Netlandsnes (Kvinesdal gnr. 189): Forskjell mellom sideversjoner

små justeringer
(satt inn tekst)
(små justeringer)
Linje 44: Linje 44:


== Gardsbeskrivingar og livsgrunnlag ==
== Gardsbeskrivingar og livsgrunnlag ==
I 1723 blei Netlandsnes skildra som ein «landgård i solli, tungvunnen», og at garden hadde både brennefang og kvernbruk.  Det same står i jordavgiftsmatrikkelen som vart teikna ned i 1803.  Det har vore både sag og kvern i bekken frå Nestjødn, og det kan vere denne kverna det er tale om i desse dokumenta.
I 1723 blei Netlandsnes skildra som ein «landgård i solli, tungvunnen», og at garden hadde både brennefang og kvernbruk. Det same står i jordavgiftsmatrikkelen som vart teikna ned i 1803.  Det har vore både sag og kvern i bekken frå Nestjødn, og det kan vere denne kverna det er tale om i desse dokumenta.


'''Jordbruk og husdyrhald'''
'''Jordbruk og husdyrhald'''
Linje 141: Linje 141:
== Bureising ==
== Bureising ==
I 1916 blei det nordlege bruket (løpenr. 691, bnr. 2) selt for 7500,- kr. Kjøparen var «Selskap for landets indre kolonisasjon og emigrasjonens innskrenkning», også kalt «Ny jord». Dette var ei foreining som blei skipa i 1908 med formål om å stogge emigrasjonen som hadde gått føre seg frå Noreg frå midten av 1800-talet, fortrinnsvis til Amerika. Selskapet kjøpte opp dyrkingsjord, grov kanalar, bygde vegar og stykka ut tomter som arbeidarar og andre jordlause kunne få tildelt  og byggja seg såkalla bureisingsbruk. Det var flest bureisingar på Austlandet og i Trøndelag.<ref>''Selskapet Ny Jord 1908-1958''. Utg. Selskapet. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010110805031}}.
I 1916 blei det nordlege bruket (løpenr. 691, bnr. 2) selt for 7500,- kr. Kjøparen var «Selskap for landets indre kolonisasjon og emigrasjonens innskrenkning», også kalt «Ny jord». Dette var ei foreining som blei skipa i 1908 med formål om å stogge emigrasjonen som hadde gått føre seg frå Noreg frå midten av 1800-talet, fortrinnsvis til Amerika. Selskapet kjøpte opp dyrkingsjord, grov kanalar, bygde vegar og stykka ut tomter som arbeidarar og andre jordlause kunne få tildelt  og byggja seg såkalla bureisingsbruk. Det var flest bureisingar på Austlandet og i Trøndelag.<ref>''Selskapet Ny Jord 1908-1958''. Utg. Selskapet. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010110805031}}.
VELG FORMAT
VELG FORMAT
</ref>
</ref>
Linje 151: Linje 150:
I den same statistikken finn ein også bruket Tunheim som hadde blitt utskilt frå bruk 1 i 1935, men dette var ikkje organisert gjennom «Ny Jord».
I den same statistikken finn ein også bruket Tunheim som hadde blitt utskilt frå bruk 1 i 1935, men dette var ikkje organisert gjennom «Ny Jord».


'''Folketal'''
== Folketal ==
 
Det har vore ei stabil folkemengd på Netlandsnes på ti eller litt fleire personar fram til århundreskiftet.  
Det har vore ei stabil folkemengd på Netlandsnes på ti eller litt fleire personar fram til århundreskiftet.  


Linje 168: Linje 166:
|}
|}


'''Eigedomsforhold'''
== Eigedomsforhold ==
 
Dei første som busette seg på Netlandsnes etter øydegardstida, kom omkring 1660. Netlandsnes har vore i bondeeige sidan garden blei skild ut frå Netland kort tid etter. I ei rettssak i fleire rundar frå 1681 og 1682 kan ein lesa at folket på Øvre Kvinlog meinte dei hadde hevd på Netlandsnes og at garden hadde lege under Øvre Kvinlog  tidlegare. Håland, som ligg på same sida av Kvina, låg tidlegare under Øvre Kvinlog. Folket på Netland meinte på si side at Håland var ein del av eit sal som hadde gått føre seg i 1508. Partane ble forlikte og Netlandsnes og Håland ble verande på kvar si side.
Dei første som busette seg på Netlandsnes etter øydegardstida, kom omkring 1660. Netlandsnes har vore i bondeeige sidan garden blei skild ut frå Netland kort tid etter. I ei rettssak i fleire rundar frå 1681 og 1682 kan ein lesa at folket på Øvre Kvinlog meinte dei hadde hevd på Netlandsnes og at garden hadde lege under Øvre Kvinlog  tidlegare. Håland, som ligg på same sida av Kvina, låg tidlegare under Øvre Kvinlog. Folket på Netland meinte på si side at Håland var ein del av eit sal som hadde gått føre seg i 1508. Partane ble forlikte og Netlandsnes og Håland ble verande på kvar si side.


Linje 204: Linje 201:
[[Kategori:Fjotland]]
[[Kategori:Fjotland]]
{{nn}}{{Kvinesdal bygdebok nn}}
{{nn}}{{Kvinesdal bygdebok nn}}
<references />
Skribenter
380

redigeringer