Nitsund: Forskjell mellom sideversjoner

lenka til Opplanda
(Lenke)
(lenka til Opplanda)
Linje 1: Linje 1:
'''Nitsund''' er kjent fra [[høymiddelalderen]] som fergested i [[Skedsmo]]. Hovedveien fra [[Vika]] til opplandene gikk gjennom Skedsmo, og de reisende måtte ferges over [[Nitelva]] ved Nitsund. Sundstedet eller fergestedet var knyttet til gården Nitsund, som også var gjestgivergård fra 1666. Eieren av sundstedet hadde høy inntekt av fergetransporten. I tillegg til godtgjørelse for å frakte folk over elva kunne han kreve korntoll av gårdene på [[Øvre Romerike]].  
'''Nitsund''' er kjent fra [[høymiddelalderen]] som fergested i [[Skedsmo]]. Hovedveien fra [[Vika]] til [[Opplanda]] gikk gjennom Skedsmo, og de reisende måtte ferges over [[Nitelva]] ved Nitsund. Sundstedet eller fergestedet var knyttet til gården Nitsund, som også var gjestgivergård fra 1666. Eieren av sundstedet hadde høy inntekt av fergetransporten. I tillegg til godtgjørelse for å frakte folk over elva kunne han kreve korntoll av gårdene på [[Øvre Romerike]].  


Nitsund bru var i private hender til [[1873]]. Den første brua ble bygd i [[1643]], men denne ble revet i 1644. Generalveimesteren tok initiativet til å bygge bru over sundet i 1776. At sundstedet var viktig for sentrale deler av Østlandet, viste den økonomiske støtten til å oppføre en [[pæleverksbru]] over elva. Utgiftene til bruene både ved Nitsund og [[Leirsund]] ble utlignet etter gårdenes skyld på Romerike, Hedmark, i Gudbrandsdalen, Østerdalen, Solør og Våler.
Nitsund bru var i private hender til [[1873]]. Den første brua ble bygd i [[1643]], men denne ble revet i 1644. Generalveimesteren tok initiativet til å bygge bru over sundet i 1776. At sundstedet var viktig for sentrale deler av Østlandet, viste den økonomiske støtten til å oppføre en [[pæleverksbru]] over elva. Utgiftene til bruene både ved Nitsund og [[Leirsund]] ble utlignet etter gårdenes skyld på Romerike, Hedmark, i Gudbrandsdalen, Østerdalen, Solør og Våler.
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer