Nabbetorp teglverk: Forskjell mellom sideversjoner
(Fjerner f1, mangler illustrasjon) |
({{bm}}) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av løytnant [[Hans Christian Ebbesen]], [[Fredrikstad festning|festningens]] materialforvalter. Teglverket var i drift helt frem til 1920. | Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av løytnant [[Hans Christian Ebbesen]], [[Fredrikstad festning|festningens]] materialforvalter. Teglverket var i drift helt frem til 1920. | ||
På teglverkets tomt ligger i 2008 Østsiden Trelast og noen bussgarasjer. De to dammene nord for brohodet er restene etter | På teglverkets tomt ligger i 2008 Østsiden Trelast og noen bussgarasjer. De to dammene nord for brohodet er restene etter lergropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut. | ||
== Kilde == | == Kilde == | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
[[Kategori:Teglverk]] | [[Kategori:Teglverk]] | ||
{{artikkelkoord|59.210984|N|10.96319|Ø}} | {{artikkelkoord|59.210984|N|10.96319|Ø}} | ||
{{bm}} |
Sideversjonen fra 18. jul. 2022 kl. 12:50
Nabbetorp teglverk ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne Fredrikstad festning med teglsten. Verket lå rett syd for Nabbetorp hovedgård og hadde navn etter denne. Det hadde helt frem til 1831 privilegium på å produsere tegl til alle norske festninger. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet både av lønnede arbeidere og festningsslaver fra Slaveriet inne i byen - frem til 1848 da festningsslaveriet i Fredrikstad ble nedlagt og alle slavene overflyttet til Akershus festning. De sistnevnte ble leid for åtte skilling dagen.
Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av løytnant Hans Christian Ebbesen, festningens materialforvalter. Teglverket var i drift helt frem til 1920.
På teglverkets tomt ligger i 2008 Østsiden Trelast og noen bussgarasjer. De to dammene nord for brohodet er restene etter lergropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.
Kilde
- Asbjørn Nygaard og Hans Zakariassen, Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning, 1978