Nicolai Heiestad: Forskjell mellom sideversjoner
(→Bibliografi: digi) |
(bytter til thumb) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nicolai Heiestad 1923.jpg|Nicolai Heiestad}} | |||
'''[[Nicolai Heiestad|Nicolai Fritjof Heiestad]]''' (født [[17. desember]] [[1868]] i [[Christiania]], død [[31. oktober]] [[1949]] i [[Oslo]]) var typograf og forfatter. Han er særlig kjent for oppvekstskildringen ''En liten gutt ifra Vaterland - minner fra 80-årenes Christiania''. | '''[[Nicolai Heiestad|Nicolai Fritjof Heiestad]]''' (født [[17. desember]] [[1868]] i [[Christiania]], død [[31. oktober]] [[1949]] i [[Oslo]]) var typograf og forfatter. Han er særlig kjent for oppvekstskildringen ''En liten gutt ifra Vaterland - minner fra 80-årenes Christiania''. | ||
Sideversjonen fra 20. aug. 2013 kl. 06:52
Nicolai Fritjof Heiestad (født 17. desember 1868 i Christiania, død 31. oktober 1949 i Oslo) var typograf og forfatter. Han er særlig kjent for oppvekstskildringen En liten gutt ifra Vaterland - minner fra 80-årenes Christiania.
Heiestad var født Nikolai Frithjof Gulbrandsen. Han var sønn av skomakersvenn Nils Gulbrandsen fra Skedsmo. I folketellingen for 1875 er familien bosatt i Karl XII's gate, tidligere Store Vognmandsgate. Vaterlandboka skildrer en hard oppvekst i Kristianias forsteder. Familien flyttet en rekke ganger, rundt Vaterland, Fjerdingen og Vika. Boka gir en rekke interessante opplysninger om sosiale forhold i Kristiania på denne tiden.
Heiestad var tidlig interessert i litteratur. I 1885, i en alder av 17 år, sendte han inn et manuskript til Kristiania Teater. Stykket ble ikke antatt, med begrunnelse «om en eiendommelig friskhet i dialogen, men var umodent». I 1923 fikk han utgitt romanen Peter på Aschehoug. Romanen skildrer en arbeidersønn fra skoledagene til moden alder. Boken ble varmt anbefalt i en omtale i fagforeningsbladet Typografiske meddelelser.[1]
Bibliografi
- Peter, 1923
- En liten gutt ifra Vaterland, 1950
Kilder
- 1875-telling for 0301 Christiania
- Oslo fylke, Trefoldighet, Ministerialbok nr. I 2 (1863-1870), Fødte og døpte 1869, side 284.
- Bjørn Rønningen: Oslo-smil, 1975, s. 70
- ↑ Typografiske meddelelser, 1923, s. 321