Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
→Norge: korrektur
(→Norge) |
(→Norge: korrektur) |
||
| Linje 61: | Linje 61: | ||
I sin doktoravhandling ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'' fra 2008 behandler historikeren [[Bruker:olatei|Ola Teige]], virksom ved [[Universitetet i Oslo]], flere aspekter ved nettverk og nettverksanalyse. Han gjennomgår bakgrunnen for begrepet og definerer begrepet, i tillegg til å bruke det til å undersøke nettverkene eliten i [[Christiania]] hadde på 16- og 1700-tallet, og hvordan denne eliten brukte dem i handel og politikk.<ref>Teige, Ola, ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'', doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, Oslo 2008.</ref> | I sin doktoravhandling ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'' fra 2008 behandler historikeren [[Bruker:olatei|Ola Teige]], virksom ved [[Universitetet i Oslo]], flere aspekter ved nettverk og nettverksanalyse. Han gjennomgår bakgrunnen for begrepet og definerer begrepet, i tillegg til å bruke det til å undersøke nettverkene eliten i [[Christiania]] hadde på 16- og 1700-tallet, og hvordan denne eliten brukte dem i handel og politikk.<ref>Teige, Ola, ''Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750'', doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, Oslo 2008.</ref> | ||
Også historikeren [[Bård Frydenlund]], også han ved [[Universitetet i Oslo]], bruker nettverksanalyse i sin studie av handelspatrisiatet på [[Østlandet]] i tiden rundt 1814. En av styrkene | Også historikeren [[Bård Frydenlund]], også han ved [[Universitetet i Oslo]], bruker nettverksanalyse i sin studie av handelspatrisiatet på [[Østlandet]] i tiden rundt 1814. En av styrkene til trelasthandlerne var nettopp deres store internasjonale nettverk, som ikke bare bestod av bånd til ministre og embetsmenn i [[København]], de hadde også klienter, ansatte og venner i Norge og handelskontakter i Sverige og Storbritannia. Disse relasjonene skulle vise seg å være svært verdifulle i 1814. <ref>Frydenlund, Bård, ''Stor af Stand, Større af Velstand – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører'', Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2002.</ref> <ref>Frydenlund, Bård, ''Stormannen Peder Anker'', Oslo 2009.</ref> | ||
Nettopp for handelsmenn var nettverk viktig, noe både Bulls, Teiges og Frydenlunds forskning har vist. Det er fordi at nettverksbånd - familie, vennskap og annet, skapete tillit. Og tillit var svært viktig for kjøpmenn i en tid med dårlige kommunikasjoner og lite utviklet finansvesen. Man måtte stole på den man handlet med. Og det kunne man gjøre hvis man hadde et sosialt bånd til denne personen. Jo større handelstransaksjon og jo lengre avstand, jo viktigere var det å kunne kunne kombinere handel med forpliktende nettverksbånd. | |||
Også i Norge har det ennå vært lite forskning om nettverk utenfor elitehistorie mellom 15- og 1800. Det er imidlertid i ferd med å endre seg. I to nyere doktoravhandlinger ved [[Universitetet i Oslo]] brukes nettverksanalyse som et av flere redskaper for å undersøke og ankueliggjøre hvordan norske politiske aktører på 18- og 1900-tallet brukte uformelle bånd, ofte transnasjonale og bygget på vennskap, yrkesfellesskap eller familie, i sitt virke. De hadde store sosiale nettverk som de brukte i mangeslungne virksomhet, med relasjoner som både gikk parallelt med, men også krysset og gikk steder der offisielle hierarkiske bånd ikke gikk. Den ene er [[Carl Emil Vogts]] avhandling om [[Fridtjof Nansen]]s humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930,<ref>Vogt, Carl Emil, ''Nestekjærlighet som realpolitikk: Fridtjof Nansens humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2010</ref> den andre [[Per Jostein Ringsby]]s undersøkelse av tre skandinaviske fredsforeninger i perioden 1882-1922.<ref>Ringsby, Per Jostein, ''40 års kamp for fred : tre fredsforeninger i Skandinavia 1882-1922'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2011.</ref> | Også i Norge har det ennå vært lite forskning om nettverk utenfor elitehistorie mellom 15- og 1800. Det er imidlertid i ferd med å endre seg. I to nyere doktoravhandlinger ved [[Universitetet i Oslo]] brukes nettverksanalyse som et av flere redskaper for å undersøke og ankueliggjøre hvordan norske politiske aktører på 18- og 1900-tallet brukte uformelle bånd, ofte transnasjonale og bygget på vennskap, yrkesfellesskap eller familie, i sitt virke. De hadde store sosiale nettverk som de brukte i mangeslungne virksomhet, med relasjoner som både gikk parallelt med, men også krysset og gikk steder der offisielle hierarkiske bånd ikke gikk. Den ene er [[Carl Emil Vogts]] avhandling om [[Fridtjof Nansen]]s humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930,<ref>Vogt, Carl Emil, ''Nestekjærlighet som realpolitikk: Fridtjof Nansens humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2010</ref> den andre [[Per Jostein Ringsby]]s undersøkelse av tre skandinaviske fredsforeninger i perioden 1882-1922.<ref>Ringsby, Per Jostein, ''40 års kamp for fred : tre fredsforeninger i Skandinavia 1882-1922'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2011.</ref> | ||