lokalhistoriewiki.no

Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8) (vis kilde)

Sideversjonen fra 3. feb. 2021 kl. 09:21

2 byte lagt til ,  3. feb. 2021
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
| førstnevnt = ca. 1750
| førstnevnt = ca. 1750
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
|kommune=[[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
|kommune=[[Forside:Kongsvinger|Kongsvinger]]
|fylke=[[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])|gnr=24|bnr=8|type=[[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|fylke=[[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])|gnr=24|bnr=8|type=[[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|bilde=Ner-Rålia under Lier 1800-tallet.jpg|bildetekst=Nedre Rålia på 1800-tallet med sjøen [[Bæreia]] og Råliholmen i bakgrunn. Ner-Rålia t.v. med det gamle bolighuset nærmest hvor det også var skoleundervisning. Bygningen t.h. kan tilhøre plassen [[Bæreiavangen under Lier|Bæreiavangen]]. Bildeeier: W. Lundgrenn, ukjent fotograf}}
|bilde=Ner-Rålia under Lier 1800-tallet.jpg|bildetekst=Nedre Rålia på 1800-tallet med sjøen [[Bæreia]] og Råliholmen i bakgrunn. Ner-Rålia t.v. med det gamle bolighuset nærmest hvor det også var skoleundervisning. Bygningen t.h. kan tilhøre plassen [[Bæreiavangen under Lier|Bæreiavangen]]. Bildeeier: W. Lundgrenn, ukjent fotograf}}
Linje 16: Linje 16:
Halvor og Mari fikk tre barn her i Rålia: Anne (1801 – 1813), Hans (1805 – døde som skredder på Digerud), samt Knut (1809 – 1809). Eldstedatteren Karen ble gift med Ole Andersen og de overtok senere plassen etter å ha bodd en tid i Sør-Odal. Broren Peder ble i 1821 gift med svenskfødte Stine Magnusdatter. De var her en tid og brukte plassen sammen med mora etter at faren Halvor døde i 1822. Kanskje Peder og Stine benyttet bo-fasilitetene etter Amunds familie? I 1823 fikk de sønnen Martin, og i 1825 flyttet de til Sør-Odal.
Halvor og Mari fikk tre barn her i Rålia: Anne (1801 – 1813), Hans (1805 – døde som skredder på Digerud), samt Knut (1809 – 1809). Eldstedatteren Karen ble gift med Ole Andersen og de overtok senere plassen etter å ha bodd en tid i Sør-Odal. Broren Peder ble i 1821 gift med svenskfødte Stine Magnusdatter. De var her en tid og brukte plassen sammen med mora etter at faren Halvor døde i 1822. Kanskje Peder og Stine benyttet bo-fasilitetene etter Amunds familie? I 1823 fikk de sønnen Martin, og i 1825 flyttet de til Sør-Odal.


Datteren Karen Halvorsdatter ble i 1819 gift med Ole Andersen, født 1790 i Flaxrud. De etablerte seg her og fikk sju barn – den andre (Anders) født 1825 under et par års opphold i Sør-Odal. Bestemor Mari døde i Ner-Rålia 1835. Datteren Randi stiftet familie, fikk fem barn og bosatt på [[Hyttebakken under Kurud|Hyttebakken]]. Hun ble enke i 1900, flyttet til Rålia og døde her i 1910.
Datteren Karen Halvorsdatter ble i 1819 gift med Ole Andersen, født 1790 i Flaxrud. De etablerte seg her og fikk sju barn – den andre (Anders) født 1825 under et par års opphold i Sør-Odal. Bestemor Mari døde i Ner-Rålia 1835. Datteren Randi stiftet familie, fikk fem barn og bosatt på [[Hyttebakken (Kongsvinger gnr. 30/2)|Hyttebakken]]. Hun ble enke i 1900, flyttet til Rålia og døde her i 1910.


Ole Andersen ble selveier av plassen da han i 1849 fikk skjøte på plassen som da fikk bnr 8. Både Ole og kona Karen døde med kort tids mellomrom våren 1857, og under skiftet senere på året blir sønnen Anders eier for en takstsum på 400 [[Leksikon:Speciedaler|spesidaler]]. Ner-Rålia fødde i 1865 1 hest, 1 ku og 4 sauer, og sådde ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn, 1/8 tønne bygg, 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter.  
Ole Andersen ble selveier av plassen da han i 1849 fikk skjøte på plassen som da fikk bnr 8. Både Ole og kona Karen døde med kort tids mellomrom våren 1857, og under skiftet senere på året blir sønnen Anders eier for en takstsum på 400 [[Leksikon:Speciedaler|spesidaler]]. Ner-Rålia fødde i 1865 1 hest, 1 ku og 4 sauer, og sådde ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn, 1/8 tønne bygg, 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter.  


Anders Olsen var født 1825 i Sør-Odal og ble i 1863 gift med Berthea Johannesdatter, født 1832 fra [[Badstuen øvre under Sidselrud|Sidselrud-Badstuen]]. De fikk sju barn her, hvorav to før ekteskap, og den førstefødte døde allerede i 1860 før mora hadde kommet til Rålia. I 1875 besto besetningen av 1 hest, 3 kyr og 1 sau, og familien sådde ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn, 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter. Anders døde 1894 og enka og øvrige familie flytter da fra plassen. Yngstebarnet var da 20 år.
Anders Olsen var født 1825 i Sør-Odal og ble i 1863 gift med Berthea Johannesdatter, født 1832 fra [[Badstuen øvre under Sidselrud|Sidselrud-Badstuen]]. De fikk sju barn her, hvorav to før ekteskap, og den førstefødte døde allerede i 1860 før mora hadde kommet til Rålia. I 1875 hadde de 1 hest, 3 kyr og 1 sau, og familien sådde ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter. Anders døde 1894 og enka og øvrige familie flytter da fra plassen. Yngstebarnet var da 20 år.


I 1895 lot hun Gustav Johnsen Botner få skjøte på 2/3 av bruket for 1700 kr, og han overførte dette i 1897 til Ole Olsen som bodde på husmannsplassen like ved, s.d. Anders Olsen hadde før 1886 solgt 1/3 av eiendommen til Hans Gulliksen Spetalen på Skyrud. Dette var ikke tinglyst og ukjent, og ble først avklart etter rettslig dom i 1925.
I 1895 lot hun Gustav Johnsen Botner få skjøte på 2/3 av bruket for 1700 kr, og han overførte dette i 1897 til Ole Olsen som bodde på husmannsplassen like ved, s.d. Anders Olsen hadde før 1886 solgt ⅓ av eiendommen til Hans Gulliksen Spetalen på Skyrud. Dette var ikke tinglyst og ukjent, og ble først avklart etter rettslig dom i 1925.


Ole Olsen Raalien var født 1858 på naboplassen [[Bæreiavangen under Lier|Bæreiavangen]] som faren hadde ryddet. Han ble gift 1881 med Anne Bergersdatter Digerud (1855 – 1941), og de fikk ni barn. Etter Oles død i 1925, satt enken Anne med hjemmelen fram til 1934. Da fikk den nest yngste sønnen Aksel (1893 – 1959) skjøte på eiendommen. Han ble i 1940 gift med Asta Olausdatter Hellemstad, [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] (1911 – 2002). De fikk barna Ole Arne i 1940, Anne Karin 1942 og Marit Helene (1944 – 2019).
Ole Olsen Raalien var født 1858 på naboplassen [[Bæreiavangen under Lier|Bæreiavangen]] som faren hadde ryddet. Han ble gift 1881 med Anne Bergersdatter Digerud (1855 – 1941), og de fikk ni barn. Etter Oles død i 1925, satt enken Anne med hjemmelen fram til 1934. Da fikk den nest yngste sønnen Aksel (1893 – 1959) skjøte på eiendommen. Han ble i 1940 gift med Asta Olausdatter Hellemstad, [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] (1911 – 2002). De fikk barna Ole Arne i 1940, Anne Karin 1942 og Marit Helene (1944 – 2019).
Linje 37: Linje 37:
Mange småbrukere omkring Kongsvinger var en gang faste leverandører av melk og noen kunne også ha litt smør til husholdningene nede i byen. Dette gjaldt også Rålien, og Anne Raalien gikk fast til byen med sine melkespann annen hver dag året rundt, enten været var slik eller slik - en strekning på litt over ei mil tur retur. Ingen tenkte på «nettoen» ved slike leveranser. Det var de direkte kontantene som telte, om de var aldri så beskjedne, og om det kostet mye arbeid å skaffe dem.
Mange småbrukere omkring Kongsvinger var en gang faste leverandører av melk og noen kunne også ha litt smør til husholdningene nede i byen. Dette gjaldt også Rålien, og Anne Raalien gikk fast til byen med sine melkespann annen hver dag året rundt, enten været var slik eller slik - en strekning på litt over ei mil tur retur. Ingen tenkte på «nettoen» ved slike leveranser. Det var de direkte kontantene som telte, om de var aldri så beskjedne, og om det kostet mye arbeid å skaffe dem.


Om vinteren kunne mange skiløpere legge veien innom Rålia og Ner-Rålia spesielt, hvor de ble vel mottatt. Anne Raalien unnte gjerne sine gjester vel, selv om hun var aldri så beskjeden på egne vegne. I mange år fra krigsdagene var det sportsgudstjeneste på Ner-Rålia. Tallhaugs handelsskole hadde avskjedsfest her for 20 elever i 1943, i 1946 hadde Vinger Jakt- og Fiskeforening årsmøte her, med fest med damer etterpå. Vi hopper over det faglige, men tar med at «''det festlige samværet varte til de små timer begynte å bli temmelig store''». Da hadde A. Olsen like før fått rett til skjenking av alle ølsorter. I området ble det i etterkrigstid hyppig arrangert både utforrenn, langrenn og orienteringsløp med stor deltakelse. I 1959 kan vi lese at Aksel Olsen Raalien har søkt Vinger kommune om serveringsbevilgning under navnet Raalien Kafé. Aksel døde imidlertid samme høst så noen «offisiell» kafé for besøkende så ikke dagens lys.
Om vinteren kunne mange skiløpere legge veien innom Rålia og Ner-Rålia spesielt, hvor de ble vel mottatt. Anne Raalien unte gjerne sine gjester vel, selv om hun var aldri så beskjeden på egne vegne. I mange år fra krigsdagene var det sportsgudstjeneste på Ner-Rålia. Tallhaugs handelsskole hadde avskjedsfest her for 20 elever i 1943, i 1946 hadde Vinger Jakt- og Fiskeforening årsmøte her, med fest med damer etterpå. Vi hopper over det faglige, men tar med at «''det festlige samværet varte til de små timer begynte å bli temmelig store''». Da hadde A. Olsen like før fått rett til skjenking av alle ølsorter. I området ble det i etterkrigstid hyppig arrangert både utforrenn, langrenn og orienteringsløp med stor deltakelse. I 1959 kan vi lese at Aksel Olsen Raalien har søkt Vinger kommune om serveringsbevilgning under navnet Raalien Kafé. Aksel døde imidlertid samme høst så noen «offisiell» kafé for besøkende så ikke dagens lys.


[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
Per Tore Broen (Per tore)
Skribenter
21 197

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1596307»