Nordre Stalsberg (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

m
småtteri
(Onlyinclude, kategori, lenker)
m (småtteri)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>Stalsberg ble rundt år [[1800]] delt i [[Nordre Stalsberg]] og [[Søndre Stalsberg]]. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i Haakon Haakonsons saga [[1217]]-[[1263]] og i biskop Eysteins jordebok fra [[1293]]-[[1340]]. Andre merkeår finnes i værhanen fra [[1632]] på stabburet og innskriften [[1716]] på minnesteinen etter svenskekongen [[Karl XII]] som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.</onlyinclude>
<onlyinclude>Stalsberg ble rundt år [[1800]] delt i [[Nordre Stalsberg]] og [[Søndre Stalsberg]]. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i Haakon Haakonsons saga [[1217]]-[[1263]] og i [[biskop Eysteins jordebok]] fra [[1293]]-[[1340]]. Andre merkeår finnes i værhanen fra [[1632]] på stabburet og innskriften [[1716]] på minnesteinen etter svenskekongen [[Karl XII]] som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.</onlyinclude>




Linje 12: Linje 12:
</gallery>
</gallery>


Om navnet Stalsberg uttaler professor [[Oluf Rygh]] i sitt verk «[[Norske Gaardnavne]]»: Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i [[Biskop Eysteins jordebok]], således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I [[1578]] Stantzberre, [[1594]] Stadtzberg 1/1 gård, [[1617]] Stadzberg, [[1666]] Staltzberig og [[1723]] Stalsberg.
Om navnet Stalsberg uttaler professor [[Oluf Rygh]] i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'': Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i [[Biskop Eysteins jordebok]], således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I [[1578]] Stantzberre, [[1594]] Stadtzberg 1/1 gård, [[1617]] Stadzberg, [[1666]] Staltzberig og [[1723]] Stalsberg.


Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til [[Losby]], grensen fulgte elvene [[Nitelva]], [[Sagelva]] og [[Losbyelva]]. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i [[Strømmen]]. Også fossefallet på [[Fjellhamar]] tilhørte gården, og allerede på [[1500]]-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her.  
Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til [[Losby]], grensen fulgte elvene [[Nitelva]], [[Sagelva]] og [[Losbyelva]]. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i [[Strømmen]]. Også fossefallet på [[Fjellhamar]] tilhørte gården, og allerede på [[1500]]-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her.  
Linje 23: Linje 23:


Da [[Sagdalen stoppested]]  ble anlagt i [[1938]], var Stalsberg ett av navnene som ble foreslått. De andre forslagene var Sagdal, Gisledal, Gisle og Seglen.
Da [[Sagdalen stoppested]]  ble anlagt i [[1938]], var Stalsberg ett av navnene som ble foreslått. De andre forslagene var Sagdal, Gisledal, Gisle og Seglen.


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer