678
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 667: | Linje 667: | ||
== Bygninger == | == Bygninger == | ||
1717 Husene var i slett og ringe stand. | '''1717''' | ||
Husene var i slett og ringe stand. | |||
(Taksasjon den 16/6-1717, men i flg. Bl.N. (Toralv Bleken Nilsen) finnes ikke opptegnelse fra denne) | (Taksasjon den 16/6-1717, men i flg. Bl.N. (Toralv Bleken Nilsen) finnes ikke opptegnelse fra denne) | ||
Linje 673: | Linje 675: | ||
Sorenskriver H. Jensen lot de fleste hus bygge opp fra nytt av. | Sorenskriver H. Jensen lot de fleste hus bygge opp fra nytt av. | ||
1790 Daglistue | '''1790''' | ||
Daglistue | |||
Nystuen vest i garden | Nystuen vest i garden | ||
Linje 679: | Linje 683: | ||
Munderingskammer i nordre eller øverste bygning. | Munderingskammer i nordre eller øverste bygning. | ||
1819 Matklokke | '''1819''' | ||
Matklokke | |||
Vestre stuebygning. En bod «Fadebordet» ''(spiskammer)'' | Vestre stuebygning. En bod «Fadebordet» ''(spiskammer)'' | ||
Brandtakst | '''Brandtakst 1838''' | ||
21/7–1838 gir god oversikt over bebyggelsen. | 21/7–1838 gir god oversikt over bebyggelsen. | ||
Linje 739: | Linje 745: | ||
''*) Rapping med leire var en norsk tradisjon som ble tatt i bruk i første halvdel av 1800-tallet. Det ble brukt som en overflatebehandling av tømmer, både inne og ute. Også innvendig panel og himlinger ble rappet. Pussflatene gav rom for dekor, samtidig som de ble enklere å holde rene. (Store Norske Leksikon)'' | ''*) Rapping med leire var en norsk tradisjon som ble tatt i bruk i første halvdel av 1800-tallet. Det ble brukt som en overflatebehandling av tømmer, både inne og ute. Også innvendig panel og himlinger ble rappet. Pussflatene gav rom for dekor, samtidig som de ble enklere å holde rene. (Store Norske Leksikon)'' | ||
1934 1) Hovedbygning gl. | '''1934''' | ||
1) Hovedbygning gl. | |||
2) Føderådsbygning | 2) Føderådsbygning | ||
Linje 767: | Linje 775: | ||
grisehus og sauhus revet av Ole Nashaug Uthusene har tidligere stått på sydsiden av bygdevegen. | grisehus og sauhus revet av Ole Nashaug Uthusene har tidligere stått på sydsiden av bygdevegen. | ||
1940 Våningshus bygget 1800 restaurert 1915 | '''1940''' | ||
Våningshus bygget 1800 restaurert 1915 | |||
2 føderådsbygninger bygget 1771 og 1897 | 2 føderådsbygninger bygget 1771 og 1897 | ||
Linje 777: | Linje 787: | ||
Hønsehus mm. | Hønsehus mm. | ||
1973: Hovedbygn. Ca. 1800 Restaurert 1915 – 1952. | '''1973:''' | ||
Hovedbygn. Ca. 1800 Restaurert 1915 – 1952. | |||
Kår 1897. | Kår 1897. | ||
Linje 795: | Linje 807: | ||
== Husmannsplasser == | == Husmannsplasser == | ||
1723 3 husmenn På plassene ble det sådd til sammen 13 skpd havre | '''1723''' 3 husmenn På plassene ble det sådd til sammen 13 skpd havre | ||
'''1934''' | |||
1) Bakken 30 mål 3 kuer 1 kalv | |||
2) Nybakken 22 mål 2kuer 1 kalv | 2) Nybakken 22 mål 2kuer 1 kalv |
redigeringer