Nabbetorp teglverk: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Fjerner f1, mangler illustrasjon
(liten presisering)
(Fjerner f1, mangler illustrasjon)
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Nabbetorp teglverk]]''' ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne [[Fredrikstad festning]] med teglsten. Det hadde helt frem til 1831 monopol på å levere tegl til alle festninger i Sør-Norge. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet av lønnede arbeidere, og festningsslaver fra [[Slaveriet i Fredrikstad|Slaveriet]] inne i byen. Teglverket gikk utover 1700-tallet med underskudd, og ble solgt på auksjon.  
<onlyinclude>'''[[Nabbetorp teglverk]]''' ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne [[Fredrikstad festning]] med teglsten. Verket lå rett syd for [[Nabbetorp hovedgård]] og hadde navn etter denne. Det hadde helt frem til 1831 privilegium på å produsere tegl til alle norske festninger. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet både av lønnede arbeidere og festningsslaver fra [[Slaveriet i Fredrikstad|Slaveriet]] inne i byen - frem til 1848 da festningsslaveriet i Fredrikstad ble nedlagt og alle slavene overflyttet til [[Akershus festning]]. De sistnevnte ble leid for åtte [[skilling]] dagen.</onlyinclude>


Teglverket var i drift helt frem til 1921/1923 og lå rett syd for [[Nabbetorp hovedgård]], der hvor Østsiden Trelast og bussgarasjene ligger i 2008. De to dammene som ligger nord for brohodet er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.
Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av  løytnant [[Hans Christian Ebbesen]], [[Fredrikstad festning|festningens]] materialforvalter. Teglverket var i drift helt frem til 1920.
 
På teglverkets tomt ligger i 2008 Østsiden Trelast og noen bussgarasjer. De to dammene nord for brohodet er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.
 
== Kilde ==
*Asbjørn Nygaard og Hans Zakariassen, ''Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning'', 1978


[[Kategori:Fredrikstad festning]]
[[Kategori:Fredrikstad festning]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Teglverk]]
{{artikkelkoord|59.210984|N|10.96319|Ø}}
Veiledere, Administratorer
172 712

redigeringer

Navigasjonsmeny