56 077
redigeringer
NEG S48 Hjemmeinnredning og boskikk i Trøndelag rundt 1950-tallet: Forskjell mellom sideversjoner
NEG S48 Hjemmeinnredning og boskikk i Trøndelag rundt 1950-tallet (vis kilde)
Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 09:42
, 12. okt. 2023-
Ingen redigeringsforklaring |
(-) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''NEG S48 Hjemmeinnredning og boskikk i Trøndelag rundt 1950-tallet''' er ei spørjeliste sendt frå [[Norsk etnologisk gransking]] i 2005 med tittel ''Hjemmeinnredning og boskikk i Trøndelag rundt 1950-tallet''. Utsendar var [[Kari-Bjørg Vold Halvorsen]] og spørjelista er ein del av arkivserien [[NEG Særemne]]. | '''[[NEG S48 Hjemmeinnredning og boskikk i Trøndelag rundt 1950-tallet]]''' er ei spørjeliste sendt frå [[Norsk etnologisk gransking]] i 2005 med tittel ''Hjemmeinnredning og boskikk i Trøndelag rundt 1950-tallet''. Utsendar var [[Kari-Bjørg Vold Halvorsen]] og spørjelista er ein del av arkivserien [[NEG Særemne]]. | ||
== | == Introduksjonen til spørjelista == | ||
{{sitat|Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert. | |||
Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert. | |||
Trøndelagstunet på Norsk Folkemuseum ble påbegynt omkring 1930, med to bygninger – en typisk trønderlån fra Stiklestad Vestre i Verdal og en enetasjes lån frå Hovde på Ørlandet, bygd ca. 1700 og påbygd ca. 1850. Arbeidet med å fullføre tunet ble ikke tatt opp igjen for alvor før mot siste del av 1900-tallet. Da var museets ønske å erverve en driftsbygning fra nyere tid, – den karakteristiske store, røde låven som er en viktig del av norsk landbrukshistorie. I 2000 kunne museet ta til med oppføringen av en slik i tunet, en flott låve fra Vestre Elnan i Beitstad, bygd i 1899 og i bruk framover hele 1900-tallet. I disse dager er et stabbur fra Koa på Inderøy også under gjenreisning, og Trøndelagstunet er i ferd med å få sin form. | Trøndelagstunet på Norsk Folkemuseum ble påbegynt omkring 1930, med to bygninger – en typisk trønderlån fra Stiklestad Vestre i Verdal og en enetasjes lån frå Hovde på Ørlandet, bygd ca. 1700 og påbygd ca. 1850. Arbeidet med å fullføre tunet ble ikke tatt opp igjen for alvor før mot siste del av 1900-tallet. Da var museets ønske å erverve en driftsbygning fra nyere tid, – den karakteristiske store, røde låven som er en viktig del av norsk landbrukshistorie. I 2000 kunne museet ta til med oppføringen av en slik i tunet, en flott låve fra Vestre Elnan i Beitstad, bygd i 1899 og i bruk framover hele 1900-tallet. I disse dager er et stabbur fra Koa på Inderøy også under gjenreisning, og Trøndelagstunet er i ferd med å få sin form. | ||
| Linje 10: | Linje 8: | ||
Målet er at Trøndelagstunet skal ferdigstilles som et eksempel på 1950-talls gårdsbruk fra Nord-Trøndelag. 1950-tallet var en periode med store omskifte, ny teknologi medførte endringer i arbeids- og driftsmetoder, i landbruket så vel som i hjemmet. Dette ”hamskiftet” skal gjøres tydelig gjennom formidlingen av gårdstunet. Som ledd i oppdateringen av tunet vil låna fra Stiklestad bli ominnredet og ført fram til 1950-tallet. Så langt råd er tar vi sikte på å innrede låna slik den kunne ha vært i femtiårene, helst mot slutten av tiåret. For å få et godt grunnlag for innredningsarbeidet er det lagt vekt på å skaffe kunnskap om boskikk i Trøndelag på femtitallet, bl.a., gjennom litteratur, intervju, fotografering, og kopiering av gamle bilder. Men vi ønsker å få enda fyldigere opplysninger fra lokalt hold. Derfor er det utarbeidet en spørreliste, med spørsmål som går på innredningen av de enkelte rom i hjemmet. | Målet er at Trøndelagstunet skal ferdigstilles som et eksempel på 1950-talls gårdsbruk fra Nord-Trøndelag. 1950-tallet var en periode med store omskifte, ny teknologi medførte endringer i arbeids- og driftsmetoder, i landbruket så vel som i hjemmet. Dette ”hamskiftet” skal gjøres tydelig gjennom formidlingen av gårdstunet. Som ledd i oppdateringen av tunet vil låna fra Stiklestad bli ominnredet og ført fram til 1950-tallet. Så langt råd er tar vi sikte på å innrede låna slik den kunne ha vært i femtiårene, helst mot slutten av tiåret. For å få et godt grunnlag for innredningsarbeidet er det lagt vekt på å skaffe kunnskap om boskikk i Trøndelag på femtitallet, bl.a., gjennom litteratur, intervju, fotografering, og kopiering av gamle bilder. Men vi ønsker å få enda fyldigere opplysninger fra lokalt hold. Derfor er det utarbeidet en spørreliste, med spørsmål som går på innredningen av de enkelte rom i hjemmet. | ||
Vi håper du vil ta deg tid til å lese gjennom spørrelista, og skrive ned det du kan si noe om. Alle opplysninger vil være nyttige for innredningsarbeidet, enten du har mye å fortelle eller litt mindre. Les gjennom hele listen før du begynner å skrive. På forhånd mange takk! | Vi håper du vil ta deg tid til å lese gjennom spørrelista, og skrive ned det du kan si noe om. Alle opplysninger vil være nyttige for innredningsarbeidet, enten du har mye å fortelle eller litt mindre. Les gjennom hele listen før du begynner å skrive. På forhånd mange takk!}} | ||
== Sjå også == | == Sjå også == | ||
| Linje 24: | Linje 22: | ||
[[Kategori:Trøndelag fylke]] | [[Kategori:Trøndelag fylke]] | ||
[[Kategori:1950-åra]] | [[Kategori:1950-åra]] | ||
[[Kategori:Boliginteriør]] | |||
{{nn}} | |||