Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620
redigeringer
Næringsutviklingen i Norge fra 1500 til 1800 (vis kilde)
Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 13:00
, 19. des. 2022just. mellomtitler
(lenker, se også) |
(just. mellomtitler) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Endringene innebar at en stadig større del av befolkningen ble involvert i markedet som produsenter. I praksis betydde det at de ikke lenger bare produserte for sin egen families behov, det vi kaller [[Sjølvberging|selvberging]], men også at de hadde et et overskudd av varer som kunne selges på markedet. I løpet av samme periode ble også grunnlaget lagt for [[Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet|forbrukersamfunnet]]. Folk kjøpte ikke lenger bare det de trengte for å overleve, men også varer som ikke var livsnødvendige. | Endringene innebar at en stadig større del av befolkningen ble involvert i markedet som produsenter. I praksis betydde det at de ikke lenger bare produserte for sin egen families behov, det vi kaller [[Sjølvberging|selvberging]], men også at de hadde et et overskudd av varer som kunne selges på markedet. I løpet av samme periode ble også grunnlaget lagt for [[Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet|forbrukersamfunnet]]. Folk kjøpte ikke lenger bare det de trengte for å overleve, men også varer som ikke var livsnødvendige. | ||
==Eksporten forteller om næringene og regionenes bidrag til økonomien | ==De tre største eksportnæringene: Fisk, trelast og metaller == | ||
For Norge var [[Fisket fra 1550 til 1800|fisk]], [[Trelasthandel fra 1500 til 1800|trelast]] og [[Gruver på 1500- til 1800-tallet|metaller]] de viktigste eksportvarene. Fra arkivene til [[tollvesenet]] er det mulig å hente ut informasjon om betydningen av de tre største eksportnæringene på slutten av 1700-tallet. Det viser seg at fisk var den klart største eksportvaren, etterfulgt av trelast og metaller. | Eksporten forteller om næringene og regionenes bidrag til økonomien. For Norge var [[Fisket fra 1550 til 1800|fisk]], [[Trelasthandel fra 1500 til 1800|trelast]] og [[Gruver på 1500- til 1800-tallet|metaller]] de viktigste eksportvarene. Fra arkivene til [[tollvesenet]] er det mulig å hente ut informasjon om betydningen av de tre største eksportnæringene på slutten av 1700-tallet. Det viser seg at fisk var den klart største eksportvaren, etterfulgt av trelast og metaller. | ||
På 1700-tallet var [[Vestlandet]], etterfulgt av [[Trondheim]] og [[Østlandet]], de viktigste områdene for norsk næringsvirksomhet. Fiskeeksporten gikk hovedsakelig ut fra [[Bergen]], og i mindre grad Trondheim. Trelasten ble først og fremst utført fra Østlandet, men noe også fra Trondheim. Metallene som ble eksportert, var i all hovedsak [[Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet|kobber]] og jern. Kobberet gikk ut fra Trondheim, mens jernet ble ført ut fra Østlandet og Sørlandet. | På 1700-tallet var [[Vestlandet]], etterfulgt av [[Trondheim]] og [[Østlandet]], de viktigste områdene for norsk næringsvirksomhet. Fiskeeksporten gikk hovedsakelig ut fra [[Bergen]], og i mindre grad Trondheim. Trelasten ble først og fremst utført fra Østlandet, men noe også fra Trondheim. Metallene som ble eksportert, var i all hovedsak [[Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet|kobber]] og jern. Kobberet gikk ut fra Trondheim, mens jernet ble ført ut fra Østlandet og Sørlandet. | ||
== Andre næringer: Jordbruk, sjøfart, industri == | |||
Også andre næringer ble viktige i Norge i denne perioden. Den største var naturlig nok [[Jordbruk fra 1500 til 1800|jordbruket]]. Hoveddelen av befolkningen var engasjert i jordbruk – oftest med selvberging. [[Sjøfart fra 1500 til 1800|Sjøfart]] var en annen viktig næring. Den var særlig viktig for å frakte varene som ble produsert til markeder i både inn- og utland. Særlig fra siste halvdel av 1700-tallet vokste det også fram en tidlig i [[Håndverk og tidlig industri fra 1500 til 1800|industri]]. | Også andre næringer ble viktige i Norge i denne perioden. Den største var naturlig nok [[Jordbruk fra 1500 til 1800|jordbruket]]. Hoveddelen av befolkningen var engasjert i jordbruk – oftest med selvberging. [[Sjøfart fra 1500 til 1800|Sjøfart]] var en annen viktig næring. Den var særlig viktig for å frakte varene som ble produsert til markeder i både inn- og utland. Særlig fra siste halvdel av 1700-tallet vokste det også fram en tidlig i [[Håndverk og tidlig industri fra 1500 til 1800|industri]]. | ||
| Linje 32: | Linje 33: | ||
==Se også== | ==Se også== | ||
*[[Fisket fra 1550 til 1800]] | *[[Fisket fra 1550 til 1800]] | ||
*[[Trelasthandel fra 1500 til 1800]] | |||
*[[Gruver på 1500- til 1800-tallet]] | |||
*[[Jordbruk fra 1500 til 1800]] | *[[Jordbruk fra 1500 til 1800]] | ||
*[[ | *[[Sjøfart fra 1500 til 1800]] | ||
*[[Håndverk og tidlig industri fra 1500 til 1800]] | *[[Håndverk og tidlig industri fra 1500 til 1800]] | ||