276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
(Fylkes- og kommunereforma) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] | | kommune = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Akershus fylke|Akershus]] | ||
| gnr = 77 | | gnr = 77 | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1 | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
Image:Johan Andreas Holmsen 1883-1935 (Johan).JPG|Johan Andreas Holmsen 1883-1935 (Johan). | Image:Johan Andreas Holmsen 1883-1935 (Johan).JPG|Johan Andreas Holmsen 1883-1935 (Johan). | ||
Image:Holmsen familievåpen.JPG|Familien Holmsens familievåpen. | Image:Holmsen familievåpen.JPG|Familien Holmsens familievåpen. | ||
Image:Stalsberg og Gislebakken.png|Kartskisse fra 1950 der veisystemet fra 1850 er lagt inn med grønt. Planketrafikken mot Gamle Strømsvei gikk opp Gislebakken. Det måtte anlegges bomvokterstue da Hovedjernbanen kom i 1852-54. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 46: | Linje 47: | ||
* Den første av slekten var Ole Holmsen, som overtok gården i [[1815]]. Han var født på Tukkebøl gård i [[Enebakk]] 1785 og døde på Stalsberg 1842. Han var gift med Marie Balnes. | * Den første av slekten var Ole Holmsen, som overtok gården i [[1815]]. Han var født på Tukkebøl gård i [[Enebakk]] 1785 og døde på Stalsberg 1842. Han var gift med Marie Balnes. | ||
* Holm Holmsen (1805-1874) overtok etter sin far, Ole Holmsen i [[1834]]. Han eide også Nordby gård i Lørenskog og [[Lørenskog kirke]]. Kirken ble kjøpt av hans svigerfar Paul Schjørn i [[1827]] for 300 [[Spd.]] Den ble solgt til kommunen [[1856]] for 1100 Spd. (1 [[Speciedaler]] ble vekslet med 4 kroner da kroner og øre ble innført i [[1875]].) Holm Holmsen var fullmektig og bestyrer av godseier Lars Ingiers (1760-1828) bruk og eiendommer. Han var gift med Theodore Dorthea Schjørn fra gården [[Tomt (Skedsmo)|Tomt]] i Skedsmo. 12 år etter hennes død ble han gift med Bolette Sørum, fra [[Sørum (gardsnavn)|Sørum gård]] i Skedsmo. Gjestfriheten på Stalsberg var kjent vidt omkring, og familiens venneskare var stor. Holm Holmsen var meget godt ansett og avholdt for sitt lyse vesen og gode hjertelag. | * Holm Holmsen (1805-1874) overtok etter sin far, Ole Holmsen i [[1834]]. Han eide også Nordby gård i Lørenskog og [[Lørenskog kirke]]. Kirken ble kjøpt av hans svigerfar Paul Schjørn i [[1827]] for 300 [[Spd.]] Den ble solgt til kommunen [[1856]] for 1100 Spd. (1 [[Speciedaler]] ble vekslet med 4 kroner da kroner og øre ble innført i [[1875]].) Holm Holmsen var fullmektig og bestyrer av godseier Lars Ingiers (1760-1828) bruk og eiendommer. Han var gift med [[Theodore Dorthea Schjørn]] fra gården [[Tomt (Skedsmo)|Tomt]] i Skedsmo. 12 år etter hennes død ble han gift med Bolette Sørum, fra [[Sørum (gardsnavn)|Sørum gård]] i Skedsmo. Gjestfriheten på Stalsberg var kjent vidt omkring, og familiens venneskare var stor. Holm Holmsen var meget godt ansett og avholdt for sitt lyse vesen og gode hjertelag. Holm og Theodore Dorthea Holmsens datter [[Pauline Lovise Holmsen]] (1836–1903) var gift med industrigründeren og brukseieren [[Holm Jølsen]] på Eikeberg i [[Enebakk]]. | ||
* Johan Andreas Holmsen (1843-1921, kalt Andreas) overtok i [[1874]] etter sin far, Holm Holmsen. Han kalte seg gårdbruker. Gift med Anna Karine Ryen. En meget benyttet kommunemann, stifter av [[Skedsmo Skytterlag]] og formann i direksjonen i [[Skedsmo Sparebank]]. En avholdt mann med stort hjertelag. Han eide Nordre og Søndre Stalsberg og Nordby gård i Lørenskog. | * Johan Andreas Holmsen (1843-1921, kalt Andreas) overtok i [[1874]] etter sin far, Holm Holmsen. Han kalte seg gårdbruker. Gift med Anna Karine Ryen. En meget benyttet kommunemann, stifter av [[Skedsmo Skytterlag]] og formann i direksjonen i [[Skedsmo Sparebank]]. En avholdt mann med stort hjertelag. Han eide Nordre og Søndre Stalsberg og Nordby gård i Lørenskog. | ||
| Linje 52: | Linje 53: | ||
* Johan Andreas Holmsen (1883-1935, kalt Johan) overtok i [[1923]] etter sin far, Johan Andreas Holmsen. Han kalte seg også gårdbruker. [[Sem landbruksskole]]. Utdannet gartner ved Fritzøe Planteskole ved [[Larvik]]. | * Johan Andreas Holmsen (1883-1935, kalt Johan) overtok i [[1923]] etter sin far, Johan Andreas Holmsen. Han kalte seg også gårdbruker. [[Sem landbruksskole]]. Utdannet gartner ved Fritzøe Planteskole ved [[Larvik]]. | ||
* | * [[Anne Marie Holmsen]] (kalt Maja) og Arvid Ryen Holmsen overtok i [[1938]] etter sin bror Johan Andreas Holmsen. Anne Marie var husbestyrer for sine brødre. Maja var utdannet i husstell og håndarbeid. Hun var en tid hjelpelærer ved frøken Mauruds Husholdningsskole «Ersgård» i [[Lillehammer]]. Hun var også utdannet i veving hos frøken Qviller i [[Lillestrøm]]. Fra 1923 til 1926 satt hun som den første kvinne som representant i Skedsmo herredsstyre. | ||
* Johan-Andreas Holmsen (1928-) overtok i 1953 etter sin tante Anne Marie Holmsen. Han | * Johan-Andreas Holmsen (1928-2020) overtok gården i 1953 etter sin tante Anne Marie Holmsen. (Opprinnelig hadde han arvet gården etter sin onkel Johan Andreas, men var ved hans død bare en liten gutt.) Han var gift med Kira Marianna Holmsen (Dalders), (1932-2019), født i Riga. Johan-Andreas var agronom- og lærerutdannet. Kira var utdannet i modellsøm. De la begge ned enormt mye arbeid på Stalsberg for å få stedet i den stand det er i dag (2018). | ||
* I [[1995]] overtok søsknene Nina Margrethe Holmsen (1959-) og Ole-Andreas Holmsen (1955-) etter sin far Johan-Andreas Holmsen. Nina er utdannet grafisk | * I [[1995]] overtok søsknene Nina Margrethe Holmsen (1959-) og Ole-Andreas Holmsen (1955-) etter sin far Johan-Andreas Holmsen. Nina er utdannet grafisk designer, Ole-Andreas er utdannet logoped. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
| Linje 76: | Linje 77: | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
*[[Biskop Eysteins jordebok]]. {{ | *[[Biskop Eysteins jordebok]]. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010111706084}}. | ||
*[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen''. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007. | *[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen''. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007. | ||
*[[Håkon Håkonssons saga]] | *[[Håkon Håkonssons saga]] | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Bind II. Oslo 1950. {{ | *[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Bind II. Oslo 1950. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | ||
*[[Rygh, Oluf]]: «Skedsmo Sogn». I: ''Norske Gaardnavne''. Kristiania 1899. {{ | *[[Rygh, Oluf]]: «Skedsmo Sogn». I: ''Norske Gaardnavne''. Kristiania 1899. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}. | ||
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. | *Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. | ||
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009. | *Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009. | ||
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008. | *Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008. | ||
*Sørheim, Thor: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo kommune 1976. {{ | *Sørheim, Thor: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo kommune 1976. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014010808037}}. | ||
[[Kategori: Strømmen]] | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Strømmen]] | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | [[Kategori:Skedsmo]] | ||