Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Nordlands Tobaksfabrik i Harstad.jpg| Annonse for en av Harstad-fabrikkens forhandlere i Bodø.}} | {{thumb høyre|Nordlands Tobaksfabrik i Harstad.jpg| Annonse for en av Harstad-fabrikkens forhandlere i Bodø.}} | ||
Nordlands Tobaksfabrik ble etablert i [[Harstad]] [[1904]] av Henrik Keul, født 12. september 1870 i [[Bergen]],død i Harstad 1914. Han var av tysk avstamning, var utdannet i tobakksfaget og hadde familien med seg da han kom til Harstad. Kona het Elisabeth Johanne. Deres første boplass var på Hamnneset i huset som senere ble klokker [[Anders Kristiansen]]s gård. Keul hadde flere av Harstads kjente menn med seg i etableringen av fabrikken: Huseier Bjarne Aase, forretningsmann [[Elias Hoel]], agent [[Anton Nergaard]], skipper [[Søren Hartvigsen]] og agent [[Johan Mikkelsen]]. Keul var faglig leder mens Nergaard var styreformann. I noen kilder står Keul og Aase oppført som eiere. Fabrikken startet opp i Holm-gården på Larsneset (senere kjent som [[Bertheus J. Nilsen]]-gården og [[De 4 Roser]]-gården). Fabrikken beskjeftiget etter hvert seks-sju personer. | Nordlands Tobaksfabrik ble etablert i [[Harstad]] [[1904]] av Henrik Philip Keul, født 12. september 1870 i [[Bergen]],død i Harstad 1914. Han var av tysk avstamning, var utdannet i tobakksfaget og hadde familien med seg da han kom til Harstad. Kona het Elisabeth Johanne. Deres første boplass var på Hamnneset i huset som senere ble klokker [[Anders Kristiansen]]s gård. Keul hadde flere av Harstads kjente menn med seg i etableringen av fabrikken: Huseier Bjarne Aase, forretningsmann [[Elias Hoel]], agent [[Anton Nergaard]], skipper [[Søren Hartvigsen]] og agent [[Johan Mikkelsen]]. Keul var faglig leder mens Nergaard var styreformann. I noen kilder står Keul og Aase oppført som eiere. Fabrikken startet opp i Holm-gården på Larsneset (senere kjent som [[Bertheus J. Nilsen]]-gården og [[De 4 Roser]]-gården). Fabrikken beskjeftiget etter hvert seks-sju personer. | ||
Samtidig med Keul kom også en annen bergenser, Bjarne Aase, til Harstad og ble involvert i fabrikken. Han festet tomt av klokkereiendommen og oppførte i [[1907]] en gård som gikk under navnet [[Aase-gården]] og senere Telegrafafkompani-gården i [[Hvedings gate]]. På sørsiden av denne gården var det et enetasjes tilbygg, hvor tobakksfabrikken fikk sine lokaler. | Samtidig med Keul kom også en annen bergenser, Bjarne Aase, til Harstad og ble involvert i fabrikken. Han festet tomt av klokkereiendommen og oppførte i [[1907]] en gård som gikk under navnet [[Aase-gården]] og senere Telegrafafkompani-gården i [[Hvedings gate]]. På sørsiden av denne gården var det et enetasjes tilbygg, hvor tobakksfabrikken fikk sine lokaler. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Tygging av skråtobakk medførte at den brune tobakkssausen måtte ut av munnen etter hvert som man tygde. Dette «svineriet» ville ikke butikkeierne ha på gulvet, og det kom opp spyttbakker og plakater hvor folk ble oppfordret til ikke å spytte på gulvet. | Tygging av skråtobakk medførte at den brune tobakkssausen måtte ut av munnen etter hvert som man tygde. Dette «svineriet» ville ikke butikkeierne ha på gulvet, og det kom opp spyttbakker og plakater hvor folk ble oppfordret til ikke å spytte på gulvet. | ||
Da Første verdenskrig kom i [[1914]] ble det etter hvert slutt på råstofftilgangen. | Da Første verdenskrig kom i [[1914]] ble det etter hvert slutt på råstofftilgangen. Han ble imidlertid syk og døde dette året, og er gravlagt på Tofta gravlund. | ||
I [[1916]] solgte Bjarne Aase gården sin til redaktør og utgiver av [[Haalogaland]], [[Rasmus L. Eide]], og returnerte til hjembyen. Eide solgte gården videre allerede i [[1917]] til [[Harstad Telefonkompani]], som flyttet stasjonen fra Albert Ingebrigtsens gård i Hvedings gate. Senere ble telefonkompaniet overtatt av [[Televerket]]. | I [[1916]] solgte Bjarne Aase gården sin til redaktør og utgiver av [[Haalogaland]], [[Rasmus L. Eide]], og returnerte til hjembyen. Eide solgte gården videre allerede i [[1917]] til [[Harstad Telefonkompani]], som flyttet stasjonen fra Albert Ingebrigtsens gård i Hvedings gate. Senere ble telefonkompaniet overtatt av [[Televerket]]. | ||