Nordbukt (Hamarøy gnr. 252): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 37: Linje 37:
I løpet av de neste årene forlot Henric og Ane ''Nordbukt''. Forhand-lingsprotokollen, som ble utarbeidet i forbindelse med matrikkelutkastet for 1818, konkluderte med at gården var statens eiendom. Rydningsplassen, som tidligere bare hadde hatt én bruker, var fremdeles umatrikulert. Her kunne såes ¼ tønne bygg, som ga 3 fold, og av husdyr kunne det holdes 2 kyr, 1 kalv og 12 sauer. Ellers ble jorda anset for å være sandholdig og tørr, skogen sørget for brensel, fisket var som sedvanlig, og utmarksbeitet var tålelig bra. ''Nordbukt'' ble derfor gitt pro-porsjonstallet 2 ½, noe som rangerte den på det laveste skiktet bla gårdene i Tysfjord.  
I løpet av de neste årene forlot Henric og Ane ''Nordbukt''. Forhand-lingsprotokollen, som ble utarbeidet i forbindelse med matrikkelutkastet for 1818, konkluderte med at gården var statens eiendom. Rydningsplassen, som tidligere bare hadde hatt én bruker, var fremdeles umatrikulert. Her kunne såes ¼ tønne bygg, som ga 3 fold, og av husdyr kunne det holdes 2 kyr, 1 kalv og 12 sauer. Ellers ble jorda anset for å være sandholdig og tørr, skogen sørget for brensel, fisket var som sedvanlig, og utmarksbeitet var tålelig bra. ''Nordbukt'' ble derfor gitt pro-porsjonstallet 2 ½, noe som rangerte den på det laveste skiktet bla gårdene i Tysfjord.  


<nowiki>I 1818 hadde plassen én oppsitter, Paul Paulsen [Båsa] f. 1786, som hadde utvandret til Tysfjord fra Jokkmokk i Sverige. Han drev plassen sammen med kona Karen Andersdatter f. 1796. De to fikk i alt ni barn i </nowiki>''Nordbukt''. Vi har ingen kilder som beskriver bruken av gården i deres periode, men familiens senere bruks-mønster gjør det sannsynlig å anta at Karen og Paul hadde noen få kyr og sauer til å spe på matforrådet fra reinsdyrholdet. Dyrene sørget også for en inntektskilde gjennom muligheten for å produsere reinost.
I 1818 hadde plassen én oppsitter, Paul Paulsen [Båsa] f. 1786, som hadde utvandret til Tysfjord fra Jokkmokk i Sverige. Han drev plassen sammen med kona Karen Andersdatter f. 1796. De to fikk i alt ni barn i ''Nordbukt''. Vi har ingen kilder som beskriver bruken av gården i deres periode, men familiens senere bruks-mønster gjør det sannsynlig å anta at Karen og Paul hadde noen få kyr og sauer til å spe på matforrådet fra reinsdyrholdet. Dyrene sørget også for en inntektskilde gjennom muligheten for å produsere reinost.


Norges matrikkel fra 1838 beretter at Paul fremdeles var eneste bruker av plassen. Det skulle likevel ikke gå mer enn om lag ti år før en ny familie flyttet til ''Nordbukt''. Paul Andersens ankomst signaliserte starten på en ny epoke på gården.  
Norges matrikkel fra 1838 beretter at Paul fremdeles var eneste bruker av plassen. Det skulle likevel ikke gå mer enn om lag ti år før en ny familie flyttet til ''Nordbukt''. Paul Andersens ankomst signaliserte starten på en ny epoke på gården.  
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer