Skribenter
15 705
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Telegrafverket Harstad 2.JPG|Aase-gården 1966. Den hadde et eneasjes tilbygg på sørsida hvor tobakksfabrikken holdt til.|Harstad tidende.}} | {{thumb høyre|Telegrafverket Harstad 2.JPG|Aase-gården 1966. Den hadde et eneasjes tilbygg på sørsida hvor tobakksfabrikken holdt til.|Harstad tidende.}} | ||
{{thumb høyre|Nordlands Tobaksfabrik i Harstad.jpg| Annonse for en av Harstad-fabrikkens forhandlere i Bodø.}} | {{thumb høyre|Nordlands Tobaksfabrik i Harstad.jpg| Annonse for en av Harstad-fabrikkens forhandlere i Bodø.}} | ||
Nordlands Tobaksfabrik ble etablert i [[Harstad]] [[1904]] av Henrik Philip Keul, født 12. september 1870 i [[Bergen]], død i Harstad 1914. Han var av tysk avstamning, var utdannet i tobakksfaget og hadde familien med seg da han kom til Harstad. Kona het Elisabeth Johanne. Deres første boplass var på Hamnneset i huset som senere ble klokker [[Anders Kristiansen]]s gård. Keul hadde flere av Harstads kjente menn med seg i etableringen av fabrikken: Huseier Andris Aase, forretningsmann [[Elias Hoel]], agent [[Anton Nergaard]], skipper [[Søren Hartvigsen]] og agent [[Johan Mikkelsen]]. Keul var faglig leder mens Nergaard var styreformann. I noen kilder står Keul og Aase oppført som eiere. Fabrikken startet opp i Torvet 7, Holm-gården på Larsneset (senere kjent som [[Bertheus J. Nilsen]]-gården og [[De 4 Roser]]-gården). Fabrikken beskjeftiget etter hvert seks-sju personer. | Nordlands Tobaksfabrik ble etablert i [[Harstad]] [[1904]] av Henrik Philip Keul, født 12. september 1870 i [[Bergen]], død i Harstad 1914. Han var av tysk avstamning, var utdannet i tobakksfaget og hadde familien med seg da han kom til Harstad. Kona het Elisabeth Johanne. Deres første boplass var på Hamnneset i huset som senere ble klokker [[Anders Kristiansen]]s gård. Keul hadde flere av Harstads kjente menn med seg i etableringen av fabrikken: Huseier [[Andris B. Aase]], forretningsmann [[Elias Hoel]], agent [[Anton Nergaard]], skipper [[Søren Hartvigsen]] og agent [[Johan Mikkelsen]]. Keul var faglig leder mens Nergaard var styreformann. I noen kilder står Keul og Aase oppført som eiere. Fabrikken startet opp i Torvet 7, Holm-gården på Larsneset (senere kjent som [[Bertheus J. Nilsen]]-gården og [[De 4 Roser]]-gården). Fabrikken beskjeftiget etter hvert seks-sju personer. | ||
Samtidig med Keul kom også | Samtidig med Keul kom også Ålesund-mannen [[Andris B. Aase]] til Harstad og ble involvert i fabrikken. Han festet tomt av klokkereiendommen og oppførte i [[1909]] en flott tre etasjes murgård som gikk under navnet [[Aase-gården]] og senere Telegrafafkompani-gården i krysset [[Asbjørn Selsbanes gate]]/[[Hvedings gate]]. På sørsiden av denne gården ble det i [[1911]] oppført et enetasjes tilbygg, hvor tobakksfabrikken fikk sine lokaler. | ||
Råstoffet til fabrikken kom fra Amerika til tollstasjonen i Harstad i store trefat (fustasjer). De var over en meter høye og hadde stor vidde. Tunge var de også slik at det var tre manns løft å få dem opp på hestevogna. Innholdet var sammenpressede tobakksblader. Ved bruk ble bladene sortert, beskåret, fuktet og kjørt gjennom en karvemaskin som ble drevet med håndkraft. Noe ble sortert til røyketobakk og noe til skråtobakk (tyggetobakk). Tobakken ble nå lagt i sausekaret. Sausen var en tynn, brun sirupsliknende masse som ble fagmessig bearbeidet av Keul selv. Etter en tid ble massen viderebehandlet og lagt ut på brett til tørking. Til slutt ble den ferdige tobakken pakket i 50 grams esker og solgt for 50 øre pr. eske. | Råstoffet til fabrikken kom fra Amerika til tollstasjonen i Harstad i store trefat (fustasjer). De var over en meter høye og hadde stor vidde. Tunge var de også slik at det var tre manns løft å få dem opp på hestevogna. Innholdet var sammenpressede tobakksblader. Ved bruk ble bladene sortert, beskåret, fuktet og kjørt gjennom en karvemaskin som ble drevet med håndkraft. Noe ble sortert til røyketobakk og noe til skråtobakk (tyggetobakk). Tobakken ble nå lagt i sausekaret. Sausen var en tynn, brun sirupsliknende masse som ble fagmessig bearbeidet av Keul selv. Etter en tid ble massen viderebehandlet og lagt ut på brett til tørking. Til slutt ble den ferdige tobakken pakket i 50 grams esker og solgt for 50 øre pr. eske. | ||