Nordfargjeld: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Nordfargjeld''' var et sentralt begrep i nordlandshandelen på Bryggen i Bergen. Gjelden representerte båndet mellom en handelsstue og kunden. Gjelden økte eller minket alt ...) |
(kategorier, gjør om intern lenke) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Nordfargjeld''' var et sentralt begrep i | '''[[Nordfargjeld]]''' var et sentralt begrep i [[Nordlandshandelen]] på [[Bryggen i Bergen]]. Gjelden representerte båndet mellom en [[handelsstue]] og kunden. Gjelden økte eller minket alt ettersom fisket var dårlig eller godt. I [[nordfarkladdene]] kan vi se hvordan hvert enkelt stevne øket eller minket gjelden, og i nordfaruttrekkene ser vi utviklingen over flere år. | ||
Det er lett å se seg blind på de tyngende sidene ved gjeldsbyrden, og gjeldsforholdet blir ofte fremstilt som en utnyttelse fra bergenskjøpmannens side. Men bildet er mer nyansert. Gjelden er først og fremst et forhold som knytter handelsmann og kunde til hverandre med plikter og rettigheter på begge sider. Den bandt på den ene side fiskeren til å handle kun med sin handelsmann, men den forpliktet også handelsmannen til å utstyre fiskeren med det han trengte av nødvendighetsvarer, enten den medbrakte fangsten dekket dette eller ikke. Det finnes eksempler på helt ensidige transaksjoner, der kun forbruksvarer er sendt nordover, uten at det er fraktet fisk til Bergen. Det er lite trolig at det lå noen forventning om at gjelden skulle nedbetales. Den er først og fremst en organisatorisk relasjon. | Det er lett å se seg blind på de tyngende sidene ved gjeldsbyrden, og gjeldsforholdet blir ofte fremstilt som en utnyttelse fra bergenskjøpmannens side. Men bildet er mer nyansert. Gjelden er først og fremst et forhold som knytter handelsmann og kunde til hverandre med plikter og rettigheter på begge sider. Den bandt på den ene side fiskeren til å handle kun med sin handelsmann, men den forpliktet også handelsmannen til å utstyre fiskeren med det han trengte av nødvendighetsvarer, enten den medbrakte fangsten dekket dette eller ikke. Det finnes eksempler på helt ensidige transaksjoner, der kun forbruksvarer er sendt nordover, uten at det er fraktet fisk til Bergen. Det er lite trolig at det lå noen forventning om at gjelden skulle nedbetales. Den er først og fremst en organisatorisk relasjon. | ||
Dersom en fisker ønsket å skifte handelsmann, måtte den nye overta gjelden, altså kjøpe ham ut. | Dersom en fisker ønsket å skifte handelsmann, måtte den nye overta gjelden, altså kjøpe ham ut. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* [http://www.oppslagsverket.no/byarkiv/copy%20of%20byarkivet.jsp?URL=%20/servlet/byarkiv.VisTemaord%3Ftemaord_id%3D490 Artikkel i Bergen Byarkiv sitt oppslagsverk oVe skrevet av Arne Skivenes] | * [http://www.oppslagsverket.no/byarkiv/copy%20of%20byarkivet.jsp?URL=%20/servlet/byarkiv.VisTemaord%3Ftemaord_id%3D490 Artikkel i Bergen Byarkiv sitt oppslagsverk oVe skrevet av Arne Skivenes] | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv Bergen Byarkiv] | * [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv Bergen Byarkiv] | ||
[[Kategori:Nord-Norge]] | |||
[[Kategori:Handel]] | |||
[[Kategori:Bergen kommune]] | |||
Sideversjonen fra 14. nov. 2013 kl. 16:03
Nordfargjeld var et sentralt begrep i Nordlandshandelen på Bryggen i Bergen. Gjelden representerte båndet mellom en handelsstue og kunden. Gjelden økte eller minket alt ettersom fisket var dårlig eller godt. I nordfarkladdene kan vi se hvordan hvert enkelt stevne øket eller minket gjelden, og i nordfaruttrekkene ser vi utviklingen over flere år. Det er lett å se seg blind på de tyngende sidene ved gjeldsbyrden, og gjeldsforholdet blir ofte fremstilt som en utnyttelse fra bergenskjøpmannens side. Men bildet er mer nyansert. Gjelden er først og fremst et forhold som knytter handelsmann og kunde til hverandre med plikter og rettigheter på begge sider. Den bandt på den ene side fiskeren til å handle kun med sin handelsmann, men den forpliktet også handelsmannen til å utstyre fiskeren med det han trengte av nødvendighetsvarer, enten den medbrakte fangsten dekket dette eller ikke. Det finnes eksempler på helt ensidige transaksjoner, der kun forbruksvarer er sendt nordover, uten at det er fraktet fisk til Bergen. Det er lite trolig at det lå noen forventning om at gjelden skulle nedbetales. Den er først og fremst en organisatorisk relasjon. Dersom en fisker ønsket å skifte handelsmann, måtte den nye overta gjelden, altså kjøpe ham ut. Den samlede nordfargjelden ble betraktet som et uttrykk for handelsstuens verdi. Det var vanlig at stuer ble solgt til 2/3 av verdien av nordfargjelden.
Arkivopplysninger om nordfargjeld
Opplysninger om nordfargjeld finnes i arkivene etter handelsmenn på Bryggen, først og fremst i nordfaruttrekk og nordfarkladder. Bergen Byarkiv oppbevarer slike arkiver, se artikkel om Nordlandshandel for liste.