Nordmøre Historielag

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Nordmøre historielag på Nordmøre vart skipa i 1920. Laget gjev ut Årbok for Nordmøre. HUSK LOGO.

RÅTEKST

Kulisteinen fra Smøla som vår logo. Jeg får ikke til å sende den på e-post, så jeg skal sende den til dere pr. post. Forøvrig vises den på vår heimeside – www.nordmorehistorielag.no

Del 1: Organisasjon 1. Lagets navn: Nordmøre Historielag 2. Eventuelle tidligere navn: Opprinnelig «Nordmør Historielag» fra starten i 1920 og fram trolig til 1940. Årbok 1938 skriver Nordmør Historielag – årbok 1940 skriver Nordmøre Historielag. Protokollen brant under bombinga av byen i 1940. 3. Stiftelsesår/dato: 1920 – 26.05. 4. Lagets ledere, fra oppstart til nå: Anders Todal 1920 - 1922 Olaf Yderstad 1923- 1928 Nils Megaard 1929 – 1932 Olaf Yderstad 1933 – 1942 Ivar Tollan 1943 – 1948 Peder Todal 1949 – 1953 Kristian M. Williamsen 1954 – 1962 Egil Husby 1963 – 1977 Einar Lystad 1978 – 1983 Aslaug Husby Lund 1984 Einar Johnsen 1985 – 1988 Kristen Fugelsnes 1989- 1991 Jan H. Leithe 1992 – 2005 Jakob Arne Dahlen 2006 – 2008 Rolf Kulbotten 2009 – 2012 Jakob Arne Dahlen 2013 Sverre Jansen 2014 sitter fortsatt.

5. Andre viktige personer, samt begrunnelse: Alle formenn har lagt ned utrolig mye arbeide for laget, men hver enkelt nemnes ikke her. Likevel vil jeg vise til at 4 formenn satt tilsammen i 54 år: Olaf Yderstad, 16 år, Kristian M. Williamsen, 9 år, Egil Husby, 15 år og Jan H. Leithe, 13 ½ år. Martinus F. Glærum, Kristiansund, var kasserer i Nordmøre Historielag fra 1923 til og med 1965. Han gikk inn som en del av styret og i arbeidsutvalget som de første 20 åra styrte laget. Han var den som hadde oversikt over medlemmene og satt i styret i 42 år! Bokhandler Henrik Sverdrup, Kristiansund, var knytta til styret fra 1950 av. Var med i boknemnda i mange år og er ellers kjent som den drivende kraft i innsamling av dokumenter og bilder vedr. okkupasjonen i Krsund – som en egen komité arbeidet med på 1970 tallet, der han var leder. Dette arbeidet utgjør det vi kaller for «Krigsarkivet». For dette arbeidet fikk Henrik Sverdrup lagets hederspris – «Kuliprisen», for 1993. Aslaug Husby Lund var formann i bare 1 år (1984), men var den første og eneste kvinnelige leder. Hun har sittet i styret fra 1979, som varaleder i flere år, seinere styremedlem fram til 1995. Samtidig var hun redaktør/medredaktør av årboka fra 1979 sammen med andre fram til og med årboka for 2005. Hun blei utnemnt til æresmedlem på årsmøtet i 2005.

6. Formålsparagraf/målsetting: § 1 i lovene gir uttrykk for målsettinga: «Nordmøre Historielag har til formål å vekke og halde oppe sansen for bygde-. By- og ættehistorie. Det vil arbeide for å skape interesse for – og auke kjennskapen til nordmørs åndskultur, folkemål og folkeminne. I samarbeid med museum og andre samlinar på Nordmøre skal det gjerast opptak til vern om kulturminne, og gi hjelp og rettleiing til samarbeid og vitskaplig gransking av folkelivet i by og bygd.» Lovene er under revisjon. 7. Eventuelle tidligere formålsparagrafer: Trolig ikke. 8. Medlemstall: I 2019 er det på 430 medlemmer. 9. Utviklingen av medlemstall: Medlemstallet har variert – fra over 200 på 1920 – tallet, rundt 300 på 1930 – tallet og opp mot 550 – 600 på 1980 og 1990 – tallet. Tallet holdt seg på dette nivået fram til 2010. Etter det har vi gått meir grundig gjennom medlemsregisteret og de siste åra har det ligget mellom 400 – 450. 10. Annen relevant informasjon (endringer i organisasjonen, perioder med inaktivitet etc.): Laget har i de fleste år bare avholdt årsmøter – unntaksvis andre møter enten aleine eller samme med en annen beslekta organisasjon. Jan H. Leithes Minnefond. Fra 2006 har styret disponert et fond – Jan H. Leithes Minnefond, der statuttene går ut på at 50 % overskottet skal brukes til å støtte lokalhistorisk arbeide på Nordmøre. Fondet skulle ikke brukes til virksomhet som var vanlig for laget. Styret har søkt om midler til å drive virksomhet historielaget ikke har drevet med tidligere – som åpne foredragsmøter, utvikle heimeside m.m. og har derfor vært i stand til å drive med utadvent virksomhet som aldri før. De siste 2 åra har laget arrangert rundt 20 åpne møter – med fra 40 – 70 personer tilstede. Minnefondet har fått et stort antall søknader om støtte til særlig bokprosjekt, men også enkelte praktiske prosjekt. De fleste søknader har fått støtte – den største var på 50.000 kr. – de fleste rundt 10 -15.000 kr. Fondet har delt ut midler fra og med 2012. Kuliprisen. Årsmøtet 05.04.1986 vedtok at det skulle opprettes en pris med namn «Kuliprisen». Denne prisen deler Nordmøre Historielag ut til enkeltpersoner, foreninger, lag o.l. , som har utført et verdifullt lokalhistorisk arbeide på Nordmøre. Prisen er en miniaturform av Kulisteinen med runeinnskrifter, med sokkel av tre, påsatt messingplate for inskripsjon og med prisen følger et spesielt diplom. Årsmøtet vedtok at den kunne deles ut på årsmøtet i 1987. Den første som fikk prisen var dikter og bygdebokforfatter Hans Hyldbakk fra Surnadal. Åpne temamøter. Styret vedtok hausten 2014 at det skulle arrangeres åpne medlemsmøter/temamøter. Det første blei holdt 22. nov. 2014. Det blei vellykka og i 2015 arrangerte vi 4 slike møter. Fra 2016 og fram til i dag (20.11.19) har vi arrangert rundt 30 åpne møter med fra 30 – 70 personer tilstede. Del 2: Lagets arbeid Svar gjerne utfyllende på disse punktene 11. Hva har vært hovedaktiviteten til laget?: Å same stoff og utgi lagets årbok, som er kommet ut hvert år etter starten i 1920! Å arrangere åpne møter med lokalhistoriske tema. (etter 2014) Samarbeide med andre lokalhistoriske lag på Nordmøre samt Nordmøre Museum. Å få transkribert et manus fra 1700 – tallet - «Nordmørsbeskrivelse» av prestene Kempe/Bull, som stort sett er ferdig oversatt og vil bli lagt ut på heimesidene våre. Samle lokalhistorisk litteratur i eget arkiv. Samle materiell til et eget krigsarkiv, som blei avslutta 1979. 12. Hvilke publikasjoner har laget utgitt?: Ser vi på publikasjoner fra starten, har vi følgende oversikt: Årbok for Nordmøre (historielag) I en periode 1981 – 1994 utgitt sammen med Nordmøre Museum. Aslaug Lund m/fl: Hefte om bombing/brann av Kristiansund 1940. Kolbjørn Botten m/fl. «Valsøyfjordminner» - bilder og tekst. 1986 Hans Olav Brevig og Ole Stokke: «Fredsjubel 1945» bilder m/tekst 1994 Egil Husby: «En oplevelsens festlabyrint». Om Grand hotell. Kr.sund 1996 Hans Olav Brevig. «Unionsoppløsninga 1905»/»Kongekroning 1906». 2005 Nordmørskalendere: 1987 Kommunikasjoner 1988 Jakt og fiske 1989 Undervisning og skole 1990 Nordmøringer på nøytralitetsvakt og i krig 1991 Husmenn og husmannsplasser 1992 Kommunalt folkestyre på Nordmøre 1994 Kommunevåpen på Nordmøre I samarbeide med Nordmøre Museum har vi gitt ut 4 bøker i kildeskriftserie: F. W. Thue Om Christiansunds Kjøbstæd. Ludvig Daae Bidrag til Christiansunds Historie indtil 1814 Ole A. Furu Krambugutten som ble finansminister – sunndalingen Ole A,¨. Furus livserindringer. Jakob Christiian Tokle «Dagbok 1827 - 1838»

13. Har/drifter laget digitale ressurser? (Bildesamlinger på nett, wikier e.l.):

Eksterne lenkjer

Nettsidene til historielaget