276 462
redigeringer
Nils J. Hunstad: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(→Kilder og litteratur: hbr) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Nils J. Hunstad 2.jpg|Nils J. Hunstad mottok mange hederstegn for sitt samfunnsengasjement og sin krigsinnsats både ved fronten og som motstandsmann. Her får han hederstegnet for sitt æresmedlemsskap i [[Trondenes Skytterlag]] festet på brystet av formann i skytterlaget Oddmund Danielsen. Anledningen var skytterlagets 100-årsjubileum.|Harstad Tidende}}</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>'''[[Nils J. Hunstad|Nils Jacob Hunstad]]''' (født [[18. januar]] [[1895]] i [[Harstad]], død [[24. november]] [[1978]]) var generalmajor og motstandsmann. Han var også disponent i [[Harstad Tidende]] og ordfører i Harstad. Nils J. Hunstad var gift med Valborg (f. Bjørnsen) Hunstad.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Nils J. Hunstad|Nils Jacob Hunstad]]''' (født [[18. januar]] [[1895]] i [[Harstad]], død [[24. november]] [[1978]]) var generalmajor og motstandsmann. Han var også disponent i [[Harstad Tidende]] og [[ordfører i Harstad]]. Nils J. Hunstad var gift med Valborg (f. Bjørnsen) Hunstad.</onlyinclude> | ||
== Skolegang og militær karriere == | == Skolegang og militær karriere == | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Politiker == | == Politiker == | ||
{{ | {{Thumb|Nils J. Hunstad 4.jpg|Generalmajor Nils J. Hunstad. var også disponent i Harstad Tidende og ordfører i Harstad.}} | ||
Hunstad var forretningsfører (disponent) for [[Harstad Tidende]] fra [[1924]] til han ble arrestert av tyskerne for motstandsarbeid i [[1941]]. Han ble tre ganger valgt til ordfører i Harstad i perioden 1932–1945. - Alltid for partiet [[Høyre]]. I [[1925]] ble han oppstilt som førstemann på en felles storingsvalgliste for [[Frisinnede Venstre]] og [[Troms Høire]], men ble ikke valgt. Da [[Harstad og Omegns Forsvarsforening]] ble stiftet i [[1936]] var Hunstad en av initiativtagerne. | Hunstad var forretningsfører (disponent) for [[Harstad Tidende]] fra [[1924]] til han ble arrestert av tyskerne for motstandsarbeid i [[1941]]. Han ble tre ganger valgt til ordfører i Harstad i perioden 1932–1945. - Alltid for partiet [[Høyre]]. I [[1925]] ble han oppstilt som førstemann på en felles storingsvalgliste for [[Frisinnede Venstre]] og [[Troms Høire]], men ble ikke valgt. Da [[Harstad og Omegns Forsvarsforening]] ble stiftet i [[1936]] var Hunstad en av initiativtagerne. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Motstandsmann == | == Motstandsmann == | ||
8. januar 1940 ble Hunstad, som var mobiliseringsdisponert som kompanisjef for kp 2. I/IR16, utnevnt til major og bataljonssjef for I/IR16 da bataljonen ble beordret på nøytralitetsvakt i | 8. januar 1940 ble Hunstad, som var mobiliseringsdisponert som kompanisjef for kp 2. I/IR16, utnevnt til major og bataljonssjef for I/IR16 da bataljonen ble beordret på nøytralitetsvakt i [[Troms]] og [[Nordland]], med stasjon på [[Setermoen]]. Denne tjenesten varte til 15. mars. Da krigen kom 9. april 1940, fikk Hunstad ordre om å møte på Setermoen 11. april. Han var da sengeliggende på grunn av revmatisme, men møtte likevel på Setermoen allerede 10. april. Og 15. april var bataljonen hans ferdig mobilisert og klar for strid. Han ledet deretter bataljonen under hele felttoget. | ||
Sommeren [[1941]] hadde de tyske okkupantene forbudt alle politiske partier unntatt [[Nasjonal Samling]] og startet på «nyordningen». Det betydde at nazistene satte inn sin mann som politimester, og ordfører Hunstad ble arrestert, og [[Hans Methi]], som var nazist, ble satt inn som ordfører. Senere var Hunstad aktiv i motstandsbevegelsen og ble arrestert for andre gang [[4. desember]] [[1942]], satt i [[Trondheim]] til [[3. februar]] [[1943]]. Den [[16. august]] [[1943]] ble han arrestert for tredje gang og satt fengslet i Schildberg og Luckenwalde til freden i 1945. | Sommeren [[1941]] hadde de tyske okkupantene forbudt alle politiske partier unntatt [[Nasjonal Samling]] og startet på «nyordningen». Det betydde at nazistene satte inn sin mann som politimester, og ordfører Hunstad ble arrestert, og [[Hans Methi]], som var nazist, ble satt inn som ordfører. Senere var Hunstad aktiv i motstandsbevegelsen og ble arrestert for andre gang [[4. desember]] [[1942]], satt i [[Trondheim]] til [[3. februar]] [[1943]]. Den [[16. august]] [[1943]] ble han arrestert for tredje gang og satt fengslet i Schildberg og Luckenwalde til freden i 1945. | ||
Etter krigen gjorde Hunstad militær karriere og innehadde flere høyere stillinger og ble utnevnt til generalmajor i [[1953]]. Han er av mange holdt som en av hjembyens store sønner, og er gravlagt på [[Tofta gravlund]]. | Etter krigen gjorde Hunstad militær karriere og innehadde flere høyere stillinger og ble utnevnt til generalmajor i [[1953]]. Han er av mange holdt som en av hjembyens store sønner, og er gravlagt på [[Tofta gravlund]]. | ||
==Valg av ordfører og varaordfører for 1932== | |||
Bystyrevalgene i Harstad [[1931]] endte med at de borgerlige partiene og sosialistene fikk like mange av de 28 plassene i bystyret. Ved valg av ordfører la kaptein Ole Martin Skaanes (V) frem forslag på kaptein Nils J. Hunstad (H) fra borgerlig side, mens redaktør [[Sigurd Simensen]] (Komm.) foreslo havnebetjent [[Hans Stordahl]] (Ap). Det ble først avholdt en prøveavstemning som resulterte i at alle de 14 borgerlige representantene stemte på Hunstad, mens 13 av sosialistene stemte på Stordahl og en på bokfører Nils Olsen (Ap). Ved endelig votering ble resultatet det samme. Hadde alle sosialisten stemt likt, ville det blitt loddtrekning om ordførervervet. Ved valg av sju medlemmer til formannskapet fikk de borgerlige fire og sosialistene tre. | |||
Ved valg av varaordfører hadde sosialistene sjansen til å få sin kandidat valgt ved loddtrekning hvis alle stemte likt. De borgerlige kandidat var ingeniør Knut Waarum (V), mens arbeiderpartienes kandidat var Sigurd Simensen. Ved prøveavstemningen fikk Waarum 14 stemmer, Simensen 13, mens bokholder Nils Olsen fikk en stemme. Simensen la da en slagplan som gikk ut på at alle på sosialistisk side skulle stemme på Nils Olsen. Dessverre for dem, fikk Olsen bare 13 stemmer, mens en stemte på Simensen. | |||
[[Harstad Tidende]], som refererte fra møtet, lurte på hvem som «saboterte» valget. Avisen hadde imidlertid grunn til å tro at det ikke var samme person som i begge tilfellene hadde stemt «feil», men at det dreide seg om en misforståelse av slagplanen til Simensen. | |||
Ingeniør Waarum ble altså valgt til varaordfører. Han var ansatt ved Vegkontoret i Harstad i tiden 1921-1938 og tjenestegjorde senere som lokal bilsakkyndig for Harstad og omegn. Han ble valgt til bystyrerepresentant i 1928 og 1931. | |||
== Sagt om Hunstad == | == Sagt om Hunstad == | ||
| Linje 59: | Linje 65: | ||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
[[Kategori:Milorg]] | [[Kategori:Milorg]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||