Nettverksanalyse

Nettverksanalyse, eller historisk nettverksanalyse, er en metode for å analysere og undersøke sosiale nettverk og deres btydning for mennesker i fortiden. Studier av nettverk er i bunn og grunn undersøkelser av uformelle sosiale bånd mellom personer. Resultater av en slik undersøkelse kan være nyttige for historikere og lokalhistorikere som grunnlag for komparasjon. Metoden gir også opplysninger som gjør at man kan beskrive og synliggjøre uformelle sosiale relasjoner, maktfordeling og beslutningsprosesser i et samfunn, sted eller annen sosial gruppe. Begrepet er også også egnet å tjene som et bindeledd mellom aktør- og teorinivå i en analyse. Nettverk er et ord som møter oss over alt i dagens samfunn. Det snakkes om det moderne nettverkssamfunnet og hvor viktig det er å danne nettverk. All oppmerksomheten er et tegn på at bevisstheten omkring viktigheten av slike uformelle sosiale bånd har økt. Men begrepet blir imidlertid sjelden definert eller brukt i noe annet enn i generelle termer. Det er et ord snarere enn et begrep. Hvis det skal være et fruktbart verktøy i for historiere i en nettverksanalyse må de ha solid og egnet definisjon av det, som ikke er for vide og intetsigende, eller for snever og eksklusiv.

Nettverk og nettverksanalyse

Historisk nettverksanalyse befinner seg et sted i krysningspunktet mellom sosialhistorie, politisk historie, mentalitetshistorie og kulturhistorie, og er inspirert av sosiologi. Enkelt sagt kan man si at nettverksbånd er uformelle sosiale relasjoner. Alle historikere som har undersøkt samfunn, elite, politikk eller tilgrensende emner i tidlig nytid, har etter min mening implisitt drevet med nettverk. Det er klart at de har måttet forholde seg til rollen vennskap og andre uformelle bånd spilte, i hvert fall implisitt. Men eksplisitte studier kan gi et klarere fokus, og dermed kan belyse samfunnstrekk som ellers ville være underkommunisert.

’’Nettverk’’ kan defineres som at det betegner en varig, uformell, mellommenneskelig forbindelse. Det er oppbygd av aktører og båndene (relasjonene/forholdene) mellom dem. Nettverk betegner også en aktørs ulike bånd når man systematiser dem; som i et diagram eller når man snakker om aktørens ulike samlede bånd til andre aktører.

En annen betydning av ordet nettverk som brukt av historikere og andre forekommer ofte i studier av kjøpmenn, der det brukes begrepet handelsnettverk. I denne betydningen er dette et geografisk begrep, som betegner en bys, handelsgruppes eller en kjøpmanns ulike handelsforbindelser på andre steder enn hjembyen. Denne betydningen må holdes separat fra det sosiale nettverksbegrepet definert over, som betegner uformelle sosiale relasjoner mellom sosiale aktører. Man må altså i slike tilfeller skille mellom sosiale nettverk og geografiske nettverk – skille form fra innhold.

’’Nettverksanalyse’’ er følgelig den systematiske undersøkelsen og analysen av slike uformelle sosiale relasjoner. Det er undersøkelser av båndenes art, styrke og varighet.

Studieobjekt

I løpet av de siste 20 årene har historisk nettverksanalyse utviklet seg som et spennende felt på grensen mellom kulturhistorie, politisk historie og sosialhistorie. Det er særlig blitt benyttet av historikere som arbeider med middelalder- og tidlig nytids historie. Ifølge en rekke historikere var tidlig nytid, perioden ca. 1500-1800, noe nær en klassisk epoke for uformelle relasjoner i Europa. Kontinentet var gjennomvevd av et nett med personlige avhengighetsforhold, som var mye mer omfattende, strukturerte og viktige enn historikere lenge har vært klar over. Nettverkene løp i, utenfor og parallelt med staten; de formelle strukturene var ofte svake, mens de uformelle båndene var desto sterkere. Dessuten var det private og det offentlige ennå ikke klart atskilt. Alt dette bidro til at uformelle bånd var viktige for maktutøvelse og sosialt liv generelt. 1800-tallet innebar i mange samfunn en økt bevegelse mot byråkratisering og formalisering av statsstyret, noe som gjorde at netteverkene mistet mye sin politiske betydning - men selvsagt på ingen måte ikke all betydning. Det er dessuten også en gunstig periode rent kildemessig. Det finnes nok kildemateriale som kan belyse uformelle sosiale relasjoner, mer enn det gjør for middelalderen, men ikke for mye, slik det kan være tilfelle i moderne historie.

Det er i den senere tid likevel kommet flere historieke studier som har brukt nettverksanalyse på andre periode og samfunnslag enn eliten i tidlig nytid, som har vist at det er fruktbart også her.

Et viktig moment innen nettverksanalysen er studieobjektet. En grunnleggende analytisk skillelinje går mellom egosentriske studier og helhetsstudier (whole network approach). Den første metoden tar utgangspunkt i en enkelt person, med vekt på typer og antall av sosiale relasjoner denne har. Den andre søker å studere et helt nettverk, ved å se på de sentrale båndene mellom aktører i et sosialt system, gjerne ved hjelp av et blokkdiagram.

Samfunnsvitenskapelige røtter

Moderne nettverksanalyse har sin opprinnelse i tre miljøer i samfunnsvitenskaplig forskning i tiårene rundt den annen verdenskrig. På 1930-tallet studerte en gruppe av sosialpsykologer ved MIT og University of Michigan gruppedynamikk og utviklet den såkalte sosiometrien. Sosiale former ble studert med grafiske sosiogrammer der noder representerte individer og linjer viste relasjonene mellom individene. En videreutvikling av dette var feltteorien som beskrev relasjonene i konfigurasjoner og matematiske termer. Parallelt med dette pågikk lignende forskning av sosiologer og sosialantropologer ved Harvard. Dette miljøet utviklet klikkbegrepet, klikker er avgrensede uformelle undergrupper av individer i et nettverk som ble kontrastert med sosiale konfigurasjoner som familie, kirke, klasser osv. Det siste miljøet var en gruppe sosialantropologer i Manchester med A. R. Radcliffe-Brown i spissen. Disse kombinerte sosiometrien med sosiologiske begrep og mente at slektskap, klikker og lignende relasjoner burde ses som en uformell sfære av menneskelige samhandlinger, som de kalte nettverk.

På 50-tallet ble de tre tradisjonene sosiometri, sosiogram og klikker, ført sammen, videreutviklet og formalisert til et analyseverktøy av amerikanske forskere. Selve begrepet sosialt nettverk kom ikke i bruk før i 1954, da det ble myntet av den amerikanske antropologen J. A. Barnes – for øvrig i en studie av sosiale bånd i et norsk fiskevær. Det ble etter hvert utviklet kvantitative matematiske modeller som illustrerte strukturelle relasjoner i en gruppe. Denne tradisjonen er blitt til det som i dag kalles formell nettverksanalyse der blant andre de amerikanske sosiologene Harrison White, Walter W. Powell og Mark S. Granovetter i dag er sentrale. Nettverksanalyse har i de senere tiår fått status som noe av et analytisk paradigme innen sosiologien.

Et viktig moment innen den formelle nettverksanalysen er studieobjektet. En grunnleggende analytisk skillelinje går mellom egosentriske studier og helhetsstudier (whole network approach). Den første metoden tar utgangspunkt i en enkelt person, med vekt på typer og antall av sosiale relasjoner denne har. Den andre søker å studere et helt nettverk, ved å se på de sentrale båndene mellom aktører i et sosialt system, gjerne ved hjelp av et blokkdiagram.

Historisk nettverksanalyse

Det er særlig gjennom Walter W. Powell at formell nettverksanalyse har påvirket nettverksstudier i nordisk historieforskning. I sin artikkel ”Neither market nor hierarchy: network form of organization” fra 1991 formulerer han tre idealtyper for organisering av menneskelig samhandling, ’’marked’’, ’’hierarki’’ og ’’nettverk’’. Powell teoretiserer over hva dette innebærer. Han mener at dette er en bedre modell enn å beskrive marked og hierarki som to forskjellige ender av en akse. Powell mener at denne tredelingen fanger opp en viktig forskjell:

Surely this patterned exchange looks more like a marriage than a one-night stand, but there is no marriage license, no common household, no pooling of assets. In the language I employ below, such an arrangement is neither a market transaction nor a hierarchical governance structure, but a separate different mode of organization, one with its own logic, a network.

Nettverk kan kort defineres som uformelle langvarige relasjoner, i motsetning til markedets kortvarige og hierarkiets formelle og ofte institusjonaliserte bånd. Powell knytter sin nettverksteori til antropologen Marcel Mauss’ ide om gjensidighet og gaven samt sosiologen Niklas Luhmanns tanker om tillit.

Powell-skolen i Sverige

Dette perspektivet ble på 1990-tallet tatt opp og operasjonalisert av en gruppe yngre historikere i Uppsala i Sverige, bestående av Leos Müller, Niklas Stenlås og Ylva Hasselberg. De opponerte mot tidligere studier av samfunn og sosial mobilitet i Norden. Denne typen sosialhistorie inspirert av Annalès-skolen, la ofte sterkt kvantitative perspektiv og økonomiske faktorer.

Uppsala-historikerne argumenterte for at begrepet sosialt nettverk står for en ny måte å belyse og beskrive historiske hendelser, og at den formelle nettverksanalysen er for innrettet på nettverkenes form og geografiske utstrekning – ikke båndenes innhold og funksjon som burde være det vesentlige for en historiker. Powells idealtyper ga dem et verktøy for å definere og beskrive nettverk. De ønsket en kvalitativ nettverksanalyse i motsetning til en kvantitativ analyse. Uppsala-kretsens særlige nyvinning var å kombinere Powells definisjon av nettverk med den franske sosiologen Pierre Bourdieus begrep om kapital. Slik ble teorien et nyttig verktøy i historie. Kretsen brukte kapital til å beskrive hva som skjedde i et nettverk. Et nettverk er et forum for menneskelig samhandling, kapital er det som byttes innenfor det. Håkan Gunneriusson har gått videre og brakt Bourdieus feltbegreper inn i studiet av det sosiale rommet sosiale nettverk opererer i. Men han vedgår at det er vanskelig å definere felt i førindustrielle samfunn (hans emne er svensk historievitenskap på tidlig 1900-tall). En god sammenfatning av Uppsala-kretsens synspunkter kan man finne i artikkelsamlingen Sociala nätverk och fält utgitt i 2002.

Uppsala-kretsen er blitt kritisert for å ha en for smal og elitepreget definisjon av nettverk og for å overse kvantitative metoders fruktbarhet. Flere historikere kritisk til kretsen har vært sentrert rundt universitetene i Lund og Göteborg. Solveig Fagerlund fra Lund undersøkte i sin doktorgrad utgitt i 2002 nettverket til kvinner fra lavere samfunnslag i Helsingborg rundt 1700. Hun fant at nettverksanalyse også er fruktbart i studiet av slike sosiale grupper. Hennes kildemateriale består hovedsakelig av tingbøker og kirkebøker, noe som skiller henne fra Uppsala-kretsen, som typisk har benyttet seg av brevsamlinger fra eliten. Fagerlund hevder at den holdningen om at man bare får svar på trivielle spørsmål ved en kvantitativ analyse, har ført til at nettverksanalyse nesten utelukkende er blitt foretatt ved hjelp av typer kildemateriale som sjeldent er bevart, og da som oftest bare stammer fra samfunnseliten. Lund-Göteborg-kretsen står for at historikere også kan lære av samfunnsvitenskaplig forskning. Kvantitativ og kvalitativ analyse bør heller ses på som komplementære metoder, alle nettverksanalyser inneholder oftest deler av de to.

En ytterligere uenighet som skiller de to svenske tradisjonene er spørsmålet om det kan finnes hierarkiske relasjoner i nettverk. Uppsala-historikerne stod lenge for en stram definisjon av nettverksbegrepet; at det ikke finnes hierarkiske bånd i nettverk. De benekter ikke eksistensen av patron-klient-bånd og andre ulike relasjoner, men mener at dette må holdes utenfor. Lund-Göteborg-kretsen legger sterkere vekt på at Powells tredeling består av idealtyper og ikke er mulig å finne igjen rendyrkete, at det viktigste ved nettverk er dets uformelle karakter og at det i nettverk ofte finnes en situasjonsbestemt ulikhet. Dette støttes av en nærlesning av Powells 1991-artikkel, hvor han åpner for at statushierarki, som for eksempel patron-klient-relasjoner, kan finnes i nettverk. Det avgjørende skillet mellom nettverk og hierarki er graden av formalitet ikke likeverdighet. Det som skiller de to er at nettverk ikke har en formell hierarkisk struktur, relasjonene er som Walter W. Powell skriver i sin viktige artikkel: ”lighter on their feet”.

Av andre virksomme historikere i det jeg har kalt Lund-Göteborg-kretsen kan nevnes Irene Andersson, Ulrika Lagerlöf Nilsson, Tomas Nilson og Einar Hreinsson. Den siste behandler i sin doktoravhandling fra 2003 det familiebaserte embetsmannsnettverket på Island 1770-1870. Han fant blant annet at embetsmenn tenderte til å ta sin formelle posisjon inn i uformelle nettverk. Denne kretsens syn på nettverksbegrepet kommer klart frem i artikkelsamlingen Nätverk som social resurs, utgitt i 2004.

Norge

Powell-tradisjonen ble brakt til Norge av professor i historie ved NTNU Ida Bull, som i sin doktoravhandling fra 1998 De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet benyttet seg av Uppsala-kretsens kvalitative og Bourdieu-påvirkede nettverksbegrep som en av flere analysemetoder. Bull er i avhandlingen hovedsaklig opptatt av handelsnettverk og integrerer ikke politiske forbindelser i sin nettverksmodell. Hun begrenser sin undersøkelse på dette feltet til kjøpmennenes deltagelse i byens fattigvesen og indre styre. Avhandlingen er i hovedsak en familiebiografi som tar for seg næringsvirksomhetens sosiale aspekter for handelshusene hun studerer.

I sin doktoravhandling Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750 fra 2008 behandler historiekeren Ola Teige flere aspekter ved nettverk og nettverksanalyse. Han gjennomgår bakgrunnen for begrepet og definerer begrepet, i tilleg til å bruke det til å undersøke nettverkene eliten i Christiania hadde på 16- og 1700-tallet, og hvordan denne eliten brukte det i handel og politikk.

En rekke andre norske og nordiske historikere har vært opptatt av uformelle sosiale forbindelser og nettverk, eller hatt slike strukturer som studieobjekt, uten å være inspirert av sosiologi eller dra veksler på formell nettverksanalyse. Dette gjelder særlig de som har studert bysmafunn, kjøpmannsfamilier og handelshus i tidlig nytid. Blant disse finner man navn som Knut Sprauten, Gunner Lind og Øystein Rian

Kritikk

Den tysk historiekren Heiko Droste, som har arbeidet med svenske diplomater på 16-1700-tallet har kritisert den kvalitative nettverksanalysen i historien. Droste mener at utøverne av denne typen analyse ofte mangler et bevisst forhold de implisitte antagelsene de har om hvordan nettverk fungerte. De nettverk som historikere finner ofte er konstruerte av dem selv i ettertid, uten at den historiske aktøren var bevist å ha vært del av det. Resultatet er at det som var løse bånd forsterkes til faste nettverk, noe som gir et bilde av det gamle samfunnet som mye mer stabilt og strukturert enn det egentlig var. Den orden og konsistens som skisseres av nettverkshistorikere mener Droste sjelden fantes.

Den "Powellske" nettverksanalysen i historiefaget er blitt kritisert med at Walter W. Powells modell i utgangspunktet er myntet på å beskrive organisering av firmaer og økonomisk bytte og at den har liten nytte utenfor studier av selskaper og næringsliv. Powell skriver også selv at hans tredelte modell ble utviklet for å behandler ”economic exchange”. Den danske historiekren Gunner Lind har også påpekt at en slik definisjon av nettverk utelater sosiale relasjoner som er mer tilfeldige og kortvarige, og at en hsitoriekr dermed gåt glipp av mye osm kan være interessant å ta med i en historisk analyse eller beskrivelse. Ola Teige forsvarer i sin avhandling fra 2088 likevel bruken av nettverksanalyse også når det gjelder å studere sosiale relasjoner. Han argumenterer for at når Bourdieus kapitalbgrep ble trukket inn, så innebærer det at man jo studerer en form for ikke-materiell kapitalutveksling, som med fordel kan studeres med Powells modell for økonomisk utveksling. Dessuten mener han at de mange arbeidene fra Sverige og Norge har vist at metoden er gjennførbar og fruktbar også i sosialhistorien.

Typer nettverksrelasjoner

Hvilke ulike typer nettverksbånd kan man si at det er? Det må variere fra undersøkelse til undersøkelse. De amerikanske sosiologene John Padgett og Christopher Ansell opererer med fire hovedtyper nettverksrelasjoner i sin berømte artikkel fra 1973 om elitens nettverk i Firenze på 1400-tallet: Robust action and the rise of the Medici. Det er 1) Ekteskapsrelasjoner (slektskap), 2) Økonomiske relasjoner (handelsbånd, handelspartnerskap, bankvirksomhet og deleierskap av eiendom), 3) Politiske relasjoner (patron-klient-bånd og personlige lån) og 4. Personlige bånd (vennskap og kausjonsbånd). I sin undersøkelse fra samme periode, men om et annet type samfunn (lavadelen i Västergötland i senmiddelalderen), bruker den svenske historikeren Tomas Småberg tre lignende kategorier: Ekteskap, patron-klient-relasjoner og vennskap.

I sin doktoravhandling fra 2008, som tar for seg eliten i Norge på 16-1700-tallet, setter Ola Teige opp fire typer nettverksbånd: 1. slektskap (familie og svogerskap), 2. Vennskap (vennskap, kausjonsbånd), 3. Økonomiske relasjoner (faste handelsbånd, partnerskap, deleierskap) of 4. Patron-klient-bånd.

En patron-klient-relasjon er som en uformell pakt mellom to enkeltpersoner av ulik status, som legger vekt på et ulikt, men gjensidig, bytte av tjenester og ressurser mellom dem. Patronens makt og ressurser byttes mot klientens tjeneste og lojalitet. Der er et varig forhold, med mer enn en enkel isolert utveksling. Lojalitet binder partene sammen, men graden av lojalitet, forpliktelse og stabilitet varier med forholdet. Forståelsen mellom partene er individuell og uskrevet (altså uformell), skjønt den ofte kunne være ritualisert. En patron kunne ha flere klienter, men det er også en klient kunne ha flere patroner, bytte patroner flere ganger i løpet av sin karriere.

Vennskap skilles fra patron-klient-forhold ved å være en uformell og sosialt noenlunde likeverdig relasjon. Grovt sett kan man si at det finnes to typer vennskap: Emosjonelle og instrumentelle. Instrumentelle vennskap er forbindelser hvor personer på samme sosiale nivå har inngått en allianse for å hjelpe hverandre. Det er en viktig forskjell i forhold til den vanlige definisjonen av vennskap i dagens samfunn, som er et emosjonelt vennskap. Teige argumenter for at det er vanskelig og egentlig ikke ønskelig å skille mellom disse to ytterpunktene da det er umulig for en observatør på utsiden å si hvor mye ekte følelser det er i et vennskap, hva som er kynisme eller hvor det ene ender og det andre begynner.