Nicolai Heiestad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (ft 1875)
(mellomnavn, dåp, forfatter)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Vaterland1900.jpg|thumb|Vaterland i 1900]]
[[Bilde:Vaterland1900.jpg|thumb|Vaterland i 1900]]
'''[[Nicolai Heiestad]]''' (født [[17. desember]] [[1868]] i [[Christiania]], død [[31. oktober]] [[1949]] i [[Oslo]]) var en norsk typograf og forfatter. Han er særlig kjent for oppvekstskildringen ''En liten gutt ifra Vaterland - minner fra 80-årenes Christiania''.
'''[[Nicolai Fritjof Heiestad]]''' (født [[17. desember]] [[1868]] i [[Christiania]], død [[31. oktober]] [[1949]] i [[Oslo]]) var en norsk typograf og forfatter. Han er særlig kjent for oppvekstskildringen ''En liten gutt ifra Vaterland - minner fra 80-årenes Christiania''.


Heiestad var født Nikolai Frithjof Gulbrandsen. Han var sønn av skomakersvenn Nils Gulbrandsen fra Skedsmo. I folketellingen for 1875 er familien bosatt i Karl XII's gate, tidligere Store Vognmandsgate. Vaterlandboka skildrer en hard oppvekst i Kristianias forsteder. Familien flyttet en rekke ganger, rundt Vaterland, Fjerdingen og Vika. Boka gir en rekke interessante opplysninger om sosiale forhold i Kristiania på denne tiden.
Heiestad var født Nikolai Frithjof Gulbrandsen. Han var sønn av skomakersvenn Nils Gulbrandsen fra Skedsmo. I folketellingen for 1875 er familien bosatt i Karl XII's gate, tidligere Store Vognmandsgate. Vaterlandboka skildrer en hard oppvekst i Kristianias forsteder. Familien flyttet en rekke ganger, rundt Vaterland, Fjerdingen og Vika. Boka gir en rekke interessante opplysninger om sosiale forhold i Kristiania på denne tiden.
Heiestad var tidlig interessert i litteratur. I 1885, i en alder av 17 år, sendte han inn et manuskript til [[Kristiania Teater]]. Stykket ble ikke antatt, med begrunnelse «om en eiendommelig friskhet i dialogen, men var umodent». I 1923 fikk han utgitt romanen ''Peter'' på Aschehoug. Romanen skildrer en arbeidersønn fra skoledagene til moden alder. Boken ble varmt anbefalt i en omtale i fagforeningsbladet ''[[Typografiske meddelelser]]''.<ref>Typografiske meddelelser, 1923, s. 321</ref> 


==Bibliografi==
==Bibliografi==
*''Peter'', 1923
*''En liten gutt ifra Vaterland'', 1950
*''En liten gutt ifra Vaterland'', 1950
*''Peter'', 1923


==Kilder==
==Kilder==
*Typografiske meddelelser, 1923, s. 323
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=f70301&gardpostnr=312&personpostnr=8142#nedre 1875-telling for 0301 Christiania]
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=692&idx_id=692&uid=ny&idx_side=-289 Oslo fylke, Trefoldighet, Ministerialbok nr. I 2 (1863-1870), Fødte og døpte 1869, side 284.]
*Bjørn Rønningen: ''Oslo-smil'', 1975, s. 70
*Bjørn Rønningen: ''Oslo-smil'', 1975, s. 70
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=f70301&gardpostnr=312&personpostnr=8142#nedre 1875-telling for 0301 Christiania]
<references/>


{{DEFAULTSORT:Heiestad, Nicolai}}
{{DEFAULTSORT:Heiestad, Nicolai}}

Sideversjonen fra 21. mar. 2011 kl. 11:15

Vaterland i 1900

Nicolai Fritjof Heiestad (født 17. desember 1868 i Christiania, død 31. oktober 1949 i Oslo) var en norsk typograf og forfatter. Han er særlig kjent for oppvekstskildringen En liten gutt ifra Vaterland - minner fra 80-årenes Christiania.

Heiestad var født Nikolai Frithjof Gulbrandsen. Han var sønn av skomakersvenn Nils Gulbrandsen fra Skedsmo. I folketellingen for 1875 er familien bosatt i Karl XII's gate, tidligere Store Vognmandsgate. Vaterlandboka skildrer en hard oppvekst i Kristianias forsteder. Familien flyttet en rekke ganger, rundt Vaterland, Fjerdingen og Vika. Boka gir en rekke interessante opplysninger om sosiale forhold i Kristiania på denne tiden.

Heiestad var tidlig interessert i litteratur. I 1885, i en alder av 17 år, sendte han inn et manuskript til Kristiania Teater. Stykket ble ikke antatt, med begrunnelse «om en eiendommelig friskhet i dialogen, men var umodent». I 1923 fikk han utgitt romanen Peter på Aschehoug. Romanen skildrer en arbeidersønn fra skoledagene til moden alder. Boken ble varmt anbefalt i en omtale i fagforeningsbladet Typografiske meddelelser.[1]

Bibliografi

  • Peter, 1923
  • En liten gutt ifra Vaterland, 1950

Kilder

  1. Typografiske meddelelser, 1923, s. 321