Næringslivet i lokalhistorien: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(9 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Metode:Næringslivet i lokalhistorien|Næringslivet i lokalhistorien]] er en artikkel om hvordan lokal- og faghistorikere skriver bedrifters historie. Er du ute etter mer praktiske tips om hvordan slik historie bør skrives, gå til [[Hjelp:Stilmanual/Bedrifter]].
[[Hjelp:Næringslivet i lokalhistorien|Næringslivet i lokalhistorien]] er en artikkel om hvordan lokal- og faghistorikere skriver bedrifters historie. Er du ute etter mer praktiske tips om hvordan slik historie bør skrives, gå til [[Hjelp:Hvordan skrive bedriftshistorie?]].


==Hva er næringslivshistorie?==
==Hva er næringslivshistorie?==


{{thumb høyre|L.A. Meyer 100 aar.jpg|Firmaet [[L.A. Meyer (foretak)|L. A. Meyer]] i [[Mo i Rana]] brukte sin høge alder i markedsføringa. I 1954 var forretningen 100 år.<br><small>Fra [[Helgelands Blad]]</small>}}
{{Thumb|L.A. Meyer 100 aar.jpg|Firmaet [[L.A. Meyer (foretak)|L. A. Meyer]] i [[Mo i Rana]] brukte sin høge alder i markedsføringa. I 1954 var forretningen 100 år.<br><small>Fra [[Helgelands Blad]]</small>}}
Bedriftshistorie blir ofte skrevet i forbindelse med jubileer. De fleste mindre og mellomstore bedrifter bruker ved slike høve en skrivefør person fra lokalsamfunnet, eventuelt en som kjenner foretaket innenfra, til å lage ei bok eller et hefte om virksomheten. I noen tilfeller legges også noe av historikken ut på bedriftens hjemmesider. Mye av denne typen historieskriving fungerer som reklame for bedriftene. Framstillinga er sjelden nøytral; firmaets historie presenteres ofte som en eneste stor suksess (et eventyr!). Litt mer subtilt oppbygde bedriftshistorier avdekker nok nedturer og konflikter, men de skal helst tilhøre et tilbakelagt stadium. Slik presenterer nettbokhandelen Bokkilden jubileumsboka Hunton – strev, strid og seier, om treforedlingsbedriften [[Hunton]] på [[Gjøvik]]:  
Bedriftshistorie blir ofte skrevet i forbindelse med jubileer. De fleste mindre og mellomstore bedrifter bruker ved slike høve en skrivefør person fra lokalsamfunnet, eventuelt en som kjenner foretaket innenfra, til å lage ei bok eller et hefte om virksomheten. I noen tilfeller legges også noe av historikken ut på bedriftens hjemmesider. Mye av denne typen historieskriving fungerer som reklame for bedriftene. Framstillinga er sjelden nøytral; firmaets historie presenteres ofte som en eneste stor suksess (et eventyr!). Litt mer subtilt oppbygde bedriftshistorier avdekker nok nedturer og konflikter, men de skal helst tilhøre et tilbakelagt stadium. Slik presenterer nettbokhandelen Bokkilden jubileumsboka Hunton – strev, strid og seier, om treforedlingsbedriften [[Hunton]] på [[Gjøvik]]:  


Linje 20: Linje 20:
== Skitten forskning? ==
== Skitten forskning? ==


[[Eirinn Larsen]] skriver på historieblogg.no at oppdragsforskning alltid er «skitten» forskning, der imidlertid noen oppdragsgivere er reinere enn andre. Ifølge Larsen er de som steller med bedriftshistorie, de skitneste! «Historikernes sympati og antipati, "likes and dislikes", med oppdragsobjektet er klart bestemmende for oppdragshistorien verdi internt i faget. Har man tendens til å skrive om marked, bedrifter, penger og ledere med gylne fallskjermer – ja, da kan man nesten være sikke på å havne nederst på den historiefaglige hylle. Men unntak finnes alltid. Skriver du på trebindsverket om Hydros historie, juvelen i den norske næringslivskrone, er sjansen stor for at du rykker framover i rekken. Hydros historie er også nasjonens historie, fra selvstendighet til globalisering.»<ref>[http://www.historieblogg.net/?p=47 Larsen 2011.]</ref>  
[[Eirinn Larsen]] skriver på historieblogg.no at oppdragsforskning alltid er «skitten» forskning, der imidlertid noen oppdragsgivere er reinere enn andre. Ifølge Larsen er de som steller med bedriftshistorie, de skitneste! <blockquote>
«Historikernes sympati og antipati, "likes and dislikes", med oppdragsobjektet er klart bestemmende for oppdragshistorien verdi internt i faget. Har man tendens til å skrive om marked, bedrifter, penger og ledere med gylne fallskjermer – ja, da kan man nesten være sikke på å havne nederst på den historiefaglige hylle. Men unntak finnes alltid. Skriver du på trebindsverket om Hydros historie, juvelen i den norske næringslivskrone, er sjansen stor for at du rykker framover i rekken. Hydros historie er også nasjonens historie, fra selvstendighet til globalisering.»<ref>[http://www.historieblogg.net/?p=47 Larsen 2011.]</ref>
</blockquote>


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 33: Linje 35:
*Thue, Lars: «Historie som vare», artikkel i tidsskriftet [[Heimen]] 2-2008, s. 101-108.
*Thue, Lars: «Historie som vare», artikkel i tidsskriftet [[Heimen]] 2-2008, s. 101-108.


[[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]]
{{Klasserommet}}
{{Bm}}
 
[[Kategori:Sjangerteori|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Metode]]