Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
et par lenker og litt korrektur
(Opprydning) |
(et par lenker og litt korrektur) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Metode:Nettverksanalyse| Nettverksanalyse]]''', eller historisk nettverksanalyse, er en metode for å analysere og undersøke sosiale nettverk og deres btydning for mennesker i fortiden. Studier av nettverk er i bunn og grunn undersøkelser av uformelle sosiale bånd mellom personer. Resultater av en slik undersøkelse kan være nyttige for historikere og lokalhistorikere som grunnlag for komparasjon. Metoden gir også resultater som gjør at man kan beskrive og synliggjøre uformelle sosiale relasjoner, maktfordeling og beslutningsprosesser i et samfunn, sted eller annen sosial gruppe. Begrepet er også også egnet å tjene som et bindeledd mellom aktør- og teorinivå i en analyse.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Metode:Nettverksanalyse| Nettverksanalyse]]''', eller historisk nettverksanalyse, er en metode for å analysere og undersøke sosiale nettverk og deres btydning for mennesker i fortiden. Studier av nettverk er i bunn og grunn undersøkelser av uformelle sosiale bånd mellom personer. Resultater av en slik undersøkelse kan være nyttige for historikere og lokalhistorikere som grunnlag for [[Metode:Sammenlikning som metode|komparasjon]]. Metoden gir også resultater som gjør at man kan beskrive og synliggjøre uformelle sosiale relasjoner, maktfordeling og beslutningsprosesser i et samfunn, sted eller annen sosial gruppe. Begrepet er også også egnet å tjene som et bindeledd mellom aktør- og teorinivå i en analyse.</onlyinclude> | ||
== Nettverk og nettverksanalyse == | == Nettverk og nettverksanalyse == | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
Powell-tradisjonen ble brakt til Norge av professor i historie ved [[NTNU]] [[Ida Bull]], som i sin doktoravhandling fra 1998 ''De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet'' benyttet seg av Uppsala-kretsens kvalitative og Bourdieu-påvirkede nettverksbegrep som en av flere analysemetoder. Bull er i avhandlingen hovedsaklig opptatt av handelsnettverk og integrerer ikke politiske forbindelser i sin nettverksmodell. Hun begrenser sin undersøkelse på dette feltet til kjøpmennenes deltagelse i byens fattigvesen og indre styre. Avhandlingen er i hovedsak en familiebiografi som tar for seg næringsvirksomhetens sosiale aspekter for handelshusene hun studerer.<ref>Bull, Ida, ''De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet:slekt, hushold og forretning'', Trondheim 1998, s. 183, 256-60 og 290.</ref> | Powell-tradisjonen ble brakt til Norge av professor i historie ved [[NTNU]] [[Ida Bull]], som i sin doktoravhandling fra 1998 ''De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet'' benyttet seg av Uppsala-kretsens kvalitative og Bourdieu-påvirkede nettverksbegrep som en av flere analysemetoder. Bull er i avhandlingen hovedsaklig opptatt av handelsnettverk og integrerer ikke politiske forbindelser i sin nettverksmodell. Hun begrenser sin undersøkelse på dette feltet til kjøpmennenes deltagelse i byens fattigvesen og indre styre. Avhandlingen er i hovedsak en familiebiografi som tar for seg næringsvirksomhetens sosiale aspekter for handelshusene hun studerer.<ref>Bull, Ida, ''De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet:slekt, hushold og forretning'', Trondheim 1998, s. 183, 256-60 og 290.</ref> | ||
I sin doktoravhandling ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'' fra 2008 behandler historiekeren Ola Teige flere aspekter ved nettverk og nettverksanalyse. Han gjennomgår bakgrunnen for begrepet og definerer begrepet, i tilleg til å bruke det til å undersøke nettverkene eliten i Christiania hadde på 16- og 1700-tallet, og hvordan denne eliten brukte det i handel og politikk.<ref>Teige, Ola, ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750''. doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, Oslo 2008.</ref> | I sin doktoravhandling ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'' fra 2008 behandler historiekeren [[Bruker:olatei|Ola Teige]] flere aspekter ved nettverk og nettverksanalyse. Han gjennomgår bakgrunnen for begrepet og definerer begrepet, i tilleg til å bruke det til å undersøke nettverkene eliten i [[Christiania]] hadde på 16- og 1700-tallet, og hvordan denne eliten brukte det i handel og politikk.<ref>Teige, Ola, ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750''. doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, Oslo 2008.</ref> | ||
===Annen historisk nettverksanalyse=== | ===Annen historisk nettverksanalyse=== | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
Den tysk historikeren Heiko Droste, som har arbeidet med svenske diplomater på 16-1700-tallet har kritisert den kvalitative nettverksanalysen i historien. Droste mener at utøverne av denne typen analyse ofte mangler et bevisst forhold de implisitte antagelsene de har om hvordan nettverk fungerte. De nettverk som historikere finner ofte er konstruerte av dem selv i ettertid, uten at den historiske aktøren var bevist å ha vært del av det. Resultatet er at det som var løse bånd forsterkes til faste nettverk, noe som gir et bilde av det gamle samfunnet som mye mer stabilt og strukturert enn det egentlig var. Den orden og konsistens som skisseres av nettverkshistorikere mener Droste sjelden fantes.<ref> Droste, Heiko, A diplomat’s network in 17th century Sweden, bidrag til det 24. Nordiske historikermøde, Aarhus 2001</ref> <ref>Lind, Gunner, ”Introduktion til formel netværksanalyse”, i Aronsson, Fagerlund, og Samuelsson 1999, s. 45-59.</ref> | Den tysk historikeren Heiko Droste, som har arbeidet med svenske diplomater på 16-1700-tallet har kritisert den kvalitative nettverksanalysen i historien. Droste mener at utøverne av denne typen analyse ofte mangler et bevisst forhold de implisitte antagelsene de har om hvordan nettverk fungerte. De nettverk som historikere finner ofte er konstruerte av dem selv i ettertid, uten at den historiske aktøren var bevist å ha vært del av det. Resultatet er at det som var løse bånd forsterkes til faste nettverk, noe som gir et bilde av det gamle samfunnet som mye mer stabilt og strukturert enn det egentlig var. Den orden og konsistens som skisseres av nettverkshistorikere mener Droste sjelden fantes.<ref> Droste, Heiko, A diplomat’s network in 17th century Sweden, bidrag til det 24. Nordiske historikermøde, Aarhus 2001</ref> <ref>Lind, Gunner, ”Introduktion til formel netværksanalyse”, i Aronsson, Fagerlund, og Samuelsson 1999, s. 45-59.</ref> | ||
Den "Powellske" nettverksanalysen i historiefaget er blitt kritisert med at Walter W. Powells modell i utgangspunktet er myntet på å beskrive organisering av firmaer og økonomisk bytte og at den har liten nytte utenfor studier av selskaper og næringsliv. Powell skriver også selv at hans tredelte modell ble utviklet for å behandler ”economic exchange”. Den danske | Den "Powellske" nettverksanalysen i historiefaget er blitt kritisert med at Walter W. Powells modell i utgangspunktet er myntet på å beskrive organisering av firmaer og økonomisk bytte og at den har liten nytte utenfor studier av selskaper og næringsliv. Powell skriver også selv at hans tredelte modell ble utviklet for å behandler ”economic exchange”. Den danske historikeren Gunner Lind har også påpekt at en slik definisjon av nettverk utelater sosiale relasjoner som er mer tilfeldige og kortvarige, og at en historiker dermed går glipp av mye som kan være interessant å ta med i en historisk analyse eller beskrivelse.<ref>Lind, Gunner, "Bokmelding: Ola Teige, Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750", i ''Historisk tidsskrift'', b. 88, nr. Oslo 2009, s. 493-496. | ||
</ref> Ola Teige forsvarer i sin avhandling fra 2088 likevel bruken av nettverksanalyse også når det gjelder å studere sosiale relasjoner. Han argumenterer for at når Bourdieus kapitalbgrep ble trukket inn, så innebærer det at man jo studerer en form for ikke-materiell kapitalutveksling, som med fordel kan studeres med Powells modell for økonomisk utveksling. Dessuten mener han at de mange arbeidene fra Sverige og Norge har vist at metoden er | </ref> Ola Teige forsvarer i sin avhandling fra 2088 likevel bruken av nettverksanalyse også når det gjelder å studere sosiale relasjoner. Han argumenterer for at når Bourdieus kapitalbgrep ble trukket inn, så innebærer det at man jo studerer en form for ikke-materiell kapitalutveksling, som med fordel kan studeres med Powells modell for økonomisk utveksling. Dessuten mener han at de mange arbeidene fra Sverige og Norge har vist at metoden er gjennomførbar og fruktbar også i [[sosialhistorie]]n.<ref>Teige 2008, s. 22.</ref> | ||
==Typer nettverksrelasjoner== | ==Typer nettverksrelasjoner== | ||