Næringslivet i lokalhistorien

Næringslivet i lokalhistorien er en artikkel om hvordan lokal- og faghistorikere skriver bedrifters historie. Er du ute etter mer praktiske tips om hvordan slik historie bør skrives, gå til Hjelp:Stilmanual/Bedrifter.

Hva er næringslivshistorie?

Mal:Thumb høyre Bedriftshistorie blir ofte skrevet i forbindelse med jubileer. De fleste mindre og mellomstore bedrifter bruker ved slike høve en skrivefør person fra lokalsamfunnet, eventuelt en som kjenner foretaket innenfra, til å lage ei bok eller et hefte om virksomheten. I noen tilfeller legges også noe av historikken ut på bedriftens hjemmesider. Mye av denne typen historieskriving fungerer som reklame for bedriftene. Framstillinga er sjelden nøytral; firmaets historie presenteres ofte som en eneste stor suksess (et eventyr!). Litt mer subtilt oppbygde bedriftshistorier avdekker nok nedturer og konflikter, men de skal helst tilhøre et tilbakelagt stadium. Slik presenterer nettbokhandelen Bokkilden jubileumsboka Hunton – strev, strid og seier, om treforedlingsbedriften Hunton på Gjøvik:

Boken handler om Gjøviks suksessfulle treforedlingsbedrift, Hunton, og utgis i forbindelse med bedriftens 75-års dag. Forfatteren forteller om dramatiske hendelser bedriften har vært utsatt for, og hvordan den har reist seg tross motgang.

Ikke bare bedriftene sjøl, men også lokalsamfunnene de er en del av, kan bruke bedriftshistorie for å markedsføre seg. I Stavanger trekkes gjerne byens stolte hermetikkindustri fram for å drive «merkevarebygging». Fattigdommen i kvartalene der hermetikkarbeiderne bodde, blir derimot sjelden nevnt.

Ubestikkelige faghistorikere?

Større bedrifter, som Telenor og Norsk Hydro, engasjerer gjerne faghistorikere over flere år for å skrive djuptpløyende bøker om firmahistorien. Et sentralt miljø i denne typen oppdragsforskning er Senter for næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI. Slike, større historieverk tar normalt sikte på å gi ei balansert framstilling av bedriftens historie, ikke å drive reklame. Det vil si at også mindre flatterende sider ved firmaets historie trekkes fram og drøftes. Senteret ble etablert i 1988 av Even Lange og har på 2000-tallet hatt 12-15 forskere.

Lars Thue, en av forskerne ved BI, skriver at det av og til kan oppleves press fra oppdragsgivere. For eksempel var Telenor svært misfornøyd med framstillinga av fusjonsforhandlingene mellom Telenor og Telia på slutten av 1990-tallet. Det norske teleselskapet mente at det var svenskenes versjon av forhandlingene som kom sterkest fram. Thue, som var forfatteren, ga imidlertid ikke etter for presset fra Telenor, som kom rett før boka skulle i trykken! BI-miljøet presenterer seg altså som ubestikkelig; det vil ikke unnlate å skrive om ubehagelige fakta.

Skitten forskning?

Eirinn Larsen skriver på historieblogg.no at oppdragsforskning alltid er «skitten» forskning, der imidlertid noen oppdragsgivere er reinere enn andre. Ifølge Larsen er de som steller med bedriftshistorie, de skitneste! «Historikernes sympati og antipati, "likes and dislikes", med oppdragsobjektet er klart bestemmende for oppdragshistorien verdi internt i faget. Har man tendens til å skrive om marked, bedrifter, penger og ledere med gylne fallskjermer – ja, da kan man nesten være sikke på å havne nederst på den historiefaglige hylle. Men unntak finnes alltid. Skriver du på trebindsverket om Hydros historie, juvelen i den norske næringslivskrone, er sjansen stor for at du rykker framover i rekken. Hydros historie er også nasjonens historie, fra selvstendighet til globalisering.»

Kilder og litteratur

• Bokkilden.no
• Larsen, Eirinn: «Oppdragshistoriens hierarkier», innlegg på historieblogg.no 1/9 2011.
• Thue, Lars: «Historie som vare», artikkel i tidsskriftet Heimen, nr. 2/2008, s. 121-134.