Niels Dyhren: Forskjell mellom sideversjoner

litt tillegg
(litt tillegg)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Niels Dyhren maleri.jpg|Niels Dyhren, malt av Matthias Stoltenberg}}
{{thumb høyre|Niels Dyhren maleri.jpg|Niels Dyhren, malt av Matthias Stoltenberg}}
'''[[Niels Dyhren|Niels Fredriksen Dyhren]]''' (født [[16. februar]] [[1778]] på [[Toten]], død 25. august [[1866]] samme sted) var gardbruker, korporal og [[eidsvollsmann]]. På [[Riksforsamlinga]] i 1814 representerte han [[Norske Jægerkorps]]. Dyhren var i 1832 varamann til [[Stortinget]], og satt i åra 1838-39 som varaordfører i [[Østre Toten]].
'''[[Niels Dyhren|Niels Fredriksen Dyhren]]''' (født [[16. februar]] [[1778]] på [[Toten]], død 25. august [[1866]] samme sted) var gardbruker, korporal og [[eidsvollsmann]]. På [[Riksforsamlinga]] i 1814 representerte han [[Norske Jægerkorps]]. Dyhren var i 1833 varamann til [[Stortinget]], og satt i åra 1838-39 som varaordfører i [[Østre Toten]].


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Linje 6: Linje 6:
Han vokste opp på garden [[Dyrin]] i [[Balkegrenda (Østre Toten)|Balke sokn]], som sønn av Frederik Nielsen Dyhren. Eiendommen tilhørte sjiktet av større Toten-garder.  
Han vokste opp på garden [[Dyrin]] i [[Balkegrenda (Østre Toten)|Balke sokn]], som sønn av Frederik Nielsen Dyhren. Eiendommen tilhørte sjiktet av større Toten-garder.  


Niels Dyhren gifta seg med Marthe Paulsdotter, og de fikk fire barn. Det er fortsatt etterkommere av dem på Østre Toten.
Niels Dyhren gifta seg med søskenbarnet Marthe Paulsdotter, på nabogarden Kirke-Balke, og de fikk fire barn. Det er fortsatt etterkommere av dem på Østre Toten.


== Korporal ==
== Korporal ==
Linje 22: Linje 22:
== Gardbruker og politiker ==
== Gardbruker og politiker ==


Niels Dyhren tok i 1809 over farsgarden, og denne forbedra han mye. I boka ''En storbygd'' (1905) skriver [[Jens Raabe]] at Dyhren «i det hele var en dyktig og særdeles interesseret gaardbruger». På Dyrin anla han en stor frukthage, og han satte opp flere bygninger. Hovedbygningen, som ble oppført i 1822-23, hadde veggdekorasjoner av maleren [[Peder Balke]]. Ved en tragisk brann i 1978 brant bygningen ned til grunnen.
Niels Dyhren tok i 1809 over farsgarden, der da det var en besetning på 6 hester, 19 kuer og 20 sauer. I si brukstid forbedra Niels Dyhren eiendommen mye. I boka ''En storbygd'' (1905) skriver [[Jens Raabe]] at Dyhren «i det hele var en dyktig og særdeles interesseret gaardbruger». På Dyrin anla han en stor frukthage, og han ble premiert for avl av dyr og for den flotte skigarden sin. På Dyrin satte han også opp flere bygninger. Hovedbygningen, som ble oppført i 1822-23, hadde veggdekorasjoner av maleren [[Peder Balke]]. Ved en tragisk brann i 1978 brant bygningen ned til grunnen.


Etter at [[Formannskapslovene]] ble vedtatt, ble Niels Dyhren i 1838 varaordfører i Østre Toten. Og da ordføreren, [[Peder Fauchald]], stadig var fraværende fordi han også satt på Stortinget, fungerte Dyhren ofte som ordfører i åra 1838 og 1839. Han var sjøl varamann til tinget i 1832.
Etter at [[Formannskapslovene]] ble vedtatt, ble Niels Dyhren i 1838 varaordfører i Østre Toten. Og da ordføreren, [[Peder Fauchald]], stadig var fraværende fordi han også satt på Stortinget, fungerte Dyhren ofte som ordfører i åra 1838 og 1839. Han var sjøl varamann til tinget i 1833.


Niels Dyhren døde som vilkårsmann på Dyrin i 1866, i en alder av hele 88 år. Dattera Fredrikke (1820-1898) og mannen [[Even Evensen Gihle (1818-1908)]] hadde da drevet garden i mange år.
Niels Dyhren døde som vilkårsmann på Dyrin i 1866, i en alder av hele 88 år. Dattera Fredrikke (1820-1898) og mannen [[Even Evensen Gihle (1818-1908)]] hadde da drevet garden i mange år.
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer