Niels Ødegaard: Forskjell mellom sideversjoner
(mer) |
(bilde) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Niels Ødegård.jpg |Niels Ødegaard, ordføreren som ga navn til begrepet ødegaardismen|Ukjent fotograf - kilde: [[Arbeidernes leksikon]] bd VI.}}{{thumb høyre|Niels Ødegaard på sokkel.jpg|Ødegaard på sokkel foran Gjøvik rådhus. Foto: Trond Nygård (2011)}}'''[[Niels Ødegaard]]''' (født 25. september | {{thumb høyre|Niels Ødegård.jpg |Niels Ødegaard, ordføreren som ga navn til begrepet ødegaardismen|Ukjent fotograf - kilde: [[Arbeidernes leksikon]] bd VI.}} | ||
{{thumb høyre|Niels Ødegaard på sokkel.jpg|Ødegaard på sokkel foran Gjøvik rådhus. Foto: Trond Nygård (2011)}} | |||
{{thumb høyre|Ødegaard Hunn grvl.JPG|Gravminnet på [[Hunn gravlund]].|2014.}} | |||
'''[[Niels Ødegaard]]''' (født 25. september 1892 på [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]], død samme sted 30. mai [[1976]]) er Gjøviks lengstsittende ordfører. Ødegaard hadde dette vervet fra 1923 til 1941 og fra 1945 til 1967. Med sine 41 år i ordførerstolen kan Ødegaard også ha både norsk og nordisk rekord. Ødegaard representerte hele tida [[Arbeiderpartiet]]. I perioden 1927-1940 var han arkitekten bak en støttepolitikk som skulle hjelpe industribedriftene i byen. Etter ordføreren fikk politikken navnet [[Ødegaardismen|ødegaardismen]]. Niels Ødegaard satt også på Stortinget for [[Oppland]] i perioden 1933-1945. | |||
Ødegaard var lærerutdanna, i likhet med flere av sine forgjengere i ordførerstolen. Han tok eksamen ved [[Elverum lærerskole]] i 1913. Ødegaard jobba i skolen fra 1913 til 1919. Fra 1916 arbeidde han samtidig som journalist, i Arbeiderparti-avisa Ny Dag, som etter partisplittelsen i 1923 ble organ for [[NKP]]. I perioden 1919 til 1924 var han bladets redaktør. Fra 1926 til 1940 hadde Ødegaard samme stilling i [[Oppland Arbeiderblad]], ei mer moderat, sosialdemokratisk avis. Byttet av avis gjenspeilte Ødegaards politiske utvikling. Våren 1940 ble han ansatt som disponent ved treforedlingsbedriften [[Hunton]], og Ap-ordføreren skulle kombinere sitt politiske verv med denne sjefstillinga i næringslivet helt til 1962. | Ødegaard var lærerutdanna, i likhet med flere av sine forgjengere i ordførerstolen. Han tok eksamen ved [[Elverum lærerskole]] i 1913. Ødegaard jobba i skolen fra 1913 til 1919. Fra 1916 arbeidde han samtidig som journalist, i Arbeiderparti-avisa Ny Dag, som etter partisplittelsen i 1923 ble organ for [[NKP]]. I perioden 1919 til 1924 var han bladets redaktør. Fra 1926 til 1940 hadde Ødegaard samme stilling i [[Oppland Arbeiderblad]], ei mer moderat, sosialdemokratisk avis. Byttet av avis gjenspeilte Ødegaards politiske utvikling. Våren 1940 ble han ansatt som disponent ved treforedlingsbedriften [[Hunton]], og Ap-ordføreren skulle kombinere sitt politiske verv med denne sjefstillinga i næringslivet helt til 1962. | ||
Sideversjonen fra 3. nov. 2015 kl. 10:28
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Niels Ødegaard (født 25. september 1892 på Gjøvik, død samme sted 30. mai 1976) er Gjøviks lengstsittende ordfører. Ødegaard hadde dette vervet fra 1923 til 1941 og fra 1945 til 1967. Med sine 41 år i ordførerstolen kan Ødegaard også ha både norsk og nordisk rekord. Ødegaard representerte hele tida Arbeiderpartiet. I perioden 1927-1940 var han arkitekten bak en støttepolitikk som skulle hjelpe industribedriftene i byen. Etter ordføreren fikk politikken navnet ødegaardismen. Niels Ødegaard satt også på Stortinget for Oppland i perioden 1933-1945.
Ødegaard var lærerutdanna, i likhet med flere av sine forgjengere i ordførerstolen. Han tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1913. Ødegaard jobba i skolen fra 1913 til 1919. Fra 1916 arbeidde han samtidig som journalist, i Arbeiderparti-avisa Ny Dag, som etter partisplittelsen i 1923 ble organ for NKP. I perioden 1919 til 1924 var han bladets redaktør. Fra 1926 til 1940 hadde Ødegaard samme stilling i Oppland Arbeiderblad, ei mer moderat, sosialdemokratisk avis. Byttet av avis gjenspeilte Ødegaards politiske utvikling. Våren 1940 ble han ansatt som disponent ved treforedlingsbedriften Hunton, og Ap-ordføreren skulle kombinere sitt politiske verv med denne sjefstillinga i næringslivet helt til 1962.
1967 ble Ødegaard utnevnt til Gjøviks første og hittil eneste æresborger, og i 2003 vedtok kommunen at Industrigata skulle omdøpes til Niels Ødegaards gate.
Han var sønn av Pauline og Anton Ødegaard, og hadde søsknene Hansine, Alfred, Palma og Borghild. De bodde i Skundberggården før de flytta over gata til Hans Mustads gate 1.
Kilder og litteratur
- Nils Ødegaard i folketelling 1900 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Niels Ødegaard i folketelling 1910 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Hegtun, Halfdan: Ti liv og 200 års norgeshistorie. Alfa forlag 2006. ISBN 978-82-922-5317-5
- Kommunal rapport, 18. september 1998: «Regjerte Gjøvik i 44 år».
- Paulsberg, Terje: Høvdingen : Niels Ødegaard. Gjøviks ordfører gjennom 45 år, Gjøvik 2003.