Niels Høeghs vei (Strømmen): Forskjell mellom sideversjoner

Nåværende revisjon fra 30. aug. 2023 kl. 13:34

Niels Høeghs vei har fått sitt navn etter ordfører Niels Høegh, han var spesielt opptatt av saker som kunne bedre folks levekår. Veien ble bygd i etapper. Første trinn var brattbakken opp fra Statsråd Ihlens vei rundt 1920, man startet altså i motsatt ende av nummernes rekkefølge. Siste del fra nummer ti fram til Bråtealleen ble ferdig i 1939. Men i 2015 måtte Niels Høeghs vei svinges vekk igjen fra Bråtealleen fordi den nye Bråteveien krevde stor plass. Veien ble da ført i en stor sving direkte inn på Statsråd Ihlens vei.

Niels Høeghs vei sett fra nordøst 1958. Brattbakken går opp fra Statsråd Ihlens vei i bildets nedre venstre hjørne.

Foto: Ukjent/MiA

Bråte gård sett mot nordvest i 1949, Niels Høeghs vei nederst til høyre i bildet. Gårdens indre hage omkranses av en lav granhekk. På nedsiden av hekken ses den ytre eplehagen, som lå godt skjermet av en høy granhekk på nordsiden.

Etter at brattbakken i den fjerne enden var kommet på plass gikk veianlegget sin gode gang videre i 1920- og 30-årene, og tomtene ble hurtig solgt. Ved krigsutbruddet i 1940 var omtrent halvparten av tomtene bebygd. I 1955 ble det på toppen av brattbakken laget en avgrening til Kong Rings vei, som etter den da gjeldende reguleringsplan var tenkt å gå i en stor ring rundt det største av Bråtes jorder. Disse planene ble forkastet da planene for Bråteveien, Bråtejordet skole og Bråtejordet barnehage ble vedtatt rundt 2012.

Det var Nils N. Ihlen som sto for utparselleringen av Niels Høeghs vei. Tomtekjøperne fikk etter hvert rett til å ta vare på eplehøsten fra gårdens ytre hage. Denne var anlagt rundt 1860, og ble etter anlegget av Niels Høeghs vei liggende like inntil veien, mellom veien og gårdsbebyggelsen.

Se også

Om eplehøst og annet i Niels Høeghs veis barndom er historien om et nybyggerstrøk før, under og etter andre verdenskrig. Eplehøstingen ble etter hvert en historie som gjorde seg fortjent til en egen omtale.
Kjeldearkiv: Glimt fra oppveksten på Strømmen.
Under Gate- og veinavn i Skedsmo kommune finnes en oversikt over hele veinettet.

På dette bildet fra 1946 ses Niels Høeghs veis første del i forgrunnen, Strømmen kirke og Sagdalen skole lenger bak. Vi ser også en stor hvit bygning til høyre, dette er ridehallen i den tyske forlegningen på Laakejordet.
Kong Rings veis første del ble anlagt i 1955.
Strømmen sett fra Niels Høeghs vei 32 i 1955.

Litteratur

Lundberg, Ole: «Lek og alvor». Eget forlag 2005. ISBN 82-995441-2-2
Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
Lundberg, Ole: «Okkupasjonstiden.» Eget forlag 2010. ISBN 978-82-997215-1-6
Bunæs, Steinar: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2010. ISBN 978-82-997416-6-8
Bunæs, Steinar: For Strømmen i hundre år. Strømmen Vel 1913-2013. Utgitt av Strømmen Vel. Strømmen 2013. 240 s. ISBN 978-82-303-2320-5

@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 Etter at brattbakken i den fjerne enden var kommet på plass gikk veianlegget sin gode gang videre i 1920- og 30-årene, og tomtene ble hurtig solgt. Ved krigsutbruddet i [[1940]] var omtrent halvparten av tomtene bebygd. I 1955 ble det på toppen av brattbakken laget en avgrening til Kong Rings vei, som etter den da gjeldende reguleringsplan var tenkt å gå i en stor ring rundt det største av Bråtes jorder. Disse planene ble forkastet da planene for Bråteveien, Bråtejordet skole og Bråtejordet barnehage ble vedtatt rundt 2012.
-Det var [[Nils N. Ihlen]] som sto for utparselleringen av Niels Høeghs vei. Tomtekjøperne fikk i sin kjøpsavtale med en rett til å ta vare på eplehøsten fra gårdens ytre hage. Den ytre hagen var anlagt rundt 1860, og ble etter anlegget av Niels Høeghs vei liggende like inntil veien, mellom veien og gårdsbebyggelsen.
+Det var [[Nils N. Ihlen]] som sto for utparselleringen av Niels Høeghs vei. Tomtekjøperne fikk etter hvert rett til å ta vare på eplehøsten fra gårdens ytre hage. Denne var anlagt rundt 1860, og ble etter anlegget av Niels Høeghs vei liggende like inntil veien, mellom veien og gårdsbebyggelsen.
-[[Eplehøstingen i Niels Høeghs vei]] levde sitt eget liv gjennom mange år, og den ble etter hvert en historie som gjorde seg fortjent til en egen omtale.
+==Se også==
+*[[Om eplehøst og annet i Niels Høeghs veis barndom]] er historien om et nybyggerstrøk før, under og etter [[andre verdenskrig]]. Eplehøstingen ble etter hvert en historie som gjorde seg fortjent til en egen omtale.
+*[[Kjeldearkiv: Glimt fra oppveksten på Strømmen]].
+*Under [[Gate- og veinavn i Skedsmo kommune (pekere)|Gate- og veinavn i Skedsmo]] kommune finnes en oversikt over hele veinettet.
 <gallery widths=250 heights=250>
@@ Linje 15: / Linje 18: @@
 Strømmen fra Niels Høeghs vei 1955.png|Strømmen sett fra Niels Høeghs vei 32 i 1955.
 </gallery>
+==Litteratur==
+* Lundberg, Ole: «Lek og alvor». Eget forlag 2005. ISBN 82-995441-2-2
+* [[Bunæs, Steinar]] og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
+* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. [[Strømmen Vel]] og [[Sagelvas Venner]].
+* Lundberg, Ole: «Okkupasjonstiden.» Eget forlag 2010. ISBN 978-82-997215-1-6
+* Bunæs, Steinar: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år''. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2010. ISBN 978-82-997416-6-8
+* Bunæs, Steinar: ''For Strømmen i hundre år. Strømmen Vel 1913-2013''. Utgitt av Strømmen Vel. Strømmen 2013. 240 s. ISBN 978-82-303-2320-5
+[[Kategori:Strømmen]]
+[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
+[[Kategori:Skedsmo]]
+[[Kategori:Veger]]
+{{bm}}