Nord-Norges Salgslag: Forskjell mellom sideversjoner

litt pirk + F1
mIngen redigeringsforklaring
(litt pirk + F1)
Linje 2: Linje 2:
{{thumb høyre|Thor Engdal.jpg|[[Thor Engdal]] var Salgslagets direktør fra [[1945]] til [[1972]].|}}
{{thumb høyre|Thor Engdal.jpg|[[Thor Engdal]] var Salgslagets direktør fra [[1945]] til [[1972]].|}}
{{thumb høyre|Anlegget i Hamnegata 1950.jpg|Salgslagets anlegg i [[Hamnegata (Harstad)|Hamnegata]] slik det så ut i 1950. |}}
{{thumb høyre|Anlegget i Hamnegata 1950.jpg|Salgslagets anlegg i [[Hamnegata (Harstad)|Hamnegata]] slik det så ut i 1950. |}}
{{thumb høyre|Salgskampanje 1959.jpg|Fra en salgskampanje etter at NNS i [[1959]] tok i bruk [[Gilde]] som varemerke. |}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Salgskampanje 1959.jpg|Fra en salgskampanje etter at NNS i [[1959]] tok i bruk [[Gilde]] som varemerke.}}
 
'''[[Nord-Norges Salgslag|S/L Nord-Norges Salgslag]]''' - gikk under betegnelsen ''NNS'' eller bare ''Salgslaget'' og var en gigant i nordnorsk industrivirksomhet, med på det meste mer enn 1000 ansatte og vel en milliard kroner i årlig omsetning - et imponerende nordnorsk industrieventyr som varte fra [[1938]] til [[2005]].</onlyinclude>
'''S/L NORD-NORGES SALGSLAG - gikk under betegnelsen NNS eller bare Salgslaget og var en gigant i nordnorsk industrivirksomhet, med på det meste mer enn 1000 ansatte og vel en milliard kroner i årlig omsetning - et imponerende nordnorsk industrieventyr som varte fra [[1938]] til [[2005]].'''


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Allerede i begynnelsen av det forrige århundre, begynte vanskene å melde seg når det gjaldt omsetning av husdyrprodukter i [[Nord-Norge]]. Hovedgrunnen var at det ikke var etablert noen form for salgsorganisasjoner til å motta og distribuere bøndenes landbruksvarer etter overgangen fra sjølbergingsjordbruk til handelsjordbruk. Dette medførte blant annet at prisene ble meget tilfeldige, og helt avhengig av tilbud og etterspørsel på det lokale plan.
Allerede i begynnelsen av det forrige århundre begynte vanskene å melde seg når det gjaldt omsetning av husdyrprodukter i [[Nord-Norge]]. Hovedgrunnen var at det ikke var etablert noen form for salgsorganisasjoner til å motta og distribuere bøndenes landbruksvarer etter overgangen fra sjølbergingsjordbruk til handelsjordbruk. Dette medførte blant annet at prisene ble meget tilfeldige, og helt avhengig av tilbud og etterspørsel på det lokale plan.
Etter flere mislykkede lokale forsøk på etablering av slakterier og organisert omsetning, ble det i [[1934]] i regi av [[Norges Kjøtt og Fleskesentral]] (NKF), etablert 3 sau/lam slakterier i Nord-Norge. Et par år senere ble det med sentral hjelp satt i gang arbeide med å organisere NNS som et andelslag basert på samvirkeprinsippet. Kapital ble skaffet til veie gjennom blant annet andelstegning og en hjelpende hånd fra NKF som forskutterte noe av oppstartkapitalen. [[Harstad Sparebank]] stilte senere nødvendig kassakreditt til disposisjon, og dermed var den første økonomiske plattform på plass.
Etter flere mislykkede lokale forsøk på etablering av slakterier og organisert omsetning, ble det i [[1934]] i regi av [[Norges Kjøtt og Fleskesentral]] (NKF), etablert 3 sau/lam slakterier i Nord-Norge. Et par år senere ble det med sentral hjelp satt i gang arbeide med å organisere NNS som et andelslag basert på samvirkeprinsippet. Kapital ble skaffet til veie gjennom blant annet andelstegning og en hjelpende hånd fra NKF som forskutterte noe av oppstartkapitalen. [[Harstad Sparebank]] stilte senere nødvendig kassakreditt til disposisjon, og dermed var den første økonomiske plattform på plass.


Linje 76: Linje 75:
[[Kategori:Produsentsamvirke]]
[[Kategori:Produsentsamvirke]]
[[Kategori:Opphør i 2005]]
[[Kategori:Opphør i 2005]]
{{F1}}
Veiledere, Administratorer
172 820

redigeringer