Skribenter
278
redigeringer
→Annen historisk nettverksanalyse
| Linje 61: | Linje 61: | ||
Rian har i en lang rekke studier påpekt de dansk-norske elitenettverkenes betydning i Norge i tidlig nytid. Han har også flere steder diskutert problematikken i forbindelse med studier av elitens | Rian har i en lang rekke studier påpekt de dansk-norske elitenettverkenes betydning i Norge i tidlig nytid. Han har også flere steder diskutert problematikken i forbindelse med studier av elitens | ||
ekteskapsmønster. Rian viser også at det i det dansk-norske adelsveldet før 1660 snarere var regelen enn unntaket at det i statsadministrasjonen var parallelle hierarkiske og personlige | ekteskapsmønster. Rian viser også at det i det dansk-norske adelsveldet før 1660 snarere var regelen enn unntaket at det i statsadministrasjonen var parallelle hierarkiske og personlige | ||
bånd. De adelige lensherrene i Norge ansatte jevnlig sine klienter som fogder og hadde store nett av klienter (ofte unge dansker) i sine områder. I sin bok om [[Bratsberg amt]] (Telemark) på 1600-tallet har han også vist hvordan ekteskap tjente som en elitedannende faktor. Han tar blant annet for seg hvordan innflyttede danske embetsmenn bygde seg en posisjon ved hjelp av målrettede ekteskapsallianser. En innflytter kunne få et ”ferdig” nettverk gjennom konas familie. Han byttet sin økonomiske og kulturelle kapital mot den nye ektefellens sosiale kapital. Slektskap og forretningsforbindelser var to av de viktigste båndene som bandt eliten i de norske byene sammen til en gruppe.<ref>Rian, Øystein, "Giftemål og familie som elitedannende faktorer i 1600-tallets Bratsberg", ''Historisk tidsskrift'' 4/1990, s. 471-83</ref> <ref>Rian, Øystein, ''Embetsstanden i dansketida'', Oslo 2003, s. 17, 57-61, 108 og 124-25</ref> <ref> | bånd. De adelige lensherrene i Norge ansatte jevnlig sine klienter som fogder og hadde store nett av klienter (ofte unge dansker) i sine områder. I sin bok om [[Bratsberg amt]] (Telemark) på 1600-tallet har han også vist hvordan ekteskap tjente som en elitedannende faktor. Han tar blant annet for seg hvordan innflyttede danske embetsmenn bygde seg en posisjon ved hjelp av målrettede ekteskapsallianser. En innflytter kunne få et ”ferdig” nettverk gjennom konas familie. Han byttet sin økonomiske og kulturelle kapital mot den nye ektefellens sosiale kapital. Slektskap og forretningsforbindelser var to av de viktigste båndene som bandt eliten i de norske byene sammen til en gruppe.<ref>Rian, Øystein, "Giftemål og familie som elitedannende faktorer i 1600-tallets Bratsberg", ''Historisk tidsskrift'' 4/1990, s. 471-83</ref> <ref>Rian, Øystein, ''Embetsstanden i dansketida'', Oslo 2003, s. 17, 57-61, 108 og 124-25</ref> <ref>Rian, Øystein, ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt'', Oslo 1997.</ref> | ||
Danske Lind står for en av rendyrket kvalitativ og geografisk metode inspirert av sosiologiens formelle nettverksanalyse.<ref>Lind, Gunner, "Great friends and small friends: Clientilism and the power elite", i Reinhard, Wolfgang (ed.), ''Power elites and state building'', Oxford 1996.</ref> Utenfor embetsstanden og kjøpmannsstanden er Tore Prysers sosialhistoriske hovedoppgave fra 1974 om Thranitterbevegelsen i Ullensaker trolig det enste eksemplet på et slikt perspektiv.<ref>Pryser, Tore, ''Thranittene i Ullensaker: en sosialhistorisk ana''lyse, Hovedoppgave i historie, Universitete i Oslo, Oslo 1974.</ref> | Danske Lind står for en av rendyrket kvalitativ og geografisk metode inspirert av sosiologiens formelle nettverksanalyse.<ref>Lind, Gunner, "Great friends and small friends: Clientilism and the power elite", i Reinhard, Wolfgang (ed.), ''Power elites and state building'', Oxford 1996.</ref> Utenfor embetsstanden og kjøpmannsstanden er Tore Prysers sosialhistoriske hovedoppgave fra 1974 om Thranitterbevegelsen i Ullensaker trolig det enste eksemplet på et slikt perspektiv.<ref>Pryser, Tore, ''Thranittene i Ullensaker: en sosialhistorisk ana''lyse, Hovedoppgave i historie, Universitete i Oslo, Oslo 1974.</ref> | ||