Nordbukt (Hamarøy gnr. 252)

Nordbugt
Sted:	Tysfjord
Fylke:	Nordland
Kommune:	Hamarøy
Gnr.:	252

GNR. 52 NORDBUKT

Gården Nordbukt ligger innerst i Hellemofjorden, på fjordens østlige side. Grensene strekker seg mot gården Tømmervik i nord, mot Hellemobotn i sør, og mot Statsallmenningen i vest ved snaufjellet.

Gårdsnavnet, som i muntlig form uttales Nórbókkta, kommer av de geograf-iske forholdene på stedet, hvor ei stor bukt strekker seg nordøst fra Hellemofjordens sørøstlige løp.

Jordsmonnet i Nordbukt består av mineraljord fra is- og elvemorener, med innslag av annen forvitringsjord og delvis organisk materiale. Dette gir plassen lav til middels bonitet.

Foto: Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø

Nordbukt i de eldste tider

Nordbukt var, i likhet med resten av de andre gårdene innerst i Hellemofjorden, lenge et ubebodd stykke jord. Om vi tenker at vi går tilbake i tida, ville vi likevel ikke ha funnet en øde og forlatt eiendom. Gården var bare øde i den forstand at det aldri slo seg ned noen permanent bosetning her. Vi vet blant annet at Hellemofjorden ble brukt til sommerbeite for den eldste sjøsamiske befolkninga i Tysfjord. Med hovedsete på Helland, sendte man folk og dyr innover i fjorden for å benytte seg av dens ressurser på sommerstid. I den nyere tid ble området også benyttet til reinbeite. Det er likevel først på slutten av 1700-tallet at vi kan registrere den første bruksreisinga på gården. På sommertinget, 7. til 8. juni 1791, opplyste allmuen at Henric Henricsen hadde flyttet fra gården Undereide i 1782, og bosatt seg på ei finnerydning kaldt ”Nordbugten”. I hvilken grad man kan galle gården for ei finne-rydning kan diskuteres, men ordstillinga forteller oss at Henric ikke var av samisk, men av norsk opprinnelse. Folketellinga for 1801 slo også fast at Henric Henricsen f. ca 1735, var nordmann, og at han i Hellemofjorden livnærte seg som husmann med jord. Henric var gift med Ane Joensdatter f. ca 1731, og i 1801 hadde de to sønner sammen med seg på gården; Joen f. ca 1765, og Henric f. ca 1767. Folketellinga opplyser også at Ane og Henric hadde tatt til seg Ane Lavina Olsdatter f. ca 1767, som tjenestepike. Ane Lavina hadde to barn, Ole Andreas f. 1799, og Inger f. 1793, som skal ha blitt født utenfor ekteskap.

Arbeidet med matrikkelen for 1802 kaster et nytt lys på bosettinga i Nordbukt. Her blir det sagt at gården ”beboes av lapper som flakker hist og her, og kan altså ei blive at vurdere”. Dette forteller at Ane og Henrics husmannsplass ikke kan ha gitt noen større økonomisk avkastning. Det kan også tolkes dit hen at bumennenes byggemåte og organisering av gårdsdrifta ikke skilte seg drastisk fra den samiske driftsmåten.

I løpet av de neste årene forlot Henric og Ane Nordbukt. Forhand-lingsprotokollen, som ble utarbeidet i forbindelse med matrikkelutkastet for 1818, konkluderte med at gården var statens eiendom. Rydningsplassen, som tidligere bare hadde hatt én bruker, var fremdeles umatrikulert. Her kunne såes ¼ tønne bygg, som ga 3 fold, og av husdyr kunne det holdes 2 kyr, 1 kalv og 12 sauer. Ellers ble jorda anset for å være sandholdig og tørr, skogen sørget for brensel, fisket var som sedvanlig, og utmarksbeitet var tålelig bra. Nordbukt ble derfor gitt pro-porsjonstallet 2 ½, noe som rangerte den på det laveste skiktet bla gårdene i Tysfjord.

I 1818 hadde plassen én oppsitter, Paul Paulsen [Båsa] f. 1786, som hadde utvandret til Tysfjord fra Jokkmokk i Sverige. Han drev plassen sammen med kona Karen Andersdatter f. 1796. De to fikk i alt ni barn i Nordbukt. Vi har ingen kilder som beskriver bruken av gården i deres periode, men familiens senere bruks-mønster gjør det sannsynlig å anta at Karen og Paul hadde noen få kyr og sauer til å spe på matforrådet fra reinsdyrholdet. Dyrene sørget også for en inntektskilde gjennom muligheten for å produsere reinost.

Norges matrikkel fra 1838 beretter at Paul fremdeles var eneste bruker av plassen. Det skulle likevel ikke gå mer enn om lag ti år før en ny familie flyttet til Nordbukt. Paul Andersens ankomst signaliserte starten på en ny epoke på gården.

NORDBUGTEN Gnr. 52 Bnr. 1 med 1,16 mark i skyld Matr.nr. 134 L.nr. 227 med 1 ort og 17 skilling i skyld

Gårdshistorie for Nordbukt

I løpet av 1840-tallet opplevde oppsitterne Paul Paulsen og Karen Andersdatter at gården i Nordbukt fikk nye tilflyttere. Dette var Paul Andersen f. ca 1808, som var sønn av Anders Mathisen [Gælok] og Berit Andersdatter. Pauls familie utvandret til Norge fra Sverige, og livnærte seg av reindrift i Hellemo-området etter flyttinga. Paul var gift med Sirie Paulsdatter [Betsik], f. ca 1814, som hadde vokst opp hos sine foreldre i Gällivare i Sverige. Paret fikk til sammen seks barn, hvor av fem vokste opp. 26. september 1849 mottok Paul Andersen kongeskjøte på lnr. 227 Nordbugten for 25 spesidaler, og ble dermed første selveier av gården. I de påfølgende 17 årene var jorda eid av Paul Andersen, men Paul Paulsen [Båsa] drev den ene halvparten som bygselsmann.

23. mai 1865 solgte Paul Andersen den ene halvdelen av lnr. 277 Nordbugten til Paul Paulsen for 12 spesidaler og 60 skilling. Folketellinga for 1865 beretter derfor at gården nå hadde to selveiere. Lnr. 227a besto i 1865 av to husstander. I den første bodde Paul Andersen, Siri Paulsdatter, fire av deres barn, og en tjenestedreng. Til å fø seg holdt Paul og Siri 4 kyr, 7 sauer og 11 reinsdyr. Jorda ble ellers dyrket med 1 tønne bygg og 2 tønner poteter. Den andre husstanden i 1865 besto av eder Paulsen f. 1837, som var Siri og Pauls sønn. Han var gift med Inger Eriksdatter Kuoljok f. 1842, som kom fra Jokkmokk i Sverige. I 1865 hadde de fått dattera Karen f. 1864. Peder og Inger livnærte seg av reindrift. Paul ble oppført med å ha 45 rein, men de huset også 2 kyr og 1 sau.

Etter Karens bortgang denne våren, drev Paul Paulsen lnr. 227b sammen med tre av barna, mens hans eldste sønn, Anders Paulsen f. 1831, var gift, og losjerte på gården sammen med kona Inger Johnsdatter. Inger f. 1833, var født og oppvokst i Sverige. Etter at de to giftet seg i 1857, fikk kom døtrene Karen f. 1858, og Kjersten f. 1862 mens paret fremdeles var bosatt i Sverige. Året etter flyttet Anders og Inger til Nordbukt, der sønnen John kom til verden. I tillegg til å vise at båndene til Sverige fremdeles var sterke, forteller folketellinga oss at den gamle driftsmåten fremdeles sto sterkt blant de utvandrede svenske reindriftssamene. Om vi ser Paul Paulsens’ og Anders Paulsens husholdninger under ett, holdt lnr 227 Nordbugten i 1865 ca 400 reinsdyr. I tillegg til reindriftsnæringa ble gården drevet som et tradisjonelt sjøsamisk bruk, med 1 hest, 4 kyr og 7 sauer. Av jorda ble det dyrket 1 tønne bygg og satt 3 tønner poteter.

Etter salget av gården i 1865 skulle det ta hele syv år før eierne valgte å skylddele gården. Hvis vi tar utgangspunkt i folketellinga for 1865, kan vi anta at den utsatte delinga hang sammen med eiernes bruksmønster. Reindriftsnæringa var ikke avhengig av nøyaktig oppmålte grenser, for dyra vandret i større grad fritt enn bumennenes husdyr. Oppdelinga av gården på starten av 1870-tallet kan derfor sees som et tegn på at den tradisjonsrike reindriftsnæringa var på vei tilbake. 

Bruksdeling i Nordbukt

Over en periode på to år skiftet begge brukene i Nordbukt eiere. Først ute var lnr. 227a, hvor Paul Andersen, den 16. desember 1870 overførte skjøtet til sønnene Peder og Anders Paulsen for 50 spesidaler. To år senere, 3. mai 1872 solgte så Paul Paulsen lnr. 227b til sønnen Anders Paulsen for 40 spesidaler. Overføringa av skjøtene ledet fram til skylddelinga av gården, som fant sted 13. mai 1872. Lnr. 227b Nordbugten ble nå skilt ut fra lnr. 227a med 21 skilling i skyld.

I 1875 besto Peder Paulsen og Anders Paulsen bruk av seks husstander, med til sammen 20 personer. Peder og Inger hadde i løpet av de ti siste årene fått fire barn, så barneflokken besto nå av i alt fem barn. Broren Anders Paulsen var fremdeles ugift. Hvis vi sammenligner med situasjonen ti år tidligere, finner vi at reindrifta var i ferd med å bli trappet ned. Mens lnr. 227a holdt 56 reinsdyr i 1865, var det bare 28 tilbake ti år senere. Husdyrholdet ellers hadde ikke endret seg nevneverdig. Husholdningene hadde samlet sett 1 hest, 6 kyr og 6 sauer. Det ble sådd 1 tønne korn, og satt 5 tønner poteter. Tilbakegangen i reindrifta medførte et behov for nye inntektskilder. Et klar tendens var at fiskeriene begynte å spille en stadig viktigere rolle. Hugst og salg av fyringsved kunne også innbringe noen ekstra slanter i kassa. Den vanligste måten å skaffe seg et levebrød på var likevel nyrydding etter brukdsdeilinger.

Endrede brukerforhold

Den ene av de to selveierne, Anders Paulsen, var alt kommet i siste del av 30-årene da han i 1877 giftet seg med Inger Nilsdatter. Paret forlot Nordbukt, og fikk kjøpt og ryddet seg en gård under Esaias Jensen i Tømmervik. Etter at Anders overførte sin part i bnr. 1 til deres yngste bror, var Peder og Paul Paulsen f. 1850, Nordbugtens selveiende brukere. Paul og kona Marie Finnesdatter fikk dattera Inga Sigga i 1894, men kun to dager etter fødselen døde Marie i barselseng. Ved folketellinga i 1900 finner vi derfor at enkemann Paul Paulsen var bosatt i en egen husstand sammen med dattera Inga. I den andre husstanden var også Peder Paulsen Nordbugt blitt enkemann. I en alder av 68 år drev han gården sammen med syv av barna. Døtrene hjalp stort sett til med hus og dyrestell, mens sønnene var sysselsatt med fiske på havet.

I 1900 finner vi en husmannsplass under bnr. 1 Nordbugten. Her bodde Mathias Andersen f. 1872, kona Anna Paulsdatter f. 1870, og barna Inga f. 1892 og sønnen Martin f. 1900. Paret drev husmannsplassen med noen få husdyr, og måtte ellers lite på at Mathias fikk god fangst med fiske på heimsjøen og i Lofoten.

1900-tallet

Etter omlegginga fra reindrift til fedrift i Nordbukt, fikk man et bruksmønster der husdyrene befant seg nede ved husene om vinteren, før de ble sendt opp på beite på fjellet om somrene. For bnr. 1 kunne seterdrifta foregå helt opp mot Cierregjarvas. Buskapen besto i de første tiårene av 1900-tallet normalt sett av 1 ku, 1 okse og 10-12 sauer. Via gammene i fjellet hadde man også anledning til å bedrive jakt, og i vatnene i området kunne det slåes sennegress. Til tross for at rein-driftstida for de fleste innbyggerne i Hellemofjorden, fortsatte man å reparere de gamle reingjerdene. På denne måten unngikk man å få store flokker av rein østfra inn på slåttemarka.

Etter å ha giftet seg med Susanne Amundsdatter i 1903, overtok Mikkel Pedersen driftsansvaret for gården fra sin far Peder Paulsen. Folketellinga for 1910 forteller at Mikkel og Susanne hadde fått tre barn, og at de livnærte seg av Mikkels arbeid som fisker.

Starten av 1900-tallet brakte med seg det industrielle samfunnet til mang et småsamfunn. Også Nordbukt skulle få en smak på dette da det fra Kristiania viste seg interesse for å kjøpe opp Nordbuktelva til utbygging av elektrisk kraft. 15. mai 1913 ble bnr. 3 Nordbugtelven skilt ut med totalt 0,02 mark i skyld. Samme dato ble eiendommen solgt til J. Dahl for til sammen 800,- kr. Som en del av avtalen forbeholdt selgerne seg retten til å fløte tømmer og fiske i de tilhørende vannene.

Nordbukt i den nyere tid

Etter at Paul Pedersens halvdel av bnr. 1 Nordbugten ble erklært solgt på tvangsauksjon i 1930, ble Mikkel Pedersen eneste eier av gården. 17. mai 1938 ble bnr. 4 Einslett skilt ut fra bnr. 1 med 0,07 mark i skyld. Mikkel ble eier av det nye bruket sammen med sin nevø Nils Paulsen f. 1908 [sønn av Paul Pedersen]. To år senere, 18. mai 1940 ble bnr. 5 Einslett skilt ut med 0,25 mark i skyld., hvor Nils Paulsen senere ble eneeier.

Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Mikkel Paulsen dette året fremdeles var eier av bnr. 1 Nordbugten. Siden henholdsvis 1985, 1996 og 1997 har Kaja Andersen, Martha Nystø, Mikal Urheim, Ivar Urheim, Inga Karlsen, Andreas Andersen, Sigrid Rimpi, Selma Rimpi, Martin Andreassen, Lars Andreassen, Andreas Nergård og Ingemar Andreassen vært eiere av det 0,25 mark store bnr. 1 i Nordbukt.

NORDBUGTEN Gnr. 52 Bnr. 2 med 0,58 mark i skyld Matr.nr 134 L.nr. 227b med 21 skilling i skyld

Paul Paulsen kjøpte en halvpart av Nordbukt, lnr 227b, fra Paul Andersen i 1865. Paul, som hadde drevet med reindrift i området siden tidlig på 1800-tallet, hadde om lag 300 rein da han ble selveier. Fordi han som reineier ikke hadde behov for en nøyaktig oppmålt eiendom, forble gården udelt fram til 1872. Paul Paulsens sønn, Anders Paulsen f. 1830, hadde nå overtatt drifta, og med han startet overgangen fra ei tradisjonell reindrift til fedrift. Folke-tellinga for 1875 beretter for eksempel at antallet reinsdyr var blitt redusert fra om lag 400 i 1965 til 65 i 1875. Anders drev bnr. 2 Nordbugten sammen med kona Inger Amundsdatter f. 1832, og tre av de eldste barna; Katti f. 1859, John f. 1864, og Paul f. 1867. Anders’ far, Paul Paulsen bodde fremdeles på gården i ei egen stue.

Anders Paulsen ble enkemann for tredje gang, da kona Inger Amundsdatter [Kielati] gikk bort i mai 1900. Han bodde nå for seg selv i ei stue på gården, mens sønnene John f. 1863 og Paul f. 1867, bodde med hver sine familier i separate husstander. De få husdyrene som ble holdt i Nordbukta var det Anders som tok seg av, mens sønnene livnærte seg av fiske, på heimsjøen og i Lofoten.

16. juni 1904 overførte Anders skjøtet til sønnene John og Paul Andersen for 1000,- kr og et femårig kår på 500,- kr. Med kontrakten fikk John og Paul også gjensidig forkjøpsrett til den andres part i gården.

15. mai 1913 ble bnr. 3 Nordbugtelven skilt ut fra bnr. 1 og 2 med totalt 0,02 mark i skyld. I den forbindelse beholdt brukerne rettigheten til å fløte tømmer og fiske i de tilhørende vatnene.

1910 til 1940

Bnr. 2 Nordbugten ble fram til 1940-tallet drevet i fellesskap av John og Paul Andersen. Brødrene livnærte seg i store deler av året som fiskere, både på heimsjøen og i Lofoten. På sommer-halvåret spilte gårdsdrifta en viktigere rolle. I denne perioden var det vanlig at gården holdt 1 hest, 2 kyr, 5 sauer og 2-3 geiter. Benjamin Johnsen fortalte i 1976 at man om somrene brukte å ha ei form for sæter oppe på fjellet. Der ble dyrene melket, og de kunne beite et godt stykke innover fjellet. Hesten og sauene gikk som vanlig enda lenger, opp til Cierregvarjavras. I forbindelse med seterdrifta etablerte man en gamme til dyrene, og en egen stall til hesten. Det hendte ofte at bufe fra Hellemobotn og Grunnfjord kom over på Nordbuktas grunn. Ettersom de ikke hadde noen skriftlig avtale om beiting ble det om å gjøre å sende bud over fjellet om at dyrene hadde slått seg til i Nordbukta. Fjellet var ikke bare område hvor man gjette dyrene. Her oppe foregikk det samtidig skole for barna i Nordbukt, hvor skolemesteren kom reisende til for å undervise. Da høsten kom innbød fjellet til multeplukking på myrene ved Cierregjavras og ved Steingjervatnet, og med gammene i fjellet som utgangspunkt var vatnene ved Gallocokka og Cierregjavras utsøkte fiskevann.

Nordbugten i den nyere tid

25. november 1944, etter Paul Andersens bortgang, ble skjøtet på den ene parten i bnr. 2 overført til Mikkel Paulsen for 2320,- kr. I løpet av de neste fem årene ble den andre parten, tidligere tilhørende John Andersen, overført til sønnen Benjamin Johnsen. Matrikkelutkastet for 1950 opplyser at Mikkel Paulsen og Benjamin Johnsen var eiere av gården dette året. Vi har ikke full oversikt over gårdens videre historie, men vi vet at Benjamin Johnsen flyttet fra Nordbukta til Drag i 1957.

Siden 1996 har Mikkel og Marie Paulsen, Sonja Rimoi, Almar P. Johnsen, Jenny Søberg, Anders Johnsen, Karla Johnsen og Lilly Vitsak vært eiere av det 0,57 mark store bnr. 2 i Nordbukt.

NORDBUGTELVEN Gnr. 52 Bnr. 3 med 0,02 mark i skyld

Bruket Nordbugtelven ble skilt ut fra bnr. 1 og 2 den 15. mai 1913. Samme dato overtok J. Dahl i Kristiana skjøtet på bruket for 800,- kr. Hensikten med oppkjøpet var muligheten for å utrede, og senere drive kraftproduksjon til industrivirksomhet. I 1950 var eiendommen fremdeles i J. Dahls eie. Siden 1999 har Nils Kåre og Eilif Dahls arvinger, Tone Kvittinge og Liv, Truls og Kjell Rogstad vært eiere av det elva i Nordbukt.

Andre bruksdelinger

Bnr. 4 Einsletten ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,07 mark i skyld, den 17. mai 1938. Bruket ble i 1950 eid av Mikkel Pedersen [eier av bnr. 1], og hans nevø Nils Paulsen. Nils drev bnr. 4 og 5 til starten av 1980-tallet, og hadde så seint som i 1976 12 sauer på gården. Siden 1985 har Karen Paulsen vært eier av eiendommen i Nordbukt.

Bnr. 5 Tennes ble skilt ut fra bnr. 1, 18 mai 1940, med 0,25 mark i skyld. Bruker Nils Paulsen drev gårdsdrift på stedet fram til starten av 1980-tallet. Siden 1985 har Karen Paulsen vært eier av eiendommen i Nordbukt.

Bnr. 6 Sandslett ble skilt ut fra bnr. 4 i 1960, med 0,02 mark i skyld. Etter Martin Andressen, har Mikkel Andreassen på drag vært eier eiendommen.

Siden 1982 har det blitt foretatt 11 mindre skylddelinger for frigjøring av fritidstomter i Nordbukt.

SLUTTNOTER:

Nordbukt (Hamarøy gnr. 252) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen