Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten))
(25 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
| førstnevnt = ca. 1750
| førstnevnt = ca. 1750
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
|kommune=[[Forside:Kongsvinger|Kongsvinger]]
| kommune = [[Forside:Kongsvinger|Kongsvinger]]
|fylke=[[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])|gnr=24|bnr=8|type=[[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
|bilde=Ner-Rålia under Lier 1800-tallet.jpg|bildetekst=Nedre Rålia på 1800-tallet med sjøen [[Bæreia]] og Råliholmen i bakgrunn. Ner-Rålia t.v. med det gamle bolighuset nærmest hvor det også var skoleundervisning. Bygningen t.h. kan tilhøre plassen [[Bæreiavangen under Lier|Bæreiavangen]]. Bildeeier: W. Lundgrenn, ukjent fotograf}}
| gnr = 24
{{thumb|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til småbruket Ner-Rålia. Rett ved i øst markert med en trekant ligger naboplassen [[Bæreiavangen under Lier|Bæreiavangen]]. I sørøst ligger  [[Krokasætra (Kongsvinger gnr. 32/4)|Krokasætra]] og [[Kuskeplassen under Stømner ytre|Kuskeplassen]]. [[Kartverket|Karverkets historiske arkiv]].}}
| bnr = 8
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| bilde = Ner-Rålia under Lier 1800-tallet.jpg
| bildetekst = Nedre Rålia på 1800-tallet med sjøen [[Bæreia]] og Råliholmen i bakgrunn. Ner-Rålia t.v. med det gamle bolighuset nærmest hvor det også var skoleundervisning. To eller tre av bygningene t.h. kan muligens tilhøre [[Nedre Råliplass under Lier|Nedre Råliplass]]. Bildeeier: W. Lundgrenn, ukjent fotograf
}}
{{thumb|Bæreiavangen under Lier kartutsnitt.jpg|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til småbruket Ner-Rålia. Østenfor markert med en trekant ligger naboplassen [[Nedre Råliplass under Lier|Nedre Råliplass]]. I sørvest ses [[Pladsbakken (Kongsvinger gnr. 32/4)|Krokasætra (Pladsbakken)]] og [[Kuskeplassen under Stømner ytre|Kuskeplassen]]. [[Kartverket|Karverkets historiske arkiv]].|}}


Sannsynligvis var det Erik Eriksen født 1721 som omkring 1750 ryddet [[Husmannplass|husmannsplassen]] '''[[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)|Ner-Rålia]]''' under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Lier]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Eiendommen har fått navnet Ner-Rålia (Nedre Raalien) siden den ligger helt nede ved sjøen Bæreia, mens de fleste andre plassene ligger oppetter [[Rålia]]. Etter Erik Eriksen (1721 – 1780) og kona Ingeborg Pedersdatter (1728 – 1800) kom Mons Raalien (1733 – 1773) og kona Kersti Andersdatter (1724 – 1788) til plassen. De hadde 4 barn, og ble etterfulgt av Amund Arnesen født 1730.
Sannsynligvis var det Erik Eriksen født 1721 som omkring 1750 ryddet [[Husmannplass|husmannsplassen]] '''[[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)|Ner-Rålia]]''' under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Lier]] i tidligere [[Vinger kommune]].  


År 1800 var Amund 70 år, og nye yngre folk overtok plassen som husmenn. Halvor Knut­sen født 1769 fra Digerud og den to år eldre kona Mari Pedersdatter kom hit med to små barn, Karen født 1795 og Peder født 1797. Amund flyttet ikke men ble på plassen med sin lille familie, nå som husmann uten jord.
Eiendommen har fått navnet Ner-Rålia (Nedre Raalien) siden den ligger helt nede ved sjøen Bæreia, mens de fleste andre plassene ligger oppetter [[Rålia]]. Etter Erik Eriksen (1721 1780) og kona Ingeborg Pedersdatter (1728 – 1800) kom Mons Raalien (1733 – 1773) og kona Kersti Andersdatter (1724 – 1788) til plassen. De hadde fire barn, og ble etterfulgt av Amund Arnesen født 1730.


Amund fra Kabberud var enkemann da han i 1777 ble gift med den 22 år yngre Anne Jensdatter fra [[Sagli under Skansgården|Skansgaardsagen]]. De hadde tre barn sammen, Arne, Kari og Amund. Sønnene tok arbeid i bygda, mens Kari bodde med foreldrene i Rålia og fikk her sønnen Amund i 1813. Bestefar Amund døde 1802, og rundt 1820 flyttet enka Anne, datteren Kari og barnebarnet Amund fra plassen. Anne døde som legdkone på Fjellbo i 1850, Kari som fattigenke på Karterudmoen i 1856.
År 1800 var Amund 70 år, og nye yngre folk overtok plassen – som husmenn. Halvor Knut­sen født 1769 fra Digerud og den to åreldre kona Mari Pedersdatter kom hit med to små barn, Karen født 1795 og Peder født 1797. Amund flyttet ikke men ble på plassen med sin lille familie, nå som husmann uten jord.
 
Amund fra Kabberud var enkemann da han i 1777 ble gift med den 22 år yngre Anne Jensdatter fra [[Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11)|Skansgaardsagen]]. De hadde tre barn sammen, Arne, Kari og Amund. Sønnene tok arbeid i bygda, mens Kari bodde med foreldrene i Rålia og fikk her sønnen Amund i 1813. Bestefar Amund døde 1802, og rundt 1820 flyttet enka Anne, datteren Kari og barnebarnet Amund fra plassen. Anne døde som legdkone på Fjellbo i 1850, Kari som fattigenke på Karterudmoen i 1856.


Halvor og Mari fikk tre barn her i Rålia: Anne (1801 – 1813), Hans (1805 – døde som skredder på Digerud), samt Knut (1809 – 1809). Eldstedatteren Karen ble gift med Ole Andersen og de overtok senere plassen etter å ha bodd en tid i Sør-Odal. Broren Peder ble i 1821 gift med svenskfødte Stine Magnusdatter. De var her en tid og brukte plassen sammen med mora etter at faren Halvor døde i 1822. Kanskje Peder og Stine benyttet bo-fasilitetene etter Amunds familie? I 1823 fikk de sønnen Martin, og i 1825 flyttet de til Sør-Odal.
Halvor og Mari fikk tre barn her i Rålia: Anne (1801 – 1813), Hans (1805 – døde som skredder på Digerud), samt Knut (1809 – 1809). Eldstedatteren Karen ble gift med Ole Andersen og de overtok senere plassen etter å ha bodd en tid i Sør-Odal. Broren Peder ble i 1821 gift med svenskfødte Stine Magnusdatter. De var her en tid og brukte plassen sammen med mora etter at faren Halvor døde i 1822. Kanskje Peder og Stine benyttet bo-fasilitetene etter Amunds familie? I 1823 fikk de sønnen Martin, og i 1825 flyttet de til Sør-Odal.


Datteren Karen Halvorsdatter ble i 1819 gift med Ole Andersen, født 1790 i Flaxrud. De etablerte seg her og fikk sju barn – den andre (Anders) født 1825 under et par års opphold i Sør-Odal. Bestemor Mari døde i Ner-Rålia 1835. Datteren Randi stiftet familie, fikk fem barn og bosatt på [[Hyttebakken (Kongsvinger gnr. 30/2)|Hyttebakken]]. Hun ble enke i 1900, flyttet til Rålia og døde her i 1910.
Datteren Karen Halvorsdatter ble i 1819 gift med Ole Andersen, født 1790 i [[Flaksrud under Gjermshus søndre|Flaxrud]]. De etablerte seg her og fikk sju barn – den andre (Anders) født 1825 under et par års opphold i Sør-Odal. Bestemor Mari døde i Ner-Rålia 1835. Datteren Randi stiftet familie, fikk fem barn og bosatt på [[Hyttebakken (Kongsvinger gnr. 30/2)|Hyttebakken]]. Hun ble enke i 1900, flyttet til Rålia og døde her i 1910.


Ole Andersen ble selveier av plassen da han i 1849 fikk skjøte på plassen som da fikk bnr 8. Både Ole og kona Karen døde med kort tids mellomrom våren 1857, og under skiftet senere på året blir sønnen Anders eier for en takstsum på 400 [[Leksikon:Speciedaler|spesidaler]]. Ner-Rålia fødde i 1865 1 hest, 1 ku og 4 sauer, og sådde ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn, 1/8 tønne bygg, 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter.  
Ole Andersen ble selveier av plassen da han i 1849 fikk skjøte på plassen som da fikk bnr 8. I 1895 hadde Randi latt Gustav Johnsen Botner få skjøte på ⅔ av bruket for 1700 kr, og han overførte dette i 1897 til Ole Olsen som bodde på husmannsplassen [[Nedre Råliplass under Lier|Nedre Råliplass]] like ved. Både Ole og kona Karen døde med kort tids mellomrom våren 1857, og under skiftet senere på året blir sønnen Anders eier for en takstsum på 400 [[Leksikon:Speciedaler|spesidaler]]. Ner-Rålia fødde i 1865 1 hest, 1 ku og 4 sauer, og sådde ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn, 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter.  


Anders Olsen var født 1825 i Sør-Odal og ble i 1863 gift med Berthea Johannesdatter, født 1832 fra [[Badstuen øvre under Sidselrud|Sidselrud-Badstuen]]. De fikk sju barn her, hvorav to før ekteskap, og den førstefødte døde allerede i 1860 før mora hadde kommet til Rålia. I 1875 hadde de 1 hest, 3 kyr og 1 sau, og familien sådde ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter. Anders døde 1894 og enka og øvrige familie flytter da fra plassen. Yngstebarnet var da 20 år.
Anders Olsen var født 1825 i Sør-Odal og ble i 1863 gift med Berthea Johannesdatter, født 1832 fra [[Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13)|Sidselrud-Badstuen]]. De fikk sju barn her, hvorav to før ekteskap, og den førstefødte døde allerede i 1860 før mora hadde kommet til Rålia. I 1875 hadde de 1 hest, 3 kyr og 1 sau, og familien sådde ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter. Anders døde 1894 og enka og øvrige familie flytter da fra plassen. Yngstebarnet var da 20 år.


I 1895 lot hun Gustav Johnsen Botner få skjøte på 2/3 av bruket for 1700 kr, og han overførte dette i 1897 til Ole Olsen som bodde på husmannsplassen like ved, s.d. Anders Olsen hadde før 1886 solgt ⅓ av eiendommen til Hans Gulliksen Spetalen på Skyrud. Dette var ikke tinglyst og ukjent, og ble først avklart etter rettslig dom i 1925.
I 1895 lot hun Gustav Johnsen Botner få skjøte på 2/3 av bruket for 1700 kr, og han overførte dette i 1897 til Ole Olsen som bodde på husmannsplassen like ved, s.d. Anders Olsen hadde før 1886 solgt ⅓ av eiendommen til Hans Gulliksen Spetalen på Skyrud. Dette var ikke tinglyst og ukjent, og ble først avklart etter rettslig dom i 1925.


Ole Olsen Raalien var født 1858 på naboplassen [[Bæreiavangen under Lier|Bæreiavangen]] som faren hadde ryddet. Han ble gift 1881 med Anne Bergersdatter Digerud (1855 – 1941), og de fikk ni barn. Etter Oles død i 1925, satt enken Anne med hjemmelen fram til 1934. Da fikk den nest yngste sønnen Aksel (1893 – 1959) skjøte på eiendommen. Han ble i 1940 gift med Asta Olausdatter Hellemstad, [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] (1911 – 2002). De fikk barna Ole Arne i 1940, Anne Karin 1942 og Marit Helene (1944 – 2019).
Ole Olsen Raalien var født 1858 på naboplassen [[Nedre Råliplass under Lier|Nedre Råliplass]] som faren hadde ryddet. Han ble gift 1881 med Anne Bergersdatter Digerud (1855 – 1941), og de fikk ni barn. Etter Oles død i 1925, satt enken Anne med hjemmelen fram til 1934. Da fikk den nest yngste sønnen Aksel (1893 – 1959) skjøte på eiendommen. Han ble i 1940 gift med Asta Olausdatter Mellemstad, [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] (1911 – 2002). De fikk barna Grethe Marie (1938 – 2020), Ole Arne (1940 – 2021), Anne Karin (1942 – 2019) og Marit Helene (1944 – 2019). Som enke arbeidet Asta en tid på Krigsinvalidehjemmet Bæreia, nå Forsvarets veteransenter.  


[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
Linje 42: Linje 49:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, pantebøker, gravminner, gamle kart og aviser, samt publiserte bøker.
* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, pantebøker, gravminner, gamle kart og aviser, samt publiserte bøker.
* Mer om personene på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'', side 124 f. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=130}}. s. 127 f.
* Mer om folket på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 124 f. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=130}}. s. 127.
* Om Raalien skolekrets, se [[Johan Seglsten]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval.''  Utg. av Historielagene i Kongsvinger 2014.
* Om Raalien skolekrets, se [[Johan Seglsten]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval.''  Utg. av Historielagene i Kongsvinger 2014.
* {{Folketelling bosted land|pf01058240001046 |Halvor Knudsen, Lier|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01058240001046|Halvor Knudsen, Lier|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01058240001031 |Amund Arnesen, Lier|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01058240001031|Amund Arnesen, Lier|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01038039008049 |Anders Olsen, Raalien|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01038039008049|Anders Olsen, Raalien|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01052067002458 |Anders Olsen, Raalien|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067002458|Anders Olsen, Raalien|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01052733002902 |Anders Ols. Raalien, Rølien|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01052733002902|Anders Ols. Raalien, Rølien|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01037058000246 |Ole Olsen, Raalien|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01037058000246|Ole Olsen, Raalien|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01036405001424 |Ole Olsen Raalien, Raalien (gaard)|1910|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01036405001424|Ole Olsen Raalien, Raalien (gaard)|1910|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01073714000008|Ole Olsen Rålien, Raalien|1920|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340887 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.4, 1923, side 194.]
*Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=14&lat=6672198.41&lon=331653.40&markerLat=6672198.4119589105&markerLon=331653.4018133802&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&showSelection=false&sok=R%C3%A5lia Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
{{Artikkelkoord|60.151944|N|11.967170|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.15194|N|11.96717|Ø}}
{{bm}}
{{bm}}