Veiledere, Administratorer
172 715
redigeringer
Nordlia kirke: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Nordlia kirke]]''' (''Nordlikjørkja'') er ei [[langkirke]] fra [[1901]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune|Østre Toten]], [[Oppland]] fylke, med adresse [[Kjørkjevegen (Nordlia)|Kjørkjevegen]]. Nordli-kirka hadde fra starten status som kapell, men i 1996 ble den ei fullverdig soknekirke. Nordlia og [[Kapp kirke|Kapp menigheter]] utgjør [[Kapp og Nordlien sokn]]. | '''[[Nordlia kirke]]''' (''Nordlikjørkja'') er ei [[langkirke]] fra [[1901]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune|Østre Toten]], [[Oppland]] fylke, med adresse [[Kjørkjevegen (Nordlia)|Kjørkjevegen]]. Nordli-kirka hadde fra starten status som kapell, men i 1996 ble den ei fullverdig soknekirke. Nordlia og [[Kapp kirke|Kapp menigheter]] utgjør [[Kapp og Nordlien sokn]]. | ||
Byggverket er i tømmer og har 232 plasser. Med sitt utvendige tårn på den nordre langveggen har kirka et karakteristisk utseende. Bygget er oppført på tomt fra garden [[Breili]], inntil den gamle kongsvegen til [[Trondheim]]. Altertavla er malt av [[Eivind Nielsen]], som tilbrakte somrene i Nordlia. Ved kirka er det også kirkegard og kirkestue. I 1908 ble det oppført kirkestaller øverst på vangen, men disse er revet. | Byggverket er i tømmer og har 232 plasser. Med sitt utvendige tårn på den nordre langveggen har kirka et karakteristisk utseende. Bygget, som er tegna av [[Johan Meyer]], er oppført på tomt fra garden [[Breili]], inntil den gamle kongsvegen til [[Trondheim]]. Altertavla er malt av [[Eivind Nielsen]], som tilbrakte somrene i Nordlia. Ved kirka er det også kirkegard og kirkestue. I 1908 ble det oppført kirkestaller øverst på vangen, men disse er revet. | ||
Til kirka sogner mesteparten av bygdelaget Nordlia, men en del av de større gardene i gamle [[Bjørnsgård skole]]krets har beholdt sitt | Til kirka sogner mesteparten av bygdelaget Nordlia, men en del av de større gardene i gamle [[Bjørnsgård skole]]krets har beholdt familiegravstedet sitt på [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirkegard]].</onlyinclude> Før Nordlia kirke ble bygd, sogna befolkningen i Nordlia til Hoff kirke. I [[middelalderen]] var det imidlertid ei [[Fjell kirke (Østre Toten)|kirke på garden Fjell]], rundt to kilometer sørvest for det nåværende kirkestedet i Nordlia. | ||
== Bygginga == | == Bygginga == | ||
{{thumb|Nordlia kirke 2011.jpg|Kirka i 2011, sett fra sør.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]}} | |||
Kirkebygningen ble for en stor del oppført på dugnad og med private midler fra lokalbefolkningen i [[Nordlia]]. Initiativtaker og viktigste bidragsyter var [[Peter Sigvart Annekstad]], gardbruker på [[Steinsli (Nordlia)|Steinsli]]. Hans viktigste motiv for å få reist ei kirke i Nordlia var den lange vegen til | Kirkebygningen ble for en stor del oppført på dugnad og med private midler fra lokalbefolkningen i [[Nordlia]]. Initiativtaker og viktigste bidragsyter var [[Peter Sigvart Annekstad]], gardbruker på [[Steinsli (Nordlia)|Steinsli]]. Hans viktigste motiv for å få reist ei kirke i Nordlia var den lange vegen til Hoff kirke. De fleste nordlingene hadde 10-15 kilometer til kirka. | ||
Annekstad tok initiativ til byggeprosjektet under et [[Kjeldearkiv:Misjonsmøtet på Steinsli i 1897|misjonsmøte på Steinsli i januar 1897]]. | Annekstad tok initiativ til byggeprosjektet under et [[Kjeldearkiv:Misjonsmøtet på Steinsli i 1897|misjonsmøte på Steinsli i januar 1897]]. | ||
Tidspunktet var ikke tilfeldig. I [[Totenvika]] hadde det akkurat blitt innnvia ei kirke. Nordlingene sammenlikna seg med vikværingene, og mente det var rimelig at også de skulle ha sin egen kirke.</onlyinclude> I siste halvdel av 1800-tallet hadde også gardbrukerne i Nordlia gått sammen om mange fellestiltak, som brenneri, treskelag og ideelle foreninger. Det ble skapt en Nordlia-identitet, og folk hadde blitt vant til dugnad for bygdelagsfellesskapet. | Tidspunktet var ikke tilfeldig. I [[Totenvika]] hadde det akkurat blitt innnvia ei kirke. Nordlingene sammenlikna seg med vikværingene, og mente det var rimelig at også de skulle ha sin egen kirke.</onlyinclude> I siste halvdel av 1800-tallet hadde også gardbrukerne i Nordlia gått sammen om mange fellestiltak, som brenneri, treskelag og ideelle foreninger. Det ble skapt en Nordlia-identitet, og folk hadde blitt vant til dugnad for bygdelagsfellesskapet. | ||
Det ble valgt en byggekomite bestående av seks solide gardbrukere, nemlig [[Ole Christian Haug]] (formann), [[Ludvig Olsen-Breilid]], [[Peder C. Blikseth]], [[Nils | Det ble valgt en byggekomite bestående av seks solide gardbrukere, nemlig [[Ole Christian Haug]] (formann), [[Ludvig Olsen-Breilid]], [[Peder C. Blikseth]], [[Nils Faukald]], Peter Annekstad og Johannes Amundrustad. Noen av komitemedlemmene kan dessuten ha pekt seg på grunn av håndverkskunnskapene sine, som smeden Nils Fauchald og den snekkerkyndige Johannes Amundrustad. | ||
Etter ca. fire års byggetid ble kirka i Nordlia høgtidelig innvia 18. januar 1901. Til stede var 300-400 personer, byggekomiteen, ordfører [[Adolf Rogneby]], alle prostiets prester og biskop [[Arnoldus Hille (1829-1919)]]. Etterpå var en engere krets invitert til festmiddag på garden [[Amundrustad]], som byggekomitemedlem [[Johannes Amundrustad (1841-1920)|Johannes Amundrustad]] eide. | Etter ca. fire års byggetid ble kirka i Nordlia høgtidelig innvia 18. januar 1901. Til stede var 300-400 personer, byggekomiteen, ordfører [[Adolf Rogneby]], alle prostiets prester og biskop [[Arnoldus Hille (1829-1919)]]. Etterpå var en engere krets invitert til festmiddag på garden [[Amundrustad]], som byggekomitemedlem [[Johannes Amundrustad (1841-1920)|Johannes Amundrustad]] eide. | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
== Klokkere/kirkesangere == | == Klokkere/kirkesangere == | ||
{{thumb høyre|Helge Bekkelund ringer.jpg|Helge Bekkelund i klokketårnet.|Familiealbum}} | |||
*[[Ole Jakob Berg]] (ca. 1901-17) | *[[Ole Jakob Berg]] (ca. 1901-17) | ||
*[[Christian Seierstad]] (ca. 1917-55?) | *[[Christian Seierstad]] (ca. 1917-55?) | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
== Kirketjenere/gravere/ringere == | == Kirketjenere/gravere/ringere == | ||
*Ole Christian | *[[Ole Christian Bekkelund]] (1901-?) | ||
*Helge Bekkelund (til | *Kasper Sæther | ||
*Oddvar Spanien ( | *[[Helge Bekkelund]] (til 1979?) | ||
*Oddvar Spanien (1979-99) | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Moe, Rune Anders: «Kirketjenere i flere generasjoner», i årboka [[Totn]] 2004, s. 144. | |||
* [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond. 2007. «Kirkebygging og anna samfunnsbygging.» Nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001] | * [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond. 2007. «Kirkebygging og anna samfunnsbygging.» Nettutgave av hovedoppgave i historie, UiO 2001] | ||
*[http://kirkeniøstretoten.no/index.php/9-nyheter/391-christina-grevbo-blir-ny-sokneprest-i-kapp-og-nordlien Østre Toten kirkelige fellesråds hjemmeside: «Christina Grevbo blir ny sokneprest i Kapp og Nordlien» (publisert 20. mai 2013).] | *[http://kirkeniøstretoten.no/index.php/9-nyheter/391-christina-grevbo-blir-ny-sokneprest-i-kapp-og-nordlien Østre Toten kirkelige fellesråds hjemmeside: «Christina Grevbo blir ny sokneprest i Kapp og Nordlien» (publisert 20. mai 2013).] | ||