Skribenter
15 705
redigeringer
Tillegg
Ingen redigeringsforklaring |
(Tillegg) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Da [[Harstad og Omegns Forsvarsforening]] ble stiftet i [[1936]] var Hunstad en av initiativtagerne. | Da [[Harstad og Omegns Forsvarsforening]] ble stiftet i [[1936]] var Hunstad en av initiativtagerne. | ||
8. januar 1940 ble Hunstad, som var mobiliseringsdisponert som kompanisjef for kp 2. I/IR16, utnevnt til major og bataljonssjef for I/IR16 da bataljonen ble beordret på nøytralitetsvakt i Finnmark. Denne tjenesten varte til 15. mars. Da krigen kom 9. april 1940, fikk Hunstad ordre om å møte på Setermoen 11. april. Han var da sengeliggende på grunn av revmatisme, men møtte likevel på Setermoen allerede 10. april. Og 15. april var bataljonen hans ferdig mobilisert og klar for strid. Han ledet deretter bataljonen under hele felttoget. | |||
Sommeren [[1941]] hadde de tyske okkupantene forbudt alle politiske partier unntatt [[Nasjonal Samling]] og startet på «nyordningen». Det betydde at nazistene satte inn sin mann som politimester, og ordfører Hunstad ble arrestert, og Hans Methi, som var nazist, ble satt inn som ordfører. Senere var Hunstad aktiv i motstandsbevegelsen og ble arrestert for andre gang [[4. desember]] [[1942]], satt i [[Trondheim]] til [[3. februar]] [[1943]]. Den [[16. august]] [[1943]] ble han arrestert for tredje gang og satt fengslet i Schildberg og Luckenwalde til freden i 1945. | Sommeren [[1941]] hadde de tyske okkupantene forbudt alle politiske partier unntatt [[Nasjonal Samling]] og startet på «nyordningen». Det betydde at nazistene satte inn sin mann som politimester, og ordfører Hunstad ble arrestert, og Hans Methi, som var nazist, ble satt inn som ordfører. Senere var Hunstad aktiv i motstandsbevegelsen og ble arrestert for andre gang [[4. desember]] [[1942]], satt i [[Trondheim]] til [[3. februar]] [[1943]]. Den [[16. august]] [[1943]] ble han arrestert for tredje gang og satt fengslet i Schildberg og Luckenwalde til freden i 1945. | ||
Etter krigen gjorde Hunstad militær karriere og innehadde flere høyere stillinger og ble utnevnt til generalmajor i [[1953]]. Han er av mange holdt som en av hjembyens store sønner, og er gravlagt på [[Tofta gravlund]]. | Etter krigen gjorde Hunstad militær karriere og innehadde flere høyere stillinger og ble utnevnt til generalmajor i [[1953]]. Han er av mange holdt som en av hjembyens store sønner, og er gravlagt på [[Tofta gravlund]]. | ||
| Linje 24: | Linje 25: | ||
*Harstad Tidende november 1939 | *Harstad Tidende november 1939 | ||
*Hovland, Torkel:General ''Carl Gustav Fleischer - Storhet og fall''. Aschehoug 2005. | *Hovland, Torkel:General ''Carl Gustav Fleischer - Storhet og fall''. Aschehoug 2005. | ||
*Vollan, Olav og Johan Helge Berg: ''Fjellkrigen 1940. Lapphaugen Bjørnfjell.'' Trondheim 1999. | |||
{{DEFAULTSORT:Hunstad, Nils Jacob}} | {{DEFAULTSORT:Hunstad, Nils Jacob}} | ||