhistoriewiki og andre steder skal i utgangspunktet ikke fungere som reklame for bedriftene. Framstillinga bør være balansert/nøytral. Dette er ikke til hinder for at bedrifter seinere kan plukke ut deler av artikkelen og nytte stoffet i markedsføringa si.
-=== Overblikk ===
-Næringslivshistoriske artikler bør inneholde et overblikk over sektoren eller næringslivet i sin helhet. Gjennom [[Metode:Sammenlikning som metode|sammenlikning]] med den mer generelle utviklinga i sektoren eller andre enkeltbedrifter trer det spesielle med vårt studieobjekt fram. Som annen lokalhistorie vil næringslivshistorie med ''utsyn'' også gi mer ''innsikt''.
-==Kilder==
-{{thumb høyre|SkiltLesjaskogSparebank.jpg|Det gamle skiltet til [[Lesjaskog Sparebank]] er tatt vare på. Foto: Arnfinn Kjelland 2011.}} Det kan i mange tilfeller være vanskelig å finne kilder når man skal skrive om tidligere tiders næringsliv. I mange tilfeller er bedriftenes egne arkiv gått tapt eller er mangelfulle. I motsetning til offentlige organ er ikke private bedrifter lovpålagt å ta vare på de historiske arkivene sine. Etter regnskapsloven må imidlertid bedriftene oppbevare regnskapene sine i ti år, av hensyn til skattemyndighetene.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/otprp/20032004/otprp-nr-46-2003-2004-/12/1/1.html?id=128821 Regnskapsloven 1977]</ref> Riksarkivaren har også fullmakt til å registrere visse privatarkiv som særskilt verneverdige, men dette er en bestemmelse som bare brukes i helt spesielle tilfeller.<ref>Lange m.fl. 2001, s. 52.</ref>
-En del bedrifter har inngått samarbeid med Arkivverket eller andre arkivinstitusjoner om å oppbevare og ordne arkivene sine. Da Norske Skog la ned treforedlingsbedriften [[Union]] i [[Skien]], ble arkivet overført til [[Riksarkivet]].<ref>Se bl.a. riksarkivar Ivar Fonnes kronikk fra 2009, [http://www.dagsavisen.no/meninger/article420075.ece Fonnes, «Historie kan gå tapt i krisen».].</ref> [[Opplandsarkivet]] er en desentralisert arkivordning, med avdelinger i hele Oppland fylke, som blant annet har tatt vare på mange bedriftsarkiv. For lokalhistorikere er det av stor betydning å medvirke til at arkiver blir bevart.OVERGANG TIL NESTE AVSNITT, BØR DE BAKES SAMMEN?
-===Bedriftsarkiv===
-Dersom virksomheten fortsatt er aktiv finnes arkivene, men de kan være utilgjengelige. Gamle arkiver er ofte i uorden, mens nyere arkiver ikke åpnes for forskere. En del statistikk vil være tilgjengelig, men man finner ikke uten videre årsakene til forskjellige beslutninger, og statistikk kan være vanskelig å tolke. Den beste framgangsmåten er rett og slett å ta kontakt med bedriften det gjelder. Det kan for eksempel være mulig å få lov til å granske eldre arkiver selv om de bare er stuet bort i uorganisert form &ndash; en historiker vil da gjerne etterlate seg arkivene i ryddigere form enn hun eller han fant dem, noe som også tjener bedriften.
-Mange virksomheter har blitt tatt over av nye eiere, og hva som da har skjedd med eldre arkiver varierer. Ta kontakt med den lokale ledelsen, eller eventuelt med et sentralt kontor dersom den lokale virksomheten har opphørt men firmaet fortsatt eksisterer.
-===Kommunale protokoller===
-Mange sider ved næringslivet er regulert gjennom lover og forordninger, og mange av bestemmelsene håndheves lokalt. Det gjelder for eksempel transportløyver, skjenkebevillinger, byggetillatelser og mye annet. Kommunale arkiver er i liten grad indeksert, men dersom man har omtrentlige datoer, er det mulig å finne fram. Kommunen kan i mange tilfeller være behjelpelig med å angi hvilket organ det er som har fattet beslutninger. Nyere kommunearkiver oppbevares hos de enkelte kommunene, men mange kommuner har satt bort eldre arkiver til interkommunale eller fylkeskommunale depot, som [[Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS]].
-===Statlige arkiv===
-Bedrifter blir registrert, og en del nøkkeltall innhentes årlig. [[Brønnøysundregistrene]] kan skaffe til veie mye data. Det kan da være nødvendig å betale et gebyr. FIRMAREGISTERET VIKTIG, OPPBEVARES VED STATSARKIVENE?
-SETNING/AVSNITT SOM MÅ FLYTTES Enkelte eldre virksomheter har overlevert sine arkiv til Riksarkivet.
-===Intervju===
-Hvis bedriftens virksomhet ikke ligger for langt tilbake i tid er intervju med tidligere ansatte en viktig måte å skaffe informasjon på. Skulle virksomheten ligger lenger tilbake kan man allikevel få en del opplysninger dersom man finner personer som for eksempel hadde besteforeldre som arbeidet der.
-For å finne personer som kan gi opplysninger kan det være lurt å bruke lokalavisa, oppslag på biblioteket og å bruke lokale foreninger. Søk på Internett, f.eks. Google, er svært ofte nyttig.
-===Aviser og telefonkataloger===
-{{thumb høyre|Gjøvik Skofabrik annonse 1926.jpg|[[Gjøvik Skofabrik]] annonserte i telefonkatalogen for 1926. Spesialiteten den gang var «sliteskotøi», altså arbeidssko.}} [[Norsk lysingsblad]] har informasjon om norske foretak. Bladet har blitt utgitt under forskjellige navn sia 1883, da det het ''Norsk kundgjørelsestidende''. Siden 2000-åra utgis kun en elektronisk versjon.<ref>[http://norsk.lysingsblad.no/ Norsk lysingsblad]. Bladet har hett ''Norsk kundgjørelsestidende (1883–1918), Norsk kunngjørelsestidende (1919–1937), Norsk lysingsblad (1938–1942), Offentlige kunngjøringer (1942–1945) og Norsk lysingsblad (1945–).</ref>
-Vanlige aviser inneholder annonser som gir informasjon om adresse, produkter og liknende. På denne måten kan man også følge forandringer fra det ene året og til det annet. Noen ganger bringer aviser intervjuer, særlig når en bedrift åpnes, utvides eller nedlegges og i forbindelse med jubileer.
-Nasjonalbiblioteket har mikrofilmutgaver av alle norske aviser, og noen aviser har også digitalisert de eldre årgangene sine. Aftenposten og Agderposten har en betalingstjeneste for sitt historiske arkiv, men mange aviser er med i tekstdatabasen Atekst, som mange bibliotek abonnerer på, og dermed er gratis for brukerne. Med unntak av Verdens Gang, som har alt materiale fra 1945 og framover her, inneholder Atekst mest nyere avistekster, fra 1980-åra til i dag.
-I telefonkataloger kan en få indikasjoner på om en bedrift eksistererte eller ikke på et gitt tidspunkt, hvor den lå (adressa), og samtidig vil oppføringene i Gule sider si noe bransjen som helhet. I telefonkataloger finnes også annonser for noen bedrifter. Katalogene er imidlertid litt «skumle» kilder. Mange småbedrifter, som landhandlerier, har ikke alltid vært oppført i katalogen. Det var kostbart å annonsere, og slike bedrifter hadde en lokal, etablert kundekrets, som ikke trengte telefonnummeret, og som ofte heller ikke hadde telefon (før ca. 1980). De fleste gamle telefonkatalogene er bevart av [[Norsk Telemuseum]].<ref>E-post fra [[Bruker:Arve M Nordsveen|Arve M. Nordsveen]] (Norsk Telemuseum) august 2011.</ref>
-===Fag- og arbeidsgiverforeninger===
-Fagforeninger og arbeidsgiverforeninger kan sitte på informasjon om bedriften. I løpet av senere tid har det vært store endringer i strukturen i disse foreningene, men hvis man kontakter sentralorganisasjonenes arkiv er det stor mulighet for at de kan lede en til rett sted.
 == Referanser ==
@@ Linje 89: / Linje 30: @@
 == Kilder og litteratur ==
-*E-post fra [[Bruker:Arve M Nordsveen|Arve M. Nordsveen]] (Norsk Telemuseum) august 2011.
+*[http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2934340 Bokkilden.no]
-*[http://www.dagsavisen.no/meninger/article420075.ece Fonnes, Ivar: «Historie kan gå tapt i krisen», kronikk i Dagsavisen, 9. juni 2009.]
+*Fossåskaret, Erik: «Soga er saltet og sevja som kvar sjølvbyrg by og bygd må friska seg på. Bruk av historie i omdømebygging», artikkel i tidsskriftet i [[Heimen]] 2-2008, s. 121-134.
-*Lange, Vilhelm, Dag Mangset og Øyvind Ødegaard: ''Privatarkiver. Bevaring og tilgjengeliggjøring (nr. 11 i skriftserie fra Riksarkivaren)'', Oslo 2001.
+*[http://www.historieblogg.net/?p=47 Larsen, Eirinn: «Oppdragshistoriens hierarkier», innlegg på ''historieblogg.no'' 1/9 2011.]
-*[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/otprp/20032004/otprp-nr-46-2003-2004-/12/1/1.html?id=128821 Regnskapsloven av 1977]
+*Thue, Lars: «Historie som vare», artikkel i tidsskriftet [[Heimen]] 2-2008, s. 101-108.
-*Thue, Lars: «Historie som vare», artikkel i tidsskriftet [[Heimen]], nr. 2/2008.
+{{Klasserommet}}
+{{Bm}}
-[[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]]
+[[Kategori:Sjangerteori|{{PAGENAME}}]]
+[[Kategori:Metode]]