Nathan Surland Steen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +))
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Sogneprest Nathan Surland Steen, maleri Hoff kirke Østre Toten med original ramme.jpeg|miniatyr|Portrett av sogneprest Nathan Surland Steen fra 1875, malt av Knud Bergslien og del av prestegalleriet i Hoff kirke. Valgspråket "Vitam in morte habemus" betyr  "I døden har vi livet".]]
[[Fil:Sogneprest Nathan Surland Steen, maleri Hoff kirke Østre Toten med original ramme.jpeg|miniatyr|Portrett av sogneprest Nathan Surland Steen fra 1875, malt av Knud Bergslien og del av prestegalleriet i Hoff kirke. Valgspråket "Vitam in morte habemus" betyr  "I døden har vi livet".]]
'''Nathan Surland Steen'''  (født 1.februar 1809 i Trondheim, død 4. oktober 1893 i Skodje) var sogneprest i Kvikne, Lesja, Stadsbygd og Østre Toten.  Han var  en foregangsmann i utviklingen av skole, ungdomsarbeid, fattigstell og misjon og dyktig i drift og utvikling av kirke og prestegård, men samtidig så prinsippfast og steil at han kom opp i problemer.
'''[[Nathan Surland Steen]]'''  (født 1. februar 1809 i [[Trondheim]], død 4. oktober 1893 i [[Skodje]]) var sogneprest i [[Kvikne]], [[Lesja]], [[Stadsbygd]] og [[Østre Toten]].  Han var  en foregangsmann i utviklingen av skole, ungdomsarbeid, fattigstell og misjon og dyktig i drift og utvikling av kirke og prestegård, men samtidig så prinsippfast og steil at han kom opp i problemer.


== Foregangsmann, men ingen ildfull taler ==
== Foregangsmann, men ingen ildfull taler ==
I et jubileumsskirft fra 1992 for Stadsbyd kirke 150 år, står det at Steen "var en meget rolig og stødig personlighet, som bekymret seg over sine sognebarns løsaktighet og verdslige liv. Det var nok ikke de mest ildfulle taler han holdt, og det førte i sin tur til sviktende kirkelig deltakelse.  
I et jubileumsskrift fra 1992 for [[Stadsbyd kirke]] 150 år, står det at Steen var en «meget rolig og stødig personlighet, som bekymret seg over sine sognebarns løsaktighet og verdslige liv. Det var nok ikke de mest ildfulle taler han holdt, og det førte i sin tur til sviktende kirkelig deltakelse».  


Steen var en av initiativtakerne til å stifte den første misjonsforeninga på Statsbygd i 1854, bare 12 år etter opprettelsen av [[Det Norske Misjonsselskap]] i 1842. Det kristelige foreningsarbeidet fikk stor utbredelse i bygda, og en rekke foreninger for indre og ytre misjon har preget kristenlivet i bygda fram til våre dager.<ref name=":0">Brødreskift, Audhild: ''Stadsbygd kirke 150 år''. Utg. ASVO. no#. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012083008090}}.</ref>
Steen var en av initiativtakerne til å stifte den første misjonsforeninga på Statsbygd i 1854, bare 12 år etter opprettelsen av [[Det Norske Misjonsselskap]] i 1842. Det kristelige foreningsarbeidet fikk stor utbredelse i bygda, og en rekke foreninger for indre og ytre misjon har preget kristenlivet i bygda fram til våre dager."<ref name=":0">Brødreskift, Audhild: ''Stadsbygd kirke 150 år''. Utg. ASVO. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012083008090}}.</ref>


== Embeter ==
== Embeter ==
Linje 28: Linje 28:
I tillegg til sin prinsippfasthet beskrives Steen som "meget hidsig" og sta<ref name=":1" />. Blant annet var det en skriftlig feide i selve kirkeboken på Toten mellom sogneprest Nathan og hans kapellan. Mot slutten av sin tid på Toten ble Nathan dømt for ikke å ha reist for å gi et sognebarn for døden den siste nattverd fordi bonden på gården ikke ville stille hestetransport.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19730106_130_5_1]"Gudbrandsdølen 6.januar 1973: "Herr Nathan til Lesje" , </ref>
I tillegg til sin prinsippfasthet beskrives Steen som "meget hidsig" og sta<ref name=":1" />. Blant annet var det en skriftlig feide i selve kirkeboken på Toten mellom sogneprest Nathan og hans kapellan. Mot slutten av sin tid på Toten ble Nathan dømt for ikke å ha reist for å gi et sognebarn for døden den siste nattverd fordi bonden på gården ikke ville stille hestetransport.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19730106_130_5_1]"Gudbrandsdølen 6.januar 1973: "Herr Nathan til Lesje" , </ref>


Nathan Surland Steen aktiv i kommunearbeid der han virket.  Han satt som første ordfører i nye Stadsbygd kommune fra 1852-1856. Som formann for fattigkommisjonen og skolekommisjonen fungerte han fram til 1865, da han søkte og fikk Østre Toten sognekall. (5).
Nathan Surland Steen var aktiv i kommunearbeid der han virket.  Han satt som første ordfører i nye Stadsbygd kommune fra 1852-1856. Som formann for fattigkommisjonen og skolekommisjonen fungerte han fram til 1865, da han søkte og fikk Østre Toten sognekall. (5).


== [[Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94/1)|Hoff prestegård]] i 1875 ==
== [[Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94/1)|Hoff prestegård]] i 1875 ==
Linje 34: Linje 34:


== Slekt og familie ==
== Slekt og familie ==
Nathan Surland Steen var sønn av vannledningsinspektør Søren Steen (1772-1826) og Sara Marie Blix von Halden (1780-1816) i Trondheim.  Han giftet seg i 1837 med Agathe Johanne Holck (1814-1874), datter av handelsmann [[Johan Christopher Holck (1780–1847)|Johan Christopher Holck]] (1780-1847) og Karen Christine Tornqvist (1781-1839). De fikk to barn som vokste opp, tegner og maler [[Kaja Steen]] (1841-1868) og sogneprest Søren Steen (1844-1903)<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pv00000007186356] Nathan Surland Steen i historisk befolkningsregister</ref>.
Nathan Surland Steen var sønn av vannledningsinspektør Søren Steen (1772-1826) og Sara Marie Blix von Halden (1780-1816) i Trondheim.  Han giftet seg i 1837 med Agathe Johanne Holck (1814-1874), datter av handelsmann [[Johan Christopher Holck (1780–1847)|Johan Christopher Holck]] (1780-1847) og Karen Christine Tornqvist (1781-1839). De fikk to barn som vokste opp, tegner og maler [[Kaja Steen]] (1841-1868) og sogneprest [[Søren Steen (1844–1903)|Søren Steen]] (1844-1903)<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pv00000007186356] Nathan Surland Steen i historisk befolkningsregister</ref>.


Norges første professor i kunsthistorie, [[Lorenz Dietrichson]] skriver i sin bok ''Svundne Tider'' den sørgelige historien om Kaja Steen som døde alt for tidlig, bare 27 år gammel.<ref>Dietrichson, L. (Lorentz): ''Svundne tider''. Utg. Cappelen. xx. 1899. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006112000061}}. Side 241</ref> Han beskriver hvordan hun ikke fikk lov av sin strenge far til å fortsette kunststudiene og ble hjemkalt til [[Hoff prestegard]] på Østre Toten der hun døde noen år senere.
Norges første professor i kunsthistorie, [[Lorenz Dietrichson]] skriver i sin bok ''Svundne Tider'' den sørgelige historien om Kaja Steen, som døde altfor tidlig, bare 27 år gammel.<ref>Dietrichson, L. (Lorentz): ''Svundne tider''. Utg. Cappelen. xx. 1899. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006112000061}}. Side 241</ref> Han beskriver hvordan hun ikke fikk lov av sin strenge far til å fortsette kunststudiene og ble hjemkalt til [[Hoff prestegard]] på Østre Toten der hun døde noen år senere.


På sine gamle dager flyttet Nathan Surland Steen til Skodje ved Ålesund der sønnen Søren og hans familie bodde.
På sine gamle dager flyttet Nathan Surland Steen til Skodje ved Ålesund der sønnen Søren og hans familie bodde.
== Referanser ==
<references />
{{DEFAULTSORT:STEEN; NATHAN S.}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Ålesund kommune]]
[[Kategori:Lesja kommune]]
[[Kategori:Kvikne]]
[[Kategori:Stadsbygd]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1809]]
[[Kategori:Dødsfall i 1893]]
== Kilder og litteratur ==
* {{Hbr1-1|pv00000007186356|Nathan Surland Steen}}.
{{bm}}