Skribenter
278
redigeringer
→Typer nettverksrelasjoner: korrektur
m (→Studieobjektet: billedtekstpirk) |
(→Typer nettverksrelasjoner: korrektur) |
||
| Linje 90: | Linje 90: | ||
Hvilke ulike typer nettverksbånd kan man si at det er? Det må variere fra undersøkelse til undersøkelse. De amerikanske sosiologene John Padgett og Christopher Ansell opererer med fire hovedtyper nettverksrelasjoner i sin berømte artikkel fra 1973 om elitens nettverk i Firenze på 1400-tallet: ''Robust action and the rise of the Medici''. Det er 1) Ekteskapsrelasjoner (slektskap), 2) Økonomiske relasjoner (handelsbånd, handelspartnerskap, bankvirksomhet og deleierskap av eiendom), 3) Politiske relasjoner (patron-klient-bånd og personlige lån) og 4. Personlige bånd (vennskap og kausjonsbånd).<ref>Padgett, John F. og Ansell, Christopher, K., «Robust Action and the Rise of the Medici», ''American Journal of Sociology'', vol. 98 nr. 6, Chicago 1973, s. 1265-1266.</ref> I sin undersøkelse fra samme periode, men om et annet type samfunn ([[lavadel]]en i Västergötland i senmiddelalderen), bruker den svenske historikeren Tomas Småberg tre lignende kategorier: Ekteskap, patron-klient-relasjoner og vennskap.<ref>Småberg, Tomas, ''Lokal makt och lokala nätverk. En undersökning kring det medeltida frälsets nätverk i Västergötland ca 1390-1520'', i Hreinsson, Einar og Nilson, Tomas (red.), Nätverk som social resurs. Historiske exempel, Lund 2003, s. 85.</ref> | Hvilke ulike typer nettverksbånd kan man si at det er? Det må variere fra undersøkelse til undersøkelse. De amerikanske sosiologene John Padgett og Christopher Ansell opererer med fire hovedtyper nettverksrelasjoner i sin berømte artikkel fra 1973 om elitens nettverk i Firenze på 1400-tallet: ''Robust action and the rise of the Medici''. Det er 1) Ekteskapsrelasjoner (slektskap), 2) Økonomiske relasjoner (handelsbånd, handelspartnerskap, bankvirksomhet og deleierskap av eiendom), 3) Politiske relasjoner (patron-klient-bånd og personlige lån) og 4. Personlige bånd (vennskap og kausjonsbånd).<ref>Padgett, John F. og Ansell, Christopher, K., «Robust Action and the Rise of the Medici», ''American Journal of Sociology'', vol. 98 nr. 6, Chicago 1973, s. 1265-1266.</ref> I sin undersøkelse fra samme periode, men om et annet type samfunn ([[lavadel]]en i Västergötland i senmiddelalderen), bruker den svenske historikeren Tomas Småberg tre lignende kategorier: Ekteskap, patron-klient-relasjoner og vennskap.<ref>Småberg, Tomas, ''Lokal makt och lokala nätverk. En undersökning kring det medeltida frälsets nätverk i Västergötland ca 1390-1520'', i Hreinsson, Einar og Nilson, Tomas (red.), Nätverk som social resurs. Historiske exempel, Lund 2003, s. 85.</ref> | ||
I | I sin doktoravhandling fra 2008, som tar for seg eliten i Norge på 16-1700-tallet, setter [[Bruker:olatei|Ola Teige]] opp fire typer idealtypiske nettverksbånd: 1. slektskap (familie og svogerskap), 2. Vennskap (vennskap, kausjonsbånd), 3. Økonomiske relasjoner (faste handelsbånd, partnerskap, deleierskap) of 4. Patron-klient-bånd. | ||
En patron-klient-relasjon er som en uformell og uskrevet pakt mellom to enkeltpersoner av ulik status, som legger vekt på et ulikt, men gjensidig, bytte av tjenester og ressurser mellom dem. Patronens makt og ressurser byttes mot klientens tjeneste og lojalitet. Der er et varig forhold, med mer enn en enkel isolert utveksling. Lojalitet binder partene sammen, men graden av lojalitet, forpliktelse og stabilitet varier med forholdet. Forståelsen mellom partene er individuell og uskrevet (altså uformell), skjønt den ofte kunne være ritualisert. En patron kunne ha flere klienter, men det er også en klient kunne ha flere patroner, bytte patroner flere ganger i løpet av sin karriere.<ref name="Kettering">Kettering, Sharon, Patrons, ''Brokers and Clients in Seventeenth Century France'', New York 1986, s. 3-39 og 232-238.</ref> | En patron-klient-relasjon er som en uformell og uskrevet pakt mellom to enkeltpersoner av ulik status, som legger vekt på et ulikt, men gjensidig, bytte av tjenester og ressurser mellom dem. Patronens makt og ressurser byttes mot klientens tjeneste og lojalitet. Der er et varig forhold, med mer enn en enkel isolert utveksling. Lojalitet binder partene sammen, men graden av lojalitet, forpliktelse og stabilitet varier med forholdet. Forståelsen mellom partene er individuell og uskrevet (altså uformell), skjønt den ofte kunne være ritualisert. En patron kunne ha flere klienter, men det er også en klient kunne ha flere patroner, bytte patroner flere ganger i løpet av sin karriere.<ref name="Kettering">Kettering, Sharon, Patrons, ''Brokers and Clients in Seventeenth Century France'', New York 1986, s. 3-39 og 232-238.</ref> | ||