Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 771
redigeringer
just ref
(kommune- og fylkesreformen) |
(just ref) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = Kart fra 1924 | | bildetekst = Kart fra 1924 | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 3212 | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Akershus]] | ||
| administrasjonssenter = [[Nesoddtangen]] | | administrasjonssenter = [[Nesoddtangen]] | ||
| grunnlagt = 1838 | | grunnlagt = 1838 | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0216 Nesodden komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Nesodden kommune]]''' ligger i [[ | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:0216 Nesodden komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Nesodden kommune]]''' ligger i [[Akershus|Akershus fylke]], på halvøya mellom [[Oslofjorden]] i vest og [[Bunnefjorden]] i øst. Kommunen har sjøgrenser mot [[Oslo kommune]] i nord, [[Asker kommune]] og [[Bærum kommune]] og i vest, og mot [[Nordre Follo kommune]] i øst. Kommunen grenser til [[Frogn kommune|Frogn]] i sør. [[Nesoddtangen]] er kommunens administrasjonssenter. | ||
På grunn av nærheten til Oslo, med ferge som hovedforbindelse, har kommunen hatt sterk befolkningsvekst de siste tiåra. Litt over halvparten av befolkningen bor på Nesoddtangen.</onlyinclude> | På grunn av nærheten til Oslo, med ferge som hovedforbindelse, har kommunen hatt sterk befolkningsvekst de siste tiåra. Litt over halvparten av befolkningen bor på Nesoddtangen.</onlyinclude> | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
Skogbruket kom snart igang på Nesodden, og det gikk fort da en vannsag kom i gang på [[1500-tallet]]. Det ble eksportert mye tømmer til dagens [[Nederland]]. Skuter kom med [[ballast]]sand og losset denne på daværende Grisebu, (i dag [[Fagerstrand]]). Dette er grunnen til at det er fin sandstrand på Fagerstrand. | Skogbruket kom snart igang på Nesodden, og det gikk fort da en vannsag kom i gang på [[1500-tallet]]. Det ble eksportert mye tømmer til dagens [[Nederland]]. Skuter kom med [[ballast]]sand og losset denne på daværende Grisebu, (i dag [[Fagerstrand]]). Dette er grunnen til at det er fin sandstrand på Fagerstrand. | ||
=== | === Isdrift=== | ||
{{thumb|1386. Isskjæring - no-nb digifoto 20140612 00016 blds 06554.jpg|Iskjæring, ukjent sted|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|1386. Isskjæring - no-nb digifoto 20140612 00016 blds 06554.jpg|Iskjæring, ukjent sted|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{utdypende artikkel|Isdrift}} | {{utdypende artikkel|Isdrift}} | ||
Det ble drevet omfattende [[isdrift]] på Nesodden mellom [[1850]] og [[1925]]. Nesodden var den enkeltkommunen med den største leveransen av is, med omkring 1000 mann i arbeid om vinteren. Det ble anlagt flere kunstige dammer og tjern, særlig rundt [[Svestad]] og [[Spro]]. Krystalldammen på Blylaget stammer også fra denne virksomheten. Fra omkring 1850 skar man is fra tjern og kunstig oppbygde dammer vinterstid. I kommunen er det identifisert over 25 dammer som det ble skåret is fra i iseksportens storhetstid.<ref>[http://fortell.net/opendammer Dammer på Nesodden]</ref> På kommunenivå var Nesodden den største leverandøren av is i Norge. I [[1900]] eksporterte Nesodden 95 000 tonn is, noe som utgjorde rundt 20 prosent av den samlede norske iseksporten det året.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid Den siste istid], besøkt 7. juli 2013</ref> Isen ble eksportert til England. Eksporten kulminerte omkring forrige århundreskifte. I årene fra 1895 til 1905 lå den årlige produksjonen på hele 45 000 tonn. På det meste deltok opptil 1 000 mann i isdriften i kommunen.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid ''Telemark museum:'' Den siste istid], besøkt 7. juli 2013</ref> Med isdriften hadde fattigfolk større mulighet til å livnære seg og spe på familiens inntekt enn de hadde andre steder på Østlandet. | Det ble drevet omfattende [[isdrift]] på Nesodden mellom [[1850]] og [[1925]]. Nesodden var den enkeltkommunen med den største leveransen av is, med omkring 1000 mann i arbeid om vinteren. Det ble anlagt flere kunstige dammer og tjern, særlig rundt [[Svestad]] og [[Spro]]. Krystalldammen på Blylaget stammer også fra denne virksomheten. Fra omkring 1850 skar man is fra tjern og kunstig oppbygde dammer vinterstid. I kommunen er det identifisert over 25 dammer som det ble skåret is fra i iseksportens storhetstid.<ref>[http://fortell.net/opendammer Dammer på Nesodden]</ref> På kommunenivå var Nesodden den største leverandøren av is i Norge. I [[1900]] eksporterte Nesodden 95 000 tonn is, noe som utgjorde rundt 20 prosent av den samlede norske iseksporten det året.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid Den siste istid], besøkt 7. juli 2013</ref> Isen ble eksportert til England. Eksporten kulminerte omkring forrige århundreskifte. I årene fra 1895 til 1905 lå den årlige produksjonen på hele 45 000 tonn. På det meste deltok opptil 1 000 mann i isdriften i kommunen.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid ''Telemark museum:'' Den siste istid], besøkt 7. juli 2013</ref> Med isdriften hadde fattigfolk større mulighet til å livnære seg og spe på familiens inntekt enn de hadde andre steder på Østlandet. | ||
=== Annet næringsliv === | ===Annet næringsliv=== | ||
På [[1700-tallet]] var det gjestgiveri og krovirksomhet ved Fagerstrand, Alværn, [[Ildjernet]], Nesoddtangen og Kirkevika, og på [[1800-tallet]] var det båtbyggerier på Ildjernet, [[Hellvik (Nesodden)|Hellvik]], [[Blylaget]] og Sørbystrand. | På [[1700-tallet]] var det gjestgiveri og krovirksomhet ved Fagerstrand, Alværn, [[Ildjernet]], Nesoddtangen og Kirkevika, og på [[1800-tallet]] var det båtbyggerier på Ildjernet, [[Hellvik (Nesodden)|Hellvik]], [[Blylaget]] og Sørbystrand. | ||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
Nesodden ble fra 1874 knyttet til Kristiania gjennom [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] da A/S Bundefjord Dampskibsselskab fra 1874 ble stiftet. Rutetilbudet ble raskt utvidet til å gjelde andre anløpshavner på begge sider av [[Bunnefjorden]]. I 1892 ble A/S Nesodden Dampskibsselskab stiftet, og dette selvskapet drev rutetrafikk langs Nesoddens vestside. De to selskapene ble i 1942 fusjonert til [[Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap]]. | Nesodden ble fra 1874 knyttet til Kristiania gjennom [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] da A/S Bundefjord Dampskibsselskab fra 1874 ble stiftet. Rutetilbudet ble raskt utvidet til å gjelde andre anløpshavner på begge sider av [[Bunnefjorden]]. I 1892 ble A/S Nesodden Dampskibsselskab stiftet, og dette selvskapet drev rutetrafikk langs Nesoddens vestside. De to selskapene ble i 1942 fusjonert til [[Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap]]. | ||
== Oljehavn == | ==Oljehavn== | ||
{{thumb|Det Østlandske Petroleumscomp. - no-nb digifoto 20160304 00312 NB NS NM 08709.jpg|Det Østlandske Petroleumskompagnie på [[Steilene kystkultursenter|Steilene]], fotogtrafert mellom 1899 pg 1930| [[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Det Østlandske Petroleumscomp. - no-nb digifoto 20160304 00312 NB NS NM 08709.jpg|Det Østlandske Petroleumskompagnie på [[Steilene kystkultursenter|Steilene]], fotogtrafert mellom 1899 pg 1930| [[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Fra 1893 ble det anlagt importhavner for oljeprodukter på [[Steilene]], ved [[Svestad]], på [[Fagerstrand]] og på [[Kavringen (Nesodden)|Kavringen]]. Starten var import av petroleum fra [[Russland]] ([[Baku]]) og snart etter fra [[USA]]. Den ble brukt til belysning. | Fra 1893 ble det anlagt importhavner for oljeprodukter på [[Steilene]], ved [[Svestad]], på [[Fagerstrand]] og på [[Kavringen (Nesodden)|Kavringen]]. Starten var import av petroleum fra [[Russland]] ([[Baku]]) og snart etter fra [[USA]]. Den ble brukt til belysning. | ||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
Det første selskapet, Det Østlandske Petroleumskompagnie, hadde etablert seg på Steilene. Etter flere fusjoner gjennom tidene endte Norske Esso opp som eiere. Virksomheten ble flyttet til Sjursøya. Restene av Essos tidligere anlegg på Steilene er en interessant del av [[Steilene kystkultursenter]] og er et populært friområde i dag. Anlegget på Kavringen huser et fritidsbåtsenter, mens anlegget på Fagerstrand er nedlagt, bortsett fra en smøreoljefabrikk som drives av [[Statoil]]. | Det første selskapet, Det Østlandske Petroleumskompagnie, hadde etablert seg på Steilene. Etter flere fusjoner gjennom tidene endte Norske Esso opp som eiere. Virksomheten ble flyttet til Sjursøya. Restene av Essos tidligere anlegg på Steilene er en interessant del av [[Steilene kystkultursenter]] og er et populært friområde i dag. Anlegget på Kavringen huser et fritidsbåtsenter, mens anlegget på Fagerstrand er nedlagt, bortsett fra en smøreoljefabrikk som drives av [[Statoil]]. | ||
== Annet næringsliv == | ==Annet næringsliv== | ||
Nesodden har eget [[Nesodden vinmonopol|vinmonopol]]. Dette ble etablert i 2002. | Nesodden har eget [[Nesodden vinmonopol|vinmonopol]]. Dette ble etablert i 2002. | ||
== Foreningsliv == | ==Foreningsliv== | ||
* [[Nesodden kystlag]], grunnlagt 1990, holder til i kommunen. | *[[Nesodden kystlag]], grunnlagt 1990, holder til i kommunen. | ||
* [[Steilene kystkultursenter]] | *[[Steilene kystkultursenter]] | ||
== Befolkningsutvikling == | ==Befolkningsutvikling== | ||
Nesoddens folketall har utviklet seg som følger: | Nesoddens folketall har utviklet seg som følger: | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|- | |- | ||
! År | !År | ||
| 1769 || 1801 || 1815 || 1825 || 1835 || 1845 || 1855 || 1865 || 1875 || 1890 || 1900 || 1910 || 1920 || 1930 || 1946 || 1950 || 1960 || 1970 || 1980 || 1990 || 2001 || 2006 || 2015 | |1769||1801||1815||1825||1835||1845||1855||1865||1875||1890||1900||1910||1920||1930||1946||1950||1960||1970||1980||1990||2001||2006||2015 | ||
|- | |- | ||
! Innbyggere | !Innbyggere | ||
| 322 || 359 || 345 || 439 || 553 || 633 || 682 || 749 || 816 || 833 || 990 || | |322||359||345||439||553||633||682||749||816||833||990||1193||2540||3212||3965||4724||6388||9179||9890||13 189||15 759||16 541||18 372 | ||
|} | |} | ||
Befolkningen vokser fortsatt, og det planlegges for videre vekst. | Befolkningen vokser fortsatt, og det planlegges for videre vekst. | ||
== Se også == | |||
==Se også== | |||
*[[Ordførere i Nesodden kommune]] | *[[Ordførere i Nesodden kommune]] | ||
== | ==Fotnoter== | ||
<references/> | <references /> | ||
==Kilder og litteratur== | |||
*{{SNL-artikkel|https://snl.no/Nesodden|Nesodden}} | *{{SNL-artikkel|https://snl.no/Nesodden|Nesodden}} | ||
[[Kategori:Nesodden kommune| ]] | [[Kategori:Nesodden kommune| ]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
<references /> | |||