Næringslivet i lokalhistorien: Forskjell mellom sideversjoner

Bedriftshistorie blir ofte skrevet i forbindelse med jubileer. De fleste mindre og mellomstore bedrifter bruker ved slike høve en skrivefør person fra lokalsamfunnet, eventuelt en som kjenner foretaket innenfra, til å lage ei bok eller et hefte om virksomheten. I noen tilfeller legges også noe av historikken ut på bedriftens hjemmesider. Større bedrifter, som [[Telenor]] og [[Norsk Hydro]], engasjerer gjerne faghistorikere over flere år for å skrive djuptpløyende bøker om firmahistorien. Et sentralt miljø i denne typen oppdragsforskning er [[Senter for næringslivshistorie]] ved [[Handelshøyskolen BI]]. Slike, større historieverk tar normalt sikte på å gi ei balansert framstilling av bedriftens historie, ikke å drive reklame. Det vil si at også mindre flatterende sider ved firmaets historie trekkes fram og drøftes.<ref>Senteret ble etablert i 1988 av Even Lange og har på 2000-tallet hatt 12-15 forskere.  Lars Thue (2008) skriver at det av og til kan oppleves press fra oppdragsgivere. For eksempel var Telenor svært misfornøyd med framstillinga av fusjonsforhandlingene mellom Telenor og Telia på slutten av 1990-tallet. Det norske teleselskapet mente at det var svenskenes versjon av forhandlingene som kom sterkest fram. Thue, som var forfatteren, ga imidlertid ikke etter for presset fra Telenor, som kom rett før boka skulle i trykken! BI-miljøet presenterer seg altså som ubestikkelig; det vil ikke unnlate å skrive om ubehagelige fakta.</ref>