Skribenter
278
redigeringer
m
→Samfunnsvitenskapelige røtter: korr.
m (→Kritikk av nettverksanalyse: korrektur) |
m (→Samfunnsvitenskapelige røtter: korr.) |
||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
På 50-tallet ble de tre tradisjonene sosiometri, sosiogram og klikker, ført sammen, videreutviklet og formalisert til et analyseverktøy av amerikanske forskere. Selve begrepet sosialt nettverk kom ikke i bruk før i 1954, da det ble myntet av den amerikanske antropologen J. A. Barnes – for øvrig i en studie av sosiale bånd i et norsk fiskevær.<ref>Barnes, J. A. «Class and Committees in a Norwegian Island Parish», ''Human Relations'' 7 (1954), s. 39-58</ref> Det ble etter hvert utviklet kvantitative matematiske modeller som illustrerte strukturelle relasjoner i en gruppe. Denne tradisjonen er blitt til det som i dag kalles formell nettverksanalyse der blant andre de amerikanske sosiologene Harrison White, Walter W. Powell og Mark S. Granovetter i dag er sentrale. Nettverksanalyse har i de senere tiår fått status som noe av et analytisk paradigme innen sosiologien. | På 50-tallet ble de tre tradisjonene sosiometri, sosiogram og klikker, ført sammen, videreutviklet og formalisert til et analyseverktøy av amerikanske forskere. Selve begrepet sosialt nettverk kom ikke i bruk før i 1954, da det ble myntet av den amerikanske antropologen J. A. Barnes – for øvrig i en studie av sosiale bånd i et norsk fiskevær.<ref>Barnes, J. A. «Class and Committees in a Norwegian Island Parish», ''Human Relations'' 7 (1954), s. 39-58</ref> Det ble etter hvert utviklet kvantitative matematiske modeller som illustrerte strukturelle relasjoner i en gruppe. Denne tradisjonen er blitt til det som i dag kalles formell nettverksanalyse der blant andre de amerikanske sosiologene Harrison White, Walter W. Powell og Mark S. Granovetter i dag er sentrale. Nettverksanalyse har i de senere tiår fått status som noe av et analytisk paradigme innen sosiologien. | ||
Et viktig moment innen den formelle nettverksanalysen er studieobjektet. En grunnleggende analytisk skillelinje går mellom egosentriske studier og helhetsstudier (whole network approach). Den første metoden tar utgangspunkt i en enkelt person, med vekt på typer og antall av sosiale relasjoner denne har. Den andre søker å studere et helt nettverk, ved å se på de sentrale båndene mellom aktører i et sosialt system, gjerne ved hjelp av et blokkdiagram.<ref>Wetherell, Charles, «Historical Social Network Analysis», i ''International Review of Social History'', vol. 43 (Cambridge 1998), (Supplement 6, New Methods for Social History), s. 126-127</ref><ref>Simonsson, Örjan, «Nätverk och rum», i Aronsson, P., Fagerlund, S. og Samuelsson, J. (red.), ''Nätverk i historisk forskning – metafor, metod eller teori'', Växjö 1999, s. | Et viktig moment innen den formelle nettverksanalysen er studieobjektet. En grunnleggende analytisk skillelinje går mellom egosentriske studier og helhetsstudier (whole network approach). Den første metoden tar utgangspunkt i en enkelt person, med vekt på typer og antall av sosiale relasjoner denne har. Den andre søker å studere et helt nettverk, ved å se på de sentrale båndene mellom aktører i et sosialt system, gjerne ved hjelp av et blokkdiagram.<ref>Wetherell, Charles, «Historical Social Network Analysis», i ''International Review of Social History'', vol. 43 (Cambridge 1998), (Supplement 6, New Methods for Social History), s. 126-127</ref><ref>Simonsson, Örjan, «Nätverk och rum», i Aronsson, P., Fagerlund, S. og Samuelsson, J. (red.), ''Nätverk i historisk forskning – metafor, metod eller teori'', Växjö 1999, s. 7.</ref> | ||
==Historisk nettverksanalyse== | ==Historisk nettverksanalyse== | ||