Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
→Norge
Ingen redigeringsforklaring |
(→Norge) |
||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
Powell-tradisjonen ble brakt til Norge av professor i historie ved [[NTNU]] i [[Trondheim]] [[Ida Bull]], som i sin doktoravhandling fra 1998 ''De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet'' benyttet seg av Uppsala-kretsens kvalitative og Bourdieu-påvirkede nettverksbegrep som en av flere analysemetoder. Bull er i avhandlingen hovedsaklig opptatt av handelsnettverk og integrerer ikke politiske forbindelser i sin nettverksmodell. Hun begrenser sin undersøkelse på dette feltet til kjøpmennenes deltagelse i byens fattigvesen og indre styre. Avhandlingen er i hovedsak en familiebiografi som tar for seg næringsvirksomhetens sosiale aspekter for handelshusene hun studerer.<ref>Bull, Ida, ''De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet:slekt, hushold og forretning'', Trondheim 1998, s. 183, 256-60 og 290.</ref> | Powell-tradisjonen ble brakt til Norge av professor i historie ved [[NTNU]] i [[Trondheim]] [[Ida Bull]], som i sin doktoravhandling fra 1998 ''De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet'' benyttet seg av Uppsala-kretsens kvalitative og Bourdieu-påvirkede nettverksbegrep som en av flere analysemetoder. Bull er i avhandlingen hovedsaklig opptatt av handelsnettverk og integrerer ikke politiske forbindelser i sin nettverksmodell. Hun begrenser sin undersøkelse på dette feltet til kjøpmennenes deltagelse i byens fattigvesen og indre styre. Avhandlingen er i hovedsak en familiebiografi som tar for seg næringsvirksomhetens sosiale aspekter for handelshusene hun studerer.<ref>Bull, Ida, ''De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet:slekt, hushold og forretning'', Trondheim 1998, s. 183, 256-60 og 290.</ref> | ||
I sin doktoravhandling ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'' fra 2008 behandler historikeren [[Bruker:olatei|Ola Teige]], virksom ved [[Universitetet i Oslo]], flere aspekter ved nettverk og nettverksanalyse. Han gjennomgår bakgrunnen for begrepet og definerer begrepet, i | I sin doktoravhandling ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'' fra 2008 behandler historikeren [[Bruker:olatei|Ola Teige]], virksom ved [[Universitetet i Oslo]], flere aspekter ved nettverk og nettverksanalyse. Han gjennomgår bakgrunnen for begrepet og definerer begrepet, i tillegg til å bruke det til å undersøke nettverkene eliten i [[Christiania]] hadde på 16- og 1700-tallet, og hvordan denne eliten brukte dem i handel og politikk.<ref>Teige, Ola, ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'', doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, Oslo 2008.</ref> | ||
Også historikeren [[Bård Frydenlund]], også han ved [[Universitetet i Oslo]], bruker nettverksanalyse i sin studie av handelspatrisiatet på [[Østlandet]] i tiden rundt 1814. En av styrkene til til trelasthandlerne var nettopp deres store internasjonale nettverk, som ikke bare bestod av bånd til ministre og embetsmenn i [[København]], de hadde også klienter, ansatte og venner i Norge og handelskontakter i Sverige og Storbritannia. Disse relasjonene skulle vis seg å være svært verdifulle i 1814. <ref>Frydenlund, Bård, ''Stor af Stand, Større af Velstand – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører'', Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2002.</ref> <ref>Frydenlund, Bård, ''Stormannen Peder Anker'', Oslo 2009.</ref> | Også historikeren [[Bård Frydenlund]], også han ved [[Universitetet i Oslo]], bruker nettverksanalyse i sin studie av handelspatrisiatet på [[Østlandet]] i tiden rundt 1814. En av styrkene til til trelasthandlerne var nettopp deres store internasjonale nettverk, som ikke bare bestod av bånd til ministre og embetsmenn i [[København]], de hadde også klienter, ansatte og venner i Norge og handelskontakter i Sverige og Storbritannia. Disse relasjonene skulle vis seg å være svært verdifulle i 1814. <ref>Frydenlund, Bård, ''Stor af Stand, Større af Velstand – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører'', Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2002.</ref> <ref>Frydenlund, Bård, ''Stormannen Peder Anker'', Oslo 2009.</ref> | ||