Niels Andersen Grøn (d. 1763)

Niels Andersen Grøn (født omkr. 1677, død 9. juli 1763 i Sandefjord) var fisker og los i Sandefjord.

«Niels» og «Andersen» er en kombinasjon av nokså vanlige navn: å finne den rette må bero på gjetning – i noen grad. Ved hans enkes begravelse i 1773 nevnes han som Niels Andersen Grøn - antagelig er han av Bohuslenslekten Grøn som kom til Sandefjord på begynnelsen av 1700-tallet.

Torkel Fagerli beskriver ham slik:

«Grøn-familien drev i nesten 150 år bunngarnfiske ved Huvik-landet. Niels Andersen Grøn (ca. 1677 - 1763) var opprinnelig fra Bohuslen, men kom som barn til Norge. Sammen med brødrene Erik og Lars, ble han stamfar for den kjente Grøn-familien i Vestfold. I slutten av 1720-årene drev losen Niels Andersen Grøn også bunngarnfiske ved Huvik-landet. Det var greven i Larvik som eide Huvik-gården, og Grøn måtte betale en årlig forpaktningsavgift.»

Han må ha kommet ganske langt ganske fort for en innvandrer: i 1731 var han taksérborger og i disse årene ble han ilignet, i 1729 rd 1-0; i 1730 rd 2-0; og i 1731 rd 1-2.

Den beste gjetningen i tilfellet Niels Andersen er antagelig at det er han som trolover seg med Margrete Hansdatter 16 januar 1740. Niels Andersen tilhørte antagelig de bedre kretser i byen: en av kausjonistene var Cort Nicolaisen Alsing: han var ikke av de rikeste i byen men betalte mer skatt enn de fleste. Peder Willumsen betalte faktisk en anelse mer: begge betalte i 1729 ca. 2.4 % av all skatt i Sandefjord, men byens rikeste mann, Monsieur Ole Rasmusen Alsing, betalte mer enn 18. En kvinne som muligvis var Peder Willumsens mor betalte, for seg selv, 3.6%.

Hvis det ovenstående er riktig må Niels ha vært over seksti da han giftet seg – og det kan vel ha vært et ekteskap nummer to.

Tanken om gjengifte styrkes når man finner at en mann av samme navn, gift med Ingeborg Nielsdatter, fikk datteren Inger 11. november 1739 – og at Ingeborg døde 10 dager senere. Det siste er notert i forbindelse med Ingers dåp 14. november, da hun fikk fadrene Kari Olsdatter Aane [?]; Marthe Olsdatter Stub; Hans Evensen; Guttorm Christensen; og hans Torsen – alle fra Sandefjord. Ingeborg, som da var 39 år gammel, døde i barsel og ble begravet 25. november 1739.

Niels Andersen Grøn og Ingeborg Nielsdatter Smidt ble trolovet 21 august 1732: som kausjonister hadde de Corth Nicolaysen Alsing fra Sandefjord og Jørgen Jørgensen, sammesteds. Vielsen fant sted 25. oktober samme år.

To år senere fikk de sitt første felles barn, Hans, som ble døpt 11. april 1734 og hadde fadrene Mad Dorothea Sophia Lethe, née de Mørck; Anne Lisbeth Ericksdatter Hucherøed; Lars Andersen; Knud Knudsen; og Anders Nielsen – de siste tre fra Sandefjord.

Dernest ble det en pike som da hun ble døpt 20. november 1735 fikk navnet Karen og fadrene Johanne Olsdatter Mørck; Jancken Tideman; Guttorm Xistensen; Niels Aanne; og Anders Nielsen – alle fra Sandefjord.

Tredjemann var også en pike, Berte Maria. Hun ble døpt 26. februar 1737 og for henne ble fadrene Sissel Antonidatter; Marte Larsdatter [NN]; Hans Evensen; Christopher Olsen; og Rasmus Larsen [NN] – alle fra Sandefjord. Marte Larsdatter og Rasmus Larsen er slektninger: kanskje far og datter, for de har samme «familienavn» - som for ingen av dem har vært mulig å tyde.

Det kan ha vært et enda tidligere ekteskap også: 4 oktober 1732 gjøres det opp et skifte efter Berte Pedersdatter: ektemannen er Niels Andersen og han beskrives som fisker av yrke. Det er bare én arving til – den 24 år gamle sønnen Anders Nielsen. Berte Pedersdatter var blitt begravet 17. juni 1732.

Anders Nielsen Grønd fra Sandefjord ble trolovet med Sidsel Mari Anthonisdatter i juli 1732, det nevnes bare en kausjonist, det er Cort Nicolaisen Alsing: i lys av Niels Andersens ekteskap med Margrethe Hansdatter – se ovenfor – der Cort Nicolaisen også var kausjonist er vel forbindelsen til Berte Pedersdatters mann styrket.

Uansett, vielsen av Niels og Margrete fant sted 1. februar 1740 og snart efter ble det barn: Berthe ble født 29 januar 1741, et helt år senere, noe som kanskje viser at ekteskapet var noenlunde planlagt. Dåpen fant sted «Festo Purific’s» - det er det som kalles Kyndelsmesse på norsk og som er lagt til 2. februar. Fadrene var Berthe-Sophie, Bendt Nielsens; Inger Larsdatter; Lars Andersen; Christopher Olsen; og Jacob Olsen – alle fra Sandefjord.

Neste barn var en gutt. Han kom til verden 3 desember 1742 og ble døpt 5. samme måned. Da fikk han navnet Niels og fadrene Mad: Johanne-Wilhelmine, Skov-Rider Schraders; Kirstine-Marie Nielsdatter Nyrup; Cort Nicolaisen; Peder Andersen; og Søren Pedersen – alle fra Sandefjord.

Tredje barn meldte sin ankomst 14. april 1744 og ble døpt 3. søndag efter påske: navnet ble Johannes og fadrene Berthe-Sophie, Bendt Nielsens; Adriane Andersdatter; Christopher Olsen; Gutorm Olsen; og Anders Larsen – alle fra Sandefjord. Flere barn ser det ikke ut til å ha blitt i dette ekteskapet.

I 1762 finner man Niels og Margrethe i hus nummer 31 i Sandefjord: av barna nevnes nettopp Inger som eventuelt er av Niels tidligere ekteskap, og Johannes: de to andre var vel fløyne på denne tiden. I tillegg finner man Barbra Andersdatter i huset – hun er klassifisert som «andre» - kanskje en leieboer.

Niels Andersen og konen må ha hatt god råd, eller de var spesielt kristensinnede, eller begge dele: det er notert for dem begge at de «betaler for de fattige» slik at skatten ikke rammer disse så hårdt.

Niels Andersen døde 9. juli 1763 og ble begravet 14. samme måned. Han ble 86 år gammel.

Enken Margrethe levet ti år til – som nevnt til å begynne med. Hun ble begravet 23. september 1773.