Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
retter lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(retter lenke) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Rundt 1970 hadde Nordlia fortsatt et klart bygdepreg. Husa og gardene lå spredt, og infrastrukturen var langt fra bymessig. Som før hadde de fleste sin egen brønn, og søpla måtte handteres på egen eiendom. I 1970 jobba imidlertid Nordlia AUL (AUF) for en kommunal søppelordning, mens foreldregenererasjonen i Arbeiderpartiet tok initiativ til at Nordlia skulle få vatn fra [[Skreia Vannverk]].<ref>Oppland Arbeiderblad, 29/1 og 5/3 1970. Initativtaker til vannverksvatnet var Ap-politikeren Torgeir Aspelund, som arrangerte møte om vannverkssaken hjemme hos seg. På møtet deltok bl.a. ordfører [[Johan Nygaard]], også han Ap, samt partifellene Fritjof Åser og [[Aasmund Ljønes]].</ref> | Rundt 1970 hadde Nordlia fortsatt et klart bygdepreg. Husa og gardene lå spredt, og infrastrukturen var langt fra bymessig. Som før hadde de fleste sin egen brønn, og søpla måtte handteres på egen eiendom. I 1970 jobba imidlertid Nordlia AUL (AUF) for en kommunal søppelordning, mens foreldregenererasjonen i Arbeiderpartiet tok initiativ til at Nordlia skulle få vatn fra [[Skreia Vannverk]].<ref>Oppland Arbeiderblad, 29/1 og 5/3 1970. Initativtaker til vannverksvatnet var Ap-politikeren Torgeir Aspelund, som arrangerte møte om vannverkssaken hjemme hos seg. På møtet deltok bl.a. ordfører [[Johan Nygaard (1915–1995)|Johan Nygaard]], også han Ap, samt partifellene Fritjof Åser og [[Aasmund Ljønes]].</ref> | ||
Tilknytningen til vannverket var nok en forutsetning for at det snart ble bygd noen små byggefelt. På 1970-tallet ble det solgt fra en del tomter fra bruka [[Engelia (Nordlia)|Engelia]], [[Bekkelund (Nordlia)|Bekkelund]] og [[Engelund (Kallrustadbakken)|Engelund]], som alle opprinnelig var del av matrikkelgarden Kallrustad. I tillegg ble det bygd en god del frittliggende villaer i nærheten av disse småfelta, blant annet på tomter fra [[Dælin (Kraby-Dælin)|Dælin]] i [[Askjumgutua]]. Sjølve tettstedet - etter SSBs kriterier - oppsto imidlertid ikke før på 1980-tallet, da de større boligfelta [[Kallrustadskauen]] og [[Asgardsfeltet]] ble bygd. | Tilknytningen til vannverket var nok en forutsetning for at det snart ble bygd noen små byggefelt. På 1970-tallet ble det solgt fra en del tomter fra bruka [[Engelia (Nordlia)|Engelia]], [[Bekkelund (Nordlia)|Bekkelund]] og [[Engelund (Kallrustadbakken)|Engelund]], som alle opprinnelig var del av matrikkelgarden Kallrustad. I tillegg ble det bygd en god del frittliggende villaer i nærheten av disse småfelta, blant annet på tomter fra [[Dælin (Kraby-Dælin)|Dælin]] i [[Askjumgutua]]. Sjølve tettstedet - etter SSBs kriterier - oppsto imidlertid ikke før på 1980-tallet, da de større boligfelta [[Kallrustadskauen]] og [[Asgardsfeltet]] ble bygd. | ||